Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 191 oppslagsord

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘deig, klump’; av gresk maza ‘meldeig’, av massein ‘kna’

Betydning og bruk

(formløst) stoff;
substans, ofte som råmateriale til noe
Eksempel
- en glødende masse;
- kjøre vekk masse fra tunnelarbeidet
- - hjernemasse
  - kokosmasse
  - papirmasse
i fysikk: stoffmengde i et legeme, målt i kilogram;
til forskjell fra vekt (1)
Eksempel
- treg masse;
- tung masse
- - atommasse
stor mengde;
bråte (3);
svært mye
Eksempel
- det kom masse folk på festen;
- hun tjente masse penger på salget;
- vi fikk masse bry med ham
særlig i bestemt form: folk flest;
de brede lag av folket
Eksempel
- den store masse;
- lederne har liten kontakt med massene

Faste uttrykk

kritisk masse
den minste mengden av et radioaktivt stoff som skal til for å sette i gang en kjedereaksjon

Artikkelside

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av middelalderlatin lacca; opprinnelig fra sanskrit

Betydning og bruk

middel til å stryke på et materiale for å gi en hard, blank og sterk overflate
Eksempel
- gi gulvet to strøk lakk
- - emaljelakk
  - kvistlakk
  - neglelakk
(rød) fast masse som blir tyktflytende ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og lignende;
segllakk
ekte eller imitert lær med blank overflate

Faste uttrykk

ripe i lakken
skade på omdømmet
saken var en stygg ripe i lakken for partiet;
firmaet hadde noen stygge riper i lakken

Artikkelside

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
fortynne, spe ut
Eksempel
- vi tynner malingen med terpentin
hamre ut eller slipe eggen på
Eksempel
- tynne ljåen
gjøre (mer) glissen;
gjøre mindre tett
Eksempel
- tynne håret;
- de tynner og planter i skogen

Faste uttrykk

tynne ut
- gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
  spe ut
  tynne ut melka
- gjøre mindre tett
  de tynnet ut vegetasjonen

Artikkelside

velling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vellingr; av velle

Betydning og bruk

suppe av gryn eller mel kokt i melk eller vann
Eksempel
- sild og velling
flytende masse

Faste uttrykk

lage vei i vellinga
få tingene unna, rydde kraftig opp

Artikkelside

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

hår på eller av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
- et plagg av ull
i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
Eksempel
- bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

av samme ulla
av samme (tvilsomme) slaget
de to partiene er av samme ulla
mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn

Artikkelside

tynn

adjektiv

Opphav

norrønt þunnr

Betydning og bruk

som har liten tykkelse eller liten omkrets;
smal
Eksempel
- tynt papir;
- tynne klær;
- en tynn gren;
- tynne streker
om levende vesen eller kroppsdel: med lite fett og muskler;
ikke tykk;
mager, spinkel (1)
Eksempel
- en tynn og blek liten gutt;
- ha tynne armer
om væske eller masse: som renner lett;
lettflytende;
utvannet
Eksempel
- tynn kaffe;
- tynn olje;
- tynn suppe;
- malingen ble for tynn
om gass eller lignende: lite konsentrert;
lett
Eksempel
- tynn røyk;
- tynn fjelluft
lite tett;
glissen, spredt
Eksempel
- tynn skog;
- bli tynn i håret;
- det er tynt med folk på trening;
- det er tynt med nyheter i avisen
- brukt som adverb:
  landet var tynt befolket;
  benkene var tynt besatt
om lyd: uten kraft;
spinkel (3), sped;
høyfrekvent (1)
Eksempel
- svare med nervøs, tynn stemme;
- en tynn orgeltone
som mangler tyngde (5);
innholdsløs;
svak (8)
Eksempel
- foredraget var vel tynt;
- filmen hadde en tynn historie

Faste uttrykk

be tynt
be innstendig og ydmykt
en tynn en
en drink med lite alkohol
ha tynn hud
være veldig følsom;
være tynnhudet, nærtagen
han har tynn hud og tar alt personlig
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
ligge tynt an
være i en vanskelig situasjon som kan få negative konsekvenser
på tynn is
på usikker grunn;
i en situasjon en ikke har kontroll på
statsråden befinner seg på tynn is i denne saken

Artikkelside

tykk, tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þykkr, þjukkr i betydning 3 etter engelsk

Betydning og bruk

om gjenstand, legeme og lignende: stor, solid, omfangsrik;
fet, diger;
tett
Eksempel
- en tjukk mur, bok, mann;
- et tjukt teppe;
- et tjukt lag maling
tett;
om væske, masse: seigtflytende
Eksempel
- tjukk olje;
- blod er tjukkere enn vann – slektskap betyr mer enn vennskap;
- tåka ligger tjukk som en graut;
- tjukt av folk;
- midt i tjukke byen – der bebyggelsen og befolkningen er tettest;
- være tjukk i målet – snakke med utydelig, grøtet stemme
om påstand, historie, unnskyldning eller lignende: som en må være naiv eller dum for å tro på
Eksempel
- nei, den er for tjukk!

