Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
75 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

mark 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)', beslektet med mark (2; jamfør marg (1 og margin

Betydning og bruk

  1. utmark, oftest med skog
    Eksempel
    • gå tur i marka
  2. gressgrodd område der det ikke fins hus, veier eller lignende;
    Eksempel
    • gå tur i skog og mark
  3. dyrket grunn;
    Eksempel
    • arbeide ute på markene
  4. Eksempel
    • sitte på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marken
    legge fram, framføre;
    argumentere
    • de har ført mange argumenter i marken
  • i marka
    på selve stedet;
    utendørs;
    ut/ute i felten
    • gjøre studier i marka
  • slå av marka
    overvinne
  • upløyd mark
    område som ikke er utforsket
    • på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside

mark 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mǫrk; beslektet med mark (1 og merke (1 opprinnelig ‘merkestrek på en bismer’

Betydning og bruk

målenhet for vekt som tilsvarer ¼ kilogram
Eksempel
  • en mark kaffe;
  • barnet veide 16 merker ved fødselen
Artikkelside

mark 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som mark (2

Betydning og bruk

  1. gammel norsk myntenhet
  2. tidligere myntenhet i Tyskland og Finland
    Eksempel
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Eksempel
    • 3 mark skyld
Artikkelside

snøbar

adjektiv

Betydning og bruk

fri for snø;
motsatt snøhel
Eksempel
  • det var stadig noen snøbare flekker på marka
Artikkelside

sjampinjong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; opphavlig ‘som gror på marka’

Betydning og bruk

spiselig skivesopp som hører til slekta Agaricus
Artikkelside

beinfrossen, beinfrosset, benfrossen, benfrosset

adjektiv

Betydning og bruk

gjennomfrossen
Eksempel
  • marka var beinfrossen;
  • beinfrosne fingre
Artikkelside

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

  1. la renne eller falle ned (så det blir søl eller ikke kan brukes);
    Eksempel
    • spille melk på duken;
    • de spilte korn på marka
  2. ikke utnytte fullt ut;
    kaste bort
    Eksempel
    • spille tiden med snakk
    • brukt som adjektiv:
      • spilt møye

Faste uttrykk

  • gråte over spilt melk
    sørge forgjeves over noe
Artikkelside

ligge

verb

Opphav

norrønt liggja

Betydning og bruk

  1. om person eller dyr: være i mer eller mindre vannrett stilling
    Eksempel
    • noen liker best å ligge på magen, andre på siden;
    • katten lå på sofaen
    • brukt som adjektiv:
      • liggende stilling
  2. være på et bestemt sted, ofte over tid;
    være i en bestemt stilling
    Eksempel
    • boka ligger på bordet;
    • pengene ligger i skuffen;
    • leiligheten ligger i tredje etasje;
    • huset ligger fint til;
    • prisen ligger på ca. 100 kr;
    • renholdsverket ligger under kommunen;
    • skipet ligger i havn;
    • ligge i fjellet
  3. i overført betydning: være naturlig, forståelig;
    henge sammen med;
    Eksempel
    • det ligger nær å tro det;
    • forklaringen ligger nok i at de har lite penger
  4. hvile i seng, holde senga
    Eksempel
    • ligge til sengs;
    • ligge syk;
    • ligge og fryse
  5. være utbredt over, dekke (2, 1)
    Eksempel
    • det ligger snø på marka
  6. være i en viss tilstand
    Eksempel
    • golvet lå fullt av klær;
    • ligge i bløt;
    • planene lå i grus;
    • ligge værfast;
    • ligge i trening

