Bokmålsordboka
sogn
substantiv intetkjønn
sokn 2
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en sokn | soknen | sokner | soknene |
| hunkjønn | ei/en sokn | sokna | ||
| intetkjønn | et sogn | sognet | sogn | sognasognene |
| et sokn | soknet | sokn | soknasoknene | |
Opphav
norrønt sókn, samme opprinnelse som sokn (1Betydning og bruk
- distrikt med egen kirke
- folk som sogner til samme kirke;