Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

munnfull

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

så mye mat eller drikke som en kan ta i munnen på én gang
Eksempel
  • ta en munnfull av maten
Artikkelside

tugge

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tugga; beslektet med tygge (2

Betydning og bruk

klump av mat som en tygger på;
Eksempel
  • ta en tugge av brødskiva
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe
Artikkelside

bit 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bite

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • jeg kunne ikke få ned en eneste bit
  2. Eksempel
    • glasset gikk i tusen biter
  3. særlig i bestemt form: del av et større hele
    Eksempel
    • jeg må ha hjelp til den biten

Faste uttrykk

  • bit for bit
    den ene delen etter den andre;
    stykke for stykke
    • fienden erobret landet bit for bit
  • rubbel og bit
    absolutt alt;
    rubb og stubb
    • de tapte rubbel og bit
Artikkelside

svelg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svelge

Betydning og bruk

munnfull med drikke som en svelger på én gang;
Eksempel
  • en svelg kaffe
Artikkelside

sup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt súpr; av supe (2

Betydning og bruk

munnfull med drikke;
Eksempel
  • ta seg en sup brennevin
Artikkelside

snaps

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk eller tysk ‘munnfull, slurk’; beslektet med snappe

Betydning og bruk

Eksempel
  • drikke øl og snaps
Artikkelside

slurk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. munnfull med drikke som en svelger på én gang;
    Eksempel
    • ta seg en slurk av flaska
  2. skvett (1, 2) med drikke
    Eksempel
    • tømme i seg siste slurken
Artikkelside

-full 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

mengde som kan rommes av det som førsteleddet angir;
i ord som håndfull og munnfull
Artikkelside

jafs

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av jafse

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hunden tok kjøttstykket i en jafs
  2. i overført betydning: stor bit, stort stykke
    Eksempel
    • den nye veien tok en bra jafs av eiendommen
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

munnfull

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

så mykje mat eller drikke som ein kan ta i munnen på éin gong
Døme
  • ein munnfull mat
Artikkelside

tugge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tugga; samanheng med tyggje (2

Tyding og bruk

  1. matmengd som ein tygg på;
    Døme
    • tugga veks i munnen;
    • ta nokre store tugger
  2. floke, klase
    Døme
    • ei tugge med søppel
Artikkelside

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko
Artikkelside

bite

bita

verb

Opphav

norrønt bíta

Tyding og bruk

  1. setje tennene (eller tilsvarande harde munndelar) i (noko)
    Døme
    • hunden beit han;
    • bite av ein munnfull av kaka;
    • bli biten av eit insekt;
    • ho beit ein bit av eplet
  2. lage (noko) eller nå eit resultat med å bite (1)
    Døme
    • bite hol i noko
  3. om fisk: ta agnet
    Døme
    • fisken bit godt
  4. om kvass reiskap: ha evne til å skjere, hogge
    Døme
    • kniven bit godt
  5. valde smerte
    Døme
    • kulda bit i andletet

Faste uttrykk

  • bite frå seg
    forsvare seg (med kvasse ord)
  • bite hovudet av skamma
    undertrykkje skamkjensla
  • bite i det sure eplet
    finne seg i noko ein ikkje liker
  • bite i graset
    tole nederlag;
    tape (2, 2)
  • bite i hop tennene
    ta seg saman;
    halde ut
    • han beit i hop tennene og arbeidde så sveitten draup av han
  • bite i seg
    ikkje la seg merke med (ei kjensle);
    finne seg i (ei krenking) utan å ta til motmæle
    • desse påstandane måtte ho bite i seg
  • bite på
    • la seg narre;
      tru på
      • dei beit på tilbodet
    • ha innverknad på;
      verke
      • alderen bit ikkje på han
  • bite seg fast
    setje seg fast;
    bli verande
    • arbeidsløysa fekk bite seg fast;
    • smertene bit seg fast i kroppen
  • bite seg merke i
    feste seg nøye ved (noko)
    • han beit seg merke i ei setning i sakspapira
  • noko å bite i
    mat;
    jamfør biteti
    • kaffi og noko å bite i
Artikkelside

bit 2

substantiv hankjønn

Opphav

av bite

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han smakte ikkje ein bit
  2. lite stykke, bete (2, 3)
    Døme
    • eit puslespel med mange små bitar
  3. særleg i bunden form: del av eit større heile
    Døme
    • det blir meirarbeid, men vi skal greie den biten

Faste uttrykk

  • bit for bit
    den eine delen etter den andre;
    stykke for stykke
    • området blir bygd ut bit for bit
  • rubbel og bit
    alt i hop;
    rubb og stubb
    • dei tok rubbel og bit
Artikkelside

tyggje 1, tygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tyggje (2

Tyding og bruk

  1. munn (1), munnparti
    Døme
    • få seg ein på tyggja
Artikkelside

sup

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt súpr; av supe (2

Tyding og bruk

munnfull med drikke eller skeimat;
Døme
  • ta ein sup av flaska
Artikkelside

svelg 1

substantiv hankjønn

Opphav

av svelgje

Tyding og bruk

munnfull med drikke som ein svelgjer på éin gong;
Døme
  • ein svelg kaffi
Artikkelside

snaps

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk eller tysk ‘munnfull, slurk’; samanheng med snappe

Tyding og bruk

Døme
  • drikke øl og snaps
Artikkelside

slurk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. munnfull med drikke som ein svelgjer på éin gong;
    Døme
    • ta ein slurk av kaffien
  2. skvett (2) med drikke
    Døme
    • drikke opp den siste slurken
Artikkelside
Side 1 av 2