Faste uttrykk

ha tykk hud
være hardhudet
i tykt og tynt
i alle situasjoner og uten forbehold
de holdt sammen i tykt og tynt
tjukk i huet
dum (1)
tykk luft
innestengt luft;
jamfør tykk (6)

Artikkelside

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr, egentlig ‘fast, hard’

Betydning og bruk

sen, langsom, som fungerer trått
Eksempel
- arbeidet går tregt;
- treg fordøyelse, mage, avføring;
- være treg i oppfattelsen – dum, sentenkt
fys. i forbindelsen

Faste uttrykk

treg masse
i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra

Artikkelside

søle 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av søle (

Betydning og bruk

våt, klissen masse av jord, leire
Eksempel
- veien var full av søle
i overført betydning: vanære
Eksempel
- trekke en ned i søla

Artikkelside

støpe, støype

verb

Opphav

norrønt steypa, kausativ til stupe

Betydning og bruk

la flytende masse størkne i en form
Eksempel
- støpe knapper, kuler, lys;
- støpe vegger, kjellergolv (av betong)
- i overført betydning:
  dressen sitter som støpt;
  stoffet må støpes om i en dramatisk form;
  støpe alle i samme form – ensrette
sette inn på riktig plass
Eksempel
- materialet er støpt inn – satt på plass, for eksempel i et arkiv

Artikkelside

Nynorskordboka 186 oppslagsord

masse

substantiv hankjønn

Opphav

av latin massa ‘deig, klump’; av gresk maza ‘mjøldeig’, av massein ‘kna’

Tyding og bruk

(formlaust) stoff;
substans, ofte som råmateriale til noko
Døme
- ein glødande masse;
- køyre vekk masse frå tunnelarbeidet
- - hjernemasse
  - kokosmasse
  - papirmasse
i fysikk: stoffmengd i ein lekam, målt i kilogram;
til skilnad frå vekt (1)
Døme
- ein masse på 1 kilogram veg om lag 1 newton på jorda
- - atommasse
stor mengd;
bråte (3);
svært mykje
Døme
- det var masse folk på festen;
- vi fekk ein masse fisk;
- firmaet tente masse pengar
særleg i bunden form: folk flest;
dei breie laga av folket
Døme
- leiarane har lite kontakt med massane

Faste uttrykk

kritisk masse
minste mengd av eit radioaktivt stoff som skal til for å starte ein kjedereaksjon

Artikkelside

lakk

substantiv hankjønn

Opphav

av mellomalderlatin lacca; opphavleg frå sanskrit

Tyding og bruk

middel til å stryke på eit materiale for å gje ei hard, blank og sterk overflate
Døme
- gje golvet to strøk lakk
- - emaljelakk
  - kvistlakk
  - naglelakk
(raud) fast masse som blir tjuktflytande ved oppvarming, og som blir brukt til å forsegle brev, pakker og liknande;
segllakk
ekte eller imitert lêr med blank overflate

Faste uttrykk

ripe i lakken
skade på omdømet
tapet var ei stygg ripe i lakken for laget;
politikeren hadde nokre riper i lakken

Artikkelside

i saman

adverb

Tyding og bruk

med kvarandre;
saman (1)
Døme
- bu i saman
i gruppe eller flokk;
saman (2)
Døme
- publikum stimla i saman
mot kvarandre;
saman (3)
Døme
- slå hendene i saman
i haug, i ein masse;
saman (4)
Døme
- kvistene vart samla i saman
i hop;
saman (5)
Døme
- brette i saman handkleda

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

velling

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt vellingr m; av velle (

Tyding og bruk

(mjølke)suppe
Døme
- velling med flatbrød til
flytande masse

Faste uttrykk

gjere veg i vellinga
brøyte seg fram, få fart på sakene

Artikkelside

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
Døme
- angoraull;
- lammeull;
- saueull;
- klippe ulla av sauen;
- tråd, garn, klede av ull
masse av hår, trådar eller fibrar
Døme
- bomull;
- myrull;
- steinull;
- stålull;
- treull

