Avansert søk

18 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

mishandle

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

behandle brutalt;
bruke vold på;
Eksempel
  • mishandle dyr;
  • fangene ble mishandlet og torturert

pine 3

verb

Betydning og bruk

  1. plage, mishandle, torturere
    Eksempel
    • pine og plage noen
  2. tvinge, presse
    Eksempel
    • pine seg inn i kjolen;
    • pine seg ned i vekt

Faste uttrykk

  • pine ut
    arme ut (jorda)

mishandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle
Eksempel
  • være mistenkt for grov mishandling av kona

radbrekke

verb

Opphav

fra tysk rad ‘hjul’, og brecken ‘brekke’; opprinnelig knuse en forbryters lemmer og brystkasse med eller på et hjul som straff

Betydning og bruk

Eksempel
  • radbrekke skuespill;
  • de radbrekte julesangene

dyreplaging, dyrplaging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle dyr (1, 1);

maltraktere

verb

Opphav

fra fransk , av mal ‘dårlig’ og traiter ‘behandle’; samme opprinnelse som traktere

Betydning og bruk

Eksempel
  • tyven maltrakterte innboet;
  • bilen var maltraktert

dyreplageri, dyrplageri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle dyr (1, 1);

konemishandling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å mishandle sin kone

skamfare

verb

Betydning og bruk

ødelegge med hard medfart;
skade, mishandle, skamfere
Eksempel
  • skamfare skogen
  • brukt som adjektiv:
    • skamfarte lik

Nynorskordboka 9 oppslagsord

mishandle

mishandla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

behandle brutalt;
bruke vald på;
skamfare
Døme
  • mishandle dyr;
  • fangane vart mishandla og torturerte

pine 3

pina

verb

Tyding og bruk

  1. plage, mishandle, torturere
    Døme
    • pine dyr;
    • angeren piner meg
  2. presse, tvinge
    Døme
    • pine maten i seg

Faste uttrykk

  • pine ut
    arme ut (jorda)

maltraktere

maltraktera

verb

Opphav

frå fransk , av mal ‘dårleg’ og traiter ‘handsame’; same opphav som traktere

Tyding og bruk

Døme
  • rovdyret maltrakterer byttet;
  • tjuven maltrakterte innbuet

dyreplageri, dyrplageri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å mishandle dyr (1, 1);

mishandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mishandle
Døme
  • vere dømd for mishandling av kvinner og barn

dyreplaging, dyrplaging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mishandle dyr (1, 1);

konemishandling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å mishandle kona si

radbrekke

radbrekka

verb

Opphav

frå tysk rad ‘hjul’, og brecken ‘brekke, knuse’; eigenleg knuse lemene og brystkassa til ein brotsmann med eller på eit hjul som straff

Tyding og bruk

Døme
  • radbrekke ein song;
  • organisten hadde radbrekt den vakre salmen

skamfare

skamfara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

øydeleggje med hard medferd;
ska, mishandle
Døme
  • ho skamfor seg;
  • landskapet vart skamfare for alltid
  • brukt som adjektiv:
    • skamfarne sauer