Avansert søk

155 treff

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammelengelsk og lavtysk; fra latin moneta ‘mynt(verksted)'

Betydning og bruk

  1. stemplet metallstykke som brukes til betaling
    Eksempel
    • samle på mynter;
    • prege mynt
  2. side av en mynt som viser verdien;
  3. Eksempel
    • gangbar mynt;
    • betale med klingende mynt;
    • mynt, mål og vekt;
    • utenlandsk mynt
  4. sted der det blir laget mynter

Faste uttrykk

  • gi igjen med samme mynt
    gi igjen med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • slå mynt på
    tjene på eller ha fordel av noe
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg flere velgere
  • svare med samme mynt
    svare med de samme midlene som blir brukt mot en selv;
    gi svar på tiltale

mynte 2

verb

Opphav

av mynt

Betydning og bruk

lage mynter
Eksempel
  • mynte ut kobber til femører

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (mynter)
  • være myntet på
    være beregnet på;
    være bestemt for
    • jeg skjønte at de ordene var myntet på meg

kaste mynt og krone

Betydning og bruk

avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp;
Se: krone, mynt

tjuekroner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tjuekroning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tjuekronemynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tjuekrone

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

mynt verdt 20 kroner;

tiøring

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);

tiøre

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (1

Betydning og bruk

om eldre forhold: mynt som er verdt ti øre (2, 1);

sølvmynt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en gammel, gresk sølvmynt
  2. sølvfarget mynt

Nynorskordboka 79 oppslagsord

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

  1. stempla metallstykke som blir brukt til betaling
    Døme
    • samle på myntar;
    • prege mynt
  2. side av ein mynt (1) som viser verdien;
  3. Døme
    • gangbar mynt;
    • betale med klingande mynt;
    • vere fri for mynt;
    • norsk mynt
  4. stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

  • gje att med same mynt
    gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale
  • kaste mynt og krone
    avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
  • slå mynt på
    tene på eller ha fordel av noko
    • partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
  • svare med same mynt
    svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
    gje svar på tiltale

mynte 2

mynta

verb

Opphav

av mynt

Tyding og bruk

lage myntar
Døme
  • mynte ut kopar til femøringar

Faste uttrykk

  • mynte om
    prege om (myntar)
  • vere mynta på
    sikte til;
    vere bestemd for
    • eg skjøna at dei orda var mynta på meg

tjuekroning

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt verd 20 kroner;

tjuekronemynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt verd 20 kroner;

tjuekrone

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

mynt verd 20 kroner;

tjuekronar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mynt verd 20 kroner;

tiøring

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd ti øre (2, 1);

tiøre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: mynt som er verd ti øre (2, 1);

sølvmynt, sylvmynt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein gammal, romersk sølvmynt
  2. sølvfarga mynt

omskrift

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør skrift (1

Tyding og bruk

  1. noko som er skrive om att og endra
  2. skrift kringom kanten på mynt eller liknande