Faste uttrykk

av same ulla
av same (tvilsame) slaget
ho er av same ulla som resten av familien
mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag

Artikkelside

tynne 2

tynna

verb

Opphav

norrønt þynna

Tyding og bruk

gjere (væske eller masse) mindre konsentrert;
fortynne, spe ut
Døme
- tynne målinga
hamre ut eller slipe eggen på
Døme
- tynne ein ljå;
- tynne øksa
gjere (meir) grisen;
gjere mindre tett
Døme
- tynne kålplantene;
- dei tynner i åkeren;
- dei har tynnt i skogen

Faste uttrykk

tynne ut
- gjere (væske eller masse) mindre konsentrert;
  spe ut
  tynne ut safta med vatn
- gjere mindre tett
  dei tynnte ut skogen

Artikkelside

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

uthaldande, seig, iherdig;
vedvarande;
tolmodig;
ubøyeleg;
påståeleg, sta
Døme
- vere trå til å arbeide;
- den vinn som trå er;
- halde på (så) trått;
- han er trå å vinne over;
- vere trå på meininga si;
- både tidt og trått – ofte
vrang;
sein, treg, tung
Døme
- han er trå å få til å gjere noko;
- ei trå dør;
- arbeidet går trått;
- vere trå til å lære
i fysikk: treg (2)
Døme
- ein trå masse, lekam
harsk, beisk, ul (2
Døme
- trå sild;
- trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

trå mage
forstopping
trått vêr
vêrtype som held seg i lang tid

Artikkelside

treg

adjektiv

Opphav

norrønt tregr eigenleg ‘fast, hard’

Tyding og bruk

som verkar dårleg;
langsam, sein
- som adverb:
  arbeidet går tregt
som er vanskeleg å setje i rørsle;
seig, trå (2
dum, seintenkt
Døme
- vere treg i tankegangen

Faste uttrykk

treg mage
sein fordøying;
forstopping (2)
treg masse
i fysikk: masse som ikkje endrar rørsle eller retning utan påverknad frå noko anna

Artikkelside

tjukk

adjektiv

Opphav

norrønt þjokkr, þjukkr, þykkr

Tyding og bruk

om ting, lekam og liknande: med stor omkrins, stort tverrmål, omfangsrik;
om person: feit, før (1, diger, dryg; motsett grann (2, 1) og tynn (1)
Døme
- ein tjukk mann, stolpe;
- ein tjukk planke;
- ei tjukk bok;
- eit tjukt lag måling
- i overført tyding: gravid
  gå tjukk
om hår, planter, tre og liknande: som veks eller står tett saman;
tett
Døme
- tjukt gras, hår;
- midt i tjukke skogen
- i uttrykk:
- halde saman i tjukt og tynt – hjelpe og stø kvarandre utan atterhald
- om skodde, røyk, luft og liknande: ugjennomsiktig, tett;
  tung
  tjukk røyk;
  skodda ligg tjukk som ein graut
- om busetnad, by, del av bygd: som har hus eller gardar tett inntil kvarandre
  midt i tjukke byen;
  midt i tjukke busetnaden
- tjukt av, med (folk, bilar osv.) – fullt opp av, tett med
- om væske, masse: som flyt tungt;
  seig
  tjukk olje;
  blod er tjukkare enn vatn – slektskap har meir å seie enn venskap
om røyst: utydeleg, uklar
Døme
- vere tjukk i mælet
etter engelsk;
om påstand, historie, orsaking eller liknande: som ein må vere naiv eller dum for å tru på
Døme
- nei, den er for tjukk!
nedsetjande;
som substantiv, i bunden form eintal:
Døme
- tjukken – tjukk gut el. mann;
- tjukka – tjukk jente el. kvinne

Faste uttrykk

gå gjennom tjukt og tynt for
forsvare (nokon), tole harde prøvingar for (ein)
ha tjukk hud
vere tjukkhuda
smørje tjukt på
overdrive
tjukk i hovudet
lite oppvakt, dum
tjukk luft
innestengd luft;
jamfør tjukk (6)

Artikkelside

Side 1 av 20

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 191 oppslagsord

masse

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

lakk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tynne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

velling

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

ull

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tynn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tykk, tjukk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

treg

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

søle 1I

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

støpe, støype

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 186 oppslagsord

masse

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

lakk

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

søle 1

slå 2

tynne 2

trå 2