Avansert søk

243 treff

Bokmålsordboka 115 oppslagsord

militær 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av militær (2

Betydning og bruk

i bestemt form entall: et lands forsvar (2) eller krigsmakt (2);
Eksempel
  • være i militæret;
  • bli innkalt til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Betydning og bruk

som gjelder eller tilhører et lands forsvar (2) i tilfelle krig;
til forskjell fra sivil (2, 1)
Eksempel
  • militære styrker;
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • fraråde et miltært angrep
  • brukt som substantiv:
    • ha erfaring fra det militære;
    • norske militære deltar i den internasjonale operasjonen;
    • en høytstående militær

oppmarsjområde

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

område der en militær styrke gjør seg klar til strid

oppklaringspatrulje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær vaktrunde for å undersøke terreng, fiendtlig stilling eller lignende

oppmarsj

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i militæret: overgang fra marsjformasjon til bredere front;
    militær samling og gruppering av stridskrefter før et slag
    Eksempel
    • oppmarsj langs grensen
  2. det å marsjere opp eller fram til en demonstrasjon eller lignende
    Eksempel
    • en enhetlig oppmarsj 1. mai

rangorden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekkefølge etter rang (1, 1)
    Eksempel
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Eksempel
    • den sosiale rangordenen i flokken

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

lufttrafikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

ferdsel, trafikk i lufta
Eksempel
  • militær og sivil lufttrafikk

luftstyrke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær styrke (1, 6) som opererer i lufta;
til forskjell fra bakkestyrke

lotte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra finlandssvensk, etter marketentersken Lotta Svärd i ‘Fänrik Ståls sägner’ av J.L. Runeberg

Betydning og bruk

medlem av en frivillig militær kvinneorganisasjon

Nynorskordboka 128 oppslagsord

militær 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av militær (2

Tyding og bruk

i bunden form eintal: forsvar (2) eller krigsmakt (2) i eit land;
Døme
  • vere i militæret;
  • bli innkalla til militæret

militær 2

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av miles, genitiv militis, ‘soldat’

Tyding og bruk

som gjeld eller høyrer til forsvaret til eit land i tilfelle krig;
til skilnad frå sivil (2, 1)
Døme
  • militært område;
  • militær straffesak;
  • militære styrkar
  • brukt som substantiv:
    • få støtte både frå politi og det militære;
    • norske militære deltek i operasjonen;
    • ein høgtståande militær

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (2

Tyding og bruk

  1. samla heilskap;
    sjølvstendig del (av ein større heilskap)
    Døme
    • samle til større einingar;
    • dele opp i mindre einingar
  2. storleik i eit målesystem
    Døme
    • dekadisk eining

Faste uttrykk

  • i eininga
    alt i eitt, støtt
    • sitje og røykje i eininga
  • militær eining
    avdeling i forsvaret i eit land

oppklaringspatrulje, oppklåringspatrulje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær vaktrunde for å undersøkje terreng, fiendsleg stilling eller liknande

oppmarsjområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

område der ein militær styrke gjer seg klar til strid

rangorden

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje etter rang (1, 1)
    Døme
    • militær rangorden
  2. gradering etter rang (1, 2);
    Døme
    • sosial rangorden

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekkje, plass’

Tyding og bruk

  1. plassering som ein person har i eit fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Døme
    • offiserar med løytnants rang;
    • plassere gjestene etter rang
  2. plassering som noko har (i høve til noko anna av same art) ut frå kvalitet, verdi eller liknande;
    status, verdi
    Døme
    • ha rang mellom dei fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant dei aller beste i sitt slag
    • ho var ein talar av rang
  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
  • ha rangen
    ha førerett
    • fotgjengarar har rangen

degradering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å degradere (1) eller bli degradert;
    tildeling av lågare posisjon eller status
    Døme
    • degradering frå eliteserien;
    • sosial degradering frå eitt samfunnslag til eit anna
  2. nedsetjing til lågare militær grad eller rang
    Døme
    • etter degraderinga var ho fenrik

luftstyrke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær styrke (1, 6) som opererer i lufta;
til skilnad frå bakkestyrke

lufttrafikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ferdsel, trafikk i lufta
Døme
  • militær og sivil lufttrafikk