Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
26 treff
Bokmålsordboka
11
oppslagsord
munnfull
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
så mye mat
eller
drikke som en kan ta i munnen på én gang
Eksempel
ta en munnfull av maten
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Betydning og bruk
leppene og åpningen mellom dem
;
munnhule
,
gap
(
2
II
, 1)
,
kjeft
(1)
Eksempel
ha liten
munn
;
sove med åpen
munn
;
snakke med mat i
munnen
;
få et stramt drag om
munnen
munn
(1)
som taleorgan
Eksempel
hold
munn
!
være grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakket i munnen på hverandre
;
det ordet vil jeg ikke ta i min munn
;
munnen står ikke på henne
person som en livnærer
Eksempel
ha mange
munner
å mette
munnfull
åpning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
han hevet aldri stemmen eller brukte munn
gå fra munn til munn
bli fortalt fra den ene til den andre
lage munnen etter matsekken
ikke forbruke mer enn en har råd til
;
sette tæring etter næring
legge ordene i munnen på noen
påvirke noen til å svare slik en ønsker
lese på munnen
forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
leve fra hånd til munn
leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikke få fram et ord
slå seg selv på munnen
motsi seg selv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å tie
stor i munnen
skrytende, brautende
han hadde vært litt for stor i munnen før valget
ta bladet fra munnen
snakke rett ut
;
si klart ifra
ta munnen for full
love mer enn en kan holde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside
bit
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bite
Betydning og bruk
munnfull
Eksempel
jeg kunne ikke få ned en eneste
bit
del
(2)
,
stykke
(
1
I
, 1)
Eksempel
glasset gikk i tusen
biter
særlig i bestemt form: del av et større hele
Eksempel
jeg må ha hjelp til den biten
Faste uttrykk
bit for bit
den ene delen etter den andre
;
stykke for stykke
fienden erobret landet
bit
for
bit
rubbel og bit
absolutt alt
;
rubb og stubb
de tapte rubbel og bit
Artikkelside
svelg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
svelge
Betydning og bruk
munnfull med drikke som en svelger på én gang
;
slurk
Eksempel
en svelg kaffe
Artikkelside
sup
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
súpr
;
av
supe
(
2
II)
Betydning og bruk
munnfull med drikke
;
slurk
(1)
Eksempel
ta seg en
sup
brennevin
Artikkelside
snaps
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
tysk
‘munnfull, slurk’
;
beslektet
med
snappe
Betydning og bruk
dram
Eksempel
drikke øl og
snaps
Artikkelside
slurk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
munnfull med drikke som en svelger på én gang
;
sup
,
svelg
(
1
I)
Eksempel
ta seg en
slurk
av flaska
skvett
(
1
I
, 2)
med drikke
Eksempel
tømme i seg siste slurken
Artikkelside
-full
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mengde som kan rommes av det som førsteleddet angir
;
i ord som
håndfull
og
munnfull
Artikkelside
jafs
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
jafse
Betydning og bruk
munnfull
,
glefs
Eksempel
hunden tok kjøttstykket i en
jafs
i overført betydning
: stor bit, stort stykke
Eksempel
den nye veien tok en bra
jafs
av eiendommen
Artikkelside
bete
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
biti
;
av
bite
Betydning og bruk
bit
(
2
II)
,
munnfull
Eksempel
en bete av brødskiva
tverrbjelke som går fra den ene langveggen til den andre (i laftehus)
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
munnfull
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
så mykje mat
eller
drikke som ein kan ta i munnen på éin gong
Døme
ein munnfull mat
Artikkelside
munn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
munnr
,
muðr
Tyding og bruk
leppene og opninga mellom dei
;
munnhole
,
gap
(
2
II)
,
kjeft
(1)
Døme
ha liten munn
;
sove med open munn
;
sleikje seg om munnen
;
snakke med mat i munnen
munn
(1)
som talereiskap
Døme
hald munn!