Faste uttrykk

  • ligge an
    være plassert i forhold til andre;
    se ut til å ville bli, ha utsikt til, tegne til
    • det norske laget lå godt an etter første etappe
  • ligge etter
    ikke (greie å) holde følge
  • ligge for
    passe til evnene og interessene til noen
    • grammatikk ligger ikke for meg
  • ligge for døden
    være døende;
    ligge på dødsleiet
    • ligge for døden i en uke;
    • det året hun lå for døden
  • ligge i
    implisere, bety
    • hva ligger det i uttrykket?
  • ligge med
    ha samleie med
  • ligge nede
    ikke være i virksomhet
    • foreningen ligger nede for tiden
  • ligge noe under
    være skjult eller hemmelig
    • her ligger det noe under
  • ligge over
    • om person: overnatte
    • om fartøy: helle over på siden
  • ligge på det siste
    være nær ved å dø;
    ligge for døden
  • ligge på likstrå
    ligge på seng fram til begravelsen
  • ligge til
    høre til
    • det ligger til sykdommen å bli svært sliten
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • ligge under for
    være avhengig av
    • hun lå under for alkoholen
Artikkelside

eden

substantiv intetkjønn

Opphav

fra hebraisk ‘ynde, lyst’, etter 1. Mos 2,8, navn på stedet der paradishagen lå

Betydning og bruk

fredelig og paradisisk sted;
frodig og blomstrende sted
Eksempel
  • hun ville omskape den tørre marka til et eden

Faste uttrykk

  • Edens hage
    paradisisk sted
    • øya er en Edens hage, en perle
Artikkelside

svell

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt svell; jamfør svelle

Betydning og bruk

is på marka;
Artikkelside

Nynorskordboka 52 oppslagsord

marke

marka

verb

Opphav

norrønt marka; av mark (5

Tyding og bruk

merke (seg);
leggje merke til;
Døme
  • marke på noko;
  • det er ikkje til å marke på det han seier
Artikkelside

mark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk ‘skog’, opphavleg ‘grense(land)', samanheng med mark (2; jamfør marg og margin

Tyding og bruk

  1. utmark, oftast med skog
    Døme
    • gå tur i marka;
    • dei er i marka og høgg ved
  2. grasgrodd område der det ikkje finst hus, vegar eller liknande;
    Døme
    • rusle i skog og mark
  3. dyrka grunn;
    Døme
    • arbeide ute på markene
  4. Døme
    • sitje på marka;
    • det er tele i marka

Faste uttrykk

  • føre i marka
    leggje fram, framføre;
    argumentere
    • dei har ført mange argument i marka
  • i marka
    på sjølve staden;
    utandørs;
    ut/ute i felten
    • gjere studium i marka
  • slå av marka
    vinne over nokon
  • upløgd mark
    område som ikkje er utforska
    • på dette fagområdet er det framleis mykje upløgd mark
Artikkelside

mark 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt mǫrk, samanheng med mark (1; mark (5 og merke (1 opphavleg ‘merkestrek på ein bismar’

Tyding og bruk

måleining for vekt som svarer til ¼ kilogram
Døme
  • ei mark kaffi;
  • barnet vog 13 merker ved fødselen
Artikkelside

mark 3

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som mark (2

Tyding og bruk

  1. gammal norsk mynteining
  2. tidlegare mynteining i Tyskland og Finland
    Døme
    • 1 tysk mark = 100 pfennig;
    • finske mark
  3. Døme
    • 3 mark skyld
Artikkelside

mark 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mark, samanheng med mark (1; mark (2 og merke (1

Tyding og bruk

Døme
  • eit godt, dårleg mark;
  • leggje, ta mark på – leggje merke til;
  • det er ikkje mark på det – det er usikkert, ikkje noko å rette seg etter
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

snurt 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med snert

Tyding og bruk

kortvarig inntrykk;
Døme
  • jentungen hadde han ikkje sett snurten av;
  • ser eg så mykje som snurten av ein sau på marka mi, ringjer eg politiet
Artikkelside

hele 2

hela

verb

Opphav

norrønt héla; av hele (1

Tyding og bruk

fryse til rim;
Døme
  • det helar på marka
Artikkelside

beitetrykk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av beite (4 og trykk (3

Tyding og bruk

samla omfang av påverknad på marka frå beiting
Døme
  • høgt beitetrykk;
  • lågt beitetrykk;
  • beitetrykket har gått ned på Vestlandet
Artikkelside

sjampinjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; opphavleg ‘som gror på marka’

Tyding og bruk

etande skivesopp som høyrer til slekta Agaricus
Artikkelside