Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
166 treff

Bokmålsordboka 102 oppslagsord

menighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom dansk menighed, fra lavtysk; av latin communitas ‘fellesskap’

Betydning og bruk

  1. samfunn av alle kristne
    Eksempel
    • bli innlemmet i den kristne menigheten
  2. folk som sogner til samme kirke (1)
    Eksempel
    • hvilken menighet tilhører du?
    • menigheten har fått ny prest
  3. alle som er til stede under en gudstjeneste
    Eksempel
    • hele menigheten reiste seg
  4. lokalt kristent samfunn utenfor statskirken;
    jamfør sekt (1
  5. gruppe kritikkløse beundrere eller tilhengere av en person eller en sak
    Eksempel
    • Chaplin har sin menighet her i landet også
Artikkelside

prest

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prestr; samme opprinnelse som presbyter

Betydning og bruk

  1. person med teologisk utdanning og kirkelig innvielse som gjør tjeneste i en menighet
  2. person som står for seremonier og forkynnelse i et religiøst samfunn

Faste uttrykk

  • gå for presten
    gå til konfirmantundervisning
  • når det regner på presten, så drypper det på klokkeren
    når en har suksess, kommer det også andre i nærheten til gode
Artikkelside

brev

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt bréf; av middelalderlatin breve (scriptum) ‘kort (skriv)'

Betydning og bruk

  1. skriftlig melding sendt med posten i konvolutt
    Eksempel
    • skrive brev;
    • sende brev til noen;
    • få brev i posten;
    • motta anonyme brev
  2. skrift som opprinnelig var fra en apostel til en menighet eller person
    Eksempel
    • Paulus’ brev til romerne;
    • Paulus’ brev til Titus
  3. dokument (1) som hjemler, bekrefter, erklærer noe
    Eksempel
    • få brev på noe

Faste uttrykk

  • åpent brev
    skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
Artikkelside

visitator

substantiv hankjønn

Uttale

visitaˊtor, i flertall visitaˊtorer eller  visitatoˊrer

Opphav

av visitere

Betydning og bruk

  1. person som gjennomfører visitasjon (1)
  2. person, særlig biskop, som foretar en visitas i en menighet
Artikkelside

visitas

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; samme opprinnelse som visitasjon

Betydning og bruk

besøk som biskop avlegger i en menighet for å føre tilsyn med den
Artikkelside

sogneråd, sokneråd

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

råd (4, 3) som har ansvaret for det kristelige livet i en menighet og som uttaler seg om kirkelige saker;
Artikkelside

sognediakon, soknediakon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

(stillingsbetegnelse i Den norske kirken for) leder av omsorgsarbeidet i en menighet
Artikkelside

sognekirke, soknekirke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

kirke i et sogn som eies av sognets menighet eller av menighetene i flere sogn
Artikkelside

sogn

substantiv intetkjønn

sokn 2

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1

Betydning og bruk

  1. distrikt med egen kirke
  2. folk som sogner til samme kirke;
Artikkelside

velferdssenter

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

institusjon i kommune, menighet som gir hjelp til eldre eller vanskeligstilte
Artikkelside

Nynorskordboka 64 oppslagsord

forsamling

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, av forelda forsamle; jamfør samle

Tyding og bruk

  1. vald styresmakt;
    Døme
    • lovgjevande forsamling;
    • folkevald forsamling
  2. folk som er samla, særleg til møte;
    Døme
    • tale til forsamlinga;
    • forlate forsamlinga;
    • få forsamlinga med seg;
    • like seg best i små forsamlingar;
    • ei livleg forsamling;
    • ei brokete forsamling
Artikkelside

taletrengd

adjektiv

Tyding og bruk

som pratar mykje;
Døme
  • ei taletrengd forsamling
Artikkelside

senat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin, av senex ‘gammal’, opphavleg ‘rådet av dei gamle’

Tyding og bruk

  1. høgaste rådgjevande og styrande forsamling i det gamle Roma
  2. førstekammer i nasjonalforsamlinga i fleire land, til dømes USA og Frankrike
  3. styrande råd i tysk fristad
Artikkelside

styre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stýri

Tyding og bruk

  1. hjelpemiddel, særleg handtak, til å styre (2, 1) med
    Døme
    • plogstyre;
    • sykkelstyre;
    • sitje ved styret;
    • lyde styret – gå, svinge etter som ein svingar styret
  2. det å styre (II,1 og særleg 2);
    måte å styre (II,1 og særleg 2) på;
    Døme
    • hardstyre;
    • sjølvstyre;
    • vanstyre;
    • kongen sat med styret i landet i 20 år;
    • ha demokratisk styre
  3. nemnd, utval, komité, forsamling som styrer noko
    Døme
    • bystyre;
    • kommunestyre;
    • skulestyre;
    • styret for ein bank, eit lag;
    • sitje i styret
Artikkelside

råd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ráð

Tyding og bruk

  1. det å drøfte noko og leggje ein plan;
    Døme
    • halde råd;
    • leiinga tok dei tilsette med på råd
  2. framlegg til hjelp;
    Døme
    • eg vil gjerne gje deg eit godt råd;
    • han er usikker på om han skal følgje rådet hennar;
    • eg må be deg om eit råd;
    • han spurde dei til råds
  3. vald eller oppnemnd forsamling

Faste uttrykk

  • Kongens råd
    regjeringa
Artikkelside

riksdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: møte av representantar for stendene i eit land for å drøfte saker som galdt riket
  2. i visse land, til dømes i Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    bråkande forsamling
Artikkelside

presentere

presentera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, samanheng med presens

Tyding og bruk

  1. vise, leggje fram
    Døme
    • presentere eit nytt produkt;
    • dei vart presenterte ei rekning på 1000 kroner
  2. Døme
    • teateret vil presentere to Ibsen-stykke
  3. gjere ein person kjent for ein annan person eller for ei forsamling;
    Døme
    • ho presenterte artistane

Faste uttrykk

  • presentere gevær
    gjere honnør ved å halde geværet loddrett framfor brystkassa med munninga opp
  • presentere seg
    seie namnet sitt (når ein helsar på ein framand)
Artikkelside

polsk 2

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Polen og polakkar

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    bråkande forsamling
Artikkelside

mandat

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin , av mandare ‘påleggje, gje i oppdrag’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha mandat til å gjere noko;
    • ha mandat frå styret
  2. arbeidsoppgåve, oppdrag
    Døme
    • nemnda har fått eit vidt mandat
  3. verv som representant i ei folkevald forsamling;
    plass på Stortinget eller liknande
    Døme
    • partiet fekk to nye mandat ved valet
  4. styring, forvalting, overhøgd, særleg over tidlegare koloniar

Faste uttrykk

  • bunde mandat
    standpunkt som er avgjort på førehand
    • dei fekk bunde mandat frå partiet
Artikkelside

lyd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lýðr og ljóðr; same opphav som tysk Leute ‘folk’

Tyding og bruk

  1. samling av menneske;
      • som etterledd i ord som
      • huslyd

Faste uttrykk

  • i lyd og lag
    både heime og borte;
    der folk kjem saman
Artikkelside
Side 1 av 11