lese på munnen
;
vere grov i munnen
;
passe munnen sin
;
alle snakka i munnen på kvarandre
;
det ordet vil eg ikkje ta i munnen
;
munnen står ikkje på henne
person som ein livnærer
Døme
ha mange munnar å mette
munnfull
opning
,
munning
;
jamfør
mormunn
Faste uttrykk
bruke munn
skjenne
dei er sinte og bruker munn
gå frå munn til munn
bli fortald frå den eine til den andre
lage munnen etter matsekken
ikkje forbruke meir enn ein har råd til
;
setje tæring etter næring
leggje orda i munnen på nokon
påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
lese på munnen
skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
miste munn og mæle
bli stum
;
ikkje få fram eit ord
slå seg sjølv på munnen
motseie seg sjølv
snakke etter munnen
jatte med
stoppe munnen på
få til å teie
stor i munnen
skrytande, brautande
ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
ta bladet frå munnen
snakke rett ut
;
seie klart frå
ta munnen for full
love meir enn ein kan halde
;
ta for sterkt i
ta ordet ut av munnen på
kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside
bite
bita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
bíta
Tyding og bruk
setje tennene (
eller
tilsvarande harde munndelar) i (noko)
Døme
hunden beit han
;
bite av ein munnfull av kaka
;
bli biten av eit insekt
;
ho beit ein bit av eplet
lage (noko)
eller
nå eit resultat med å
bite
(1)
Døme
bite hol i noko
om fisk: ta agnet
Døme
fisken bit godt
om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
Døme
kniven bit godt
valde smerte
Døme
kulda bit i andletet
Faste uttrykk
bite frå seg
forsvare seg (med kvasse ord)
bite hovudet av skamma
undertrykkje skamkjensla
bite i det sure eplet
finne seg i noko ein ikkje liker
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
bite i hop tennene
ta seg saman
;
halde ut
han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
bite i seg
ikkje la seg merke med (ei kjensle)
;
finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
desse påstandane måtte ho bite i seg
bite på
la seg narre
;
tru på
dei beit på tilbodet
ha innverknad på
;
verke
alderen bit ikkje på han
bite seg fast
setje seg fast
;
bli verande
arbeidsløysa fekk bite seg fast
;
smertene bit seg fast i kroppen
bite seg merke i
feste seg nøye ved (noko)
han beit seg merke i ei setning i sakspapira
noko å bite i
mat
;
jamfør
biteti
kaffi og noko å bite i
Artikkelside
bit
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
bite
Tyding og bruk
bete
(
2
II
, 1)
,
munnfull
Døme
han smakte ikkje ein bit
lite stykke,
bete
(
2
II
, 3)
Døme
eit puslespel med mange små bitar
særleg i bunden form: del av eit større heile
Døme
det blir meirarbeid, men vi skal greie den biten
Faste uttrykk
bit for bit
den eine delen etter den andre
;
stykke for stykke
området blir bygd ut bit for bit
rubbel og bit
alt i hop
;
rubb og stubb
dei tok rubbel og bit
Artikkelside
tyggje
1
I
,
tygge
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tyggje
(
2
II)
Tyding og bruk
munn
(1)
, munnparti
Døme
få seg ein på tyggja
tugge
(
1
I
, 1)
,
munnfull
Artikkelside
sup
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
súpr
;
av
supe
(
2
II)
Tyding og bruk
munnfull med drikke
eller
skeimat
;
slurk
(1)
Døme
ta ein sup av flaska
Artikkelside
svelg
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svelgje
Tyding og bruk
munnfull med drikke som ein svelgjer på éin gong
;
slurk
,
sup
Døme
ein svelg kaffi
Artikkelside
snaps
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
tysk
‘munnfull, slurk’
;
samanheng
med
snappe
Tyding og bruk
dram
Døme
drikke øl og snaps
Artikkelside
slurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
munnfull med drikke som ein svelgjer på éin gong
;
sup
,
svelg
(
1
I)
Døme
ta ein slurk av kaffien
skvett
(2)
med drikke
Døme
drikke opp den siste slurken
Artikkelside
jafs
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
jafse
Tyding og bruk
munnfull
,
glefs
Døme
ta maten i ein jafs
i
overført tyding
: stor bit, stort stykke
Døme
kommunen tok ein stor jafs av eigedomen for å lage veg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100