Bokmålsordboka
radbrekke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å radbrekke | radbrekker | radbrekka | har radbrekka | radbrekk! |
| radbrekket | har radbrekket | |||
| radbrekte | har radbrekt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| radbrekka + substantiv | radbrekka + substantiv | den/det radbrekka + substantiv | radbrekka + substantiv | radbrekkende |
| radbrekket + substantiv | radbrekket + substantiv | den/det radbrekkede + substantiv | radbrekkede + substantiv | |
| den/det radbrekkete + substantiv | radbrekkete + substantiv | |||
| radbrekt + substantiv | radbrekt + substantiv | den/det radbrekte + substantiv | radbrekte + substantiv | |
Opphav
fra tysk rad ‘hjul’, og brecken ‘brekke’; opprinnelig knuse en forbryters lemmer og brystkasse med eller på et hjul som straffBetydning og bruk
Eksempel
- radbrekke skuespill;
- de radbrekte julesangene