Bokmålsordboka
toøring
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toøring | toøringen | toøringer | toøringene |
Betydning og bruk
om eldre forhold: mynt som er verdt to øre (2, 1);
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en toøring | toøringen | toøringer | toøringene |