Avansert søk

78 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagområdet er det fortsatt mye upløyd mark

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld

eden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen lå

Betydning og bruk

fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
  • hun ville omskape den tørre marka til et eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle

ungdyr

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

ungt, ikke utvokst dyr
Eksempel
  • det var åtte kyr og fire ungdyr på marka

tørrfrost

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frost uten snø på marka;

snøbar

adjektiv

Betydning og bruk

fri for snø;
motsatt snøhel
Eksempel
  • det var stadig noen snøbare flekker på marka

sjampinjong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; opphavlig ‘som gror på marka’

Betydning og bruk

spiselig skivesopp som hører til slekta Agaricus

beinfrossen, beinfrosset, benfrossen, benfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

gjennomfrossen
Eksempel
  • marka var beinfrossen;
  • beinfrosne fingre

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikke kan brukes);
    Eksempel
    • spille melk på duken;
    • de spilte korn på marka
  2. ikke utnytte fullt ut;
    kaste bort
    Eksempel
    • spille tiden med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møye

Faste uttrykk

  • gråte over spilt melk
    sørge forgjeves over noe

Nynorskordboka 53 oppslagsord

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark på – leggje merke til;
  • det er ikkje mark på det – det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter

hele 2

hela

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

tørrfrost, turrfrost

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frost utan snø på marka

tåne

tåna

verb

Opphav

norrønt þána; av tå (2

Tyding og bruk

  1. bli snøberr
    Døme
    • marka tånar
  2. Døme
    • snøen tånar

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet