Bokmålsordboka
underordning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en underordning | underordningen | underordninger | underordningene |
hunkjønn | ei/en underordning | underordninga |
Betydning og bruk
- det å være underordnet eller behersket av
Eksempel
- underordning under en fremmed makt;
- kvinnens underordning
- i grammatikk: det å være underordnet, hypotakse;jamfør sideordning