Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1004 treff

Bokmålsordboka 492 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
Artikkelside

manne

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppdra til en dyktig mann’; av mann

Faste uttrykk

  • manne opp
    sette mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg sammen
Artikkelside

grabukk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  2. (i overkant) kåt mann
    Eksempel
    • han fikk etter hvert et stempel på seg som en skikkelig grabukk
Artikkelside

menig

adjektiv

Opphav

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Betydning og bruk

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Eksempel
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Eksempel
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Faste uttrykk

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

viril

adjektiv

Opphav

av latin vir ‘mann’

Betydning og bruk

som har eller vitner om egenskaper som er eller har vært regnet som typiske for menn;
Eksempel
  • viril kraft;
  • han var sunn og frisk og viril
Artikkelside

besatt

adjektiv

Opphav

etter lavtysk beseten, perfektum partisipp av besitten; påvirket av besette

Betydning og bruk

  1. om religiøse, bibelske forhold: styrt av onde åndsmakter
    Eksempel
    • en mann som var besatt;
    • være besatt av onde ånder;
    • være besatt av djevelen
  2. i overført betydning: svært opptatt av
    Eksempel
    • være besatt av en idé;
    • være besatt av en tanke;
    • være besatt av en teori
  3. forgjort, vanvittig
    Eksempel
    • han ropte og skrek som besatt;
    • jeg tror du er besatt
Artikkelside

sakesløs, sakeslaus

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • overfall på sakesløs mann
Artikkelside

uordentlig

adjektiv

Betydning og bruk

preget av skjødesløshet og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Eksempel
  • gjøre noe på en uordentlig måte;
  • bli arrestert for uordentlig oppførsel
  • brukt som adverb:
    • en uordentlig kledd mann
Artikkelside

sjenerøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin, av genus ‘slekt’

Betydning og bruk

Eksempel
  • en sjenerøs gave;
  • en sjenerøs mann;
  • en sjenerøs natur
Artikkelside

Nynorskordboka 512 oppslagsord

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Tyding og bruk

  1. vaksen person av hankjønn;
    Døme
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Døme
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Døme
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Døme
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Døme
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Døme
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv
Artikkelside

manne

manna

verb

Opphav

norrønt manna ‘oppsede til ein dyktig mann’; av mann

Tyding og bruk

hyre, skaffe mannskap til
Døme
  • manne ein båt

Faste uttrykk

  • manne opp
    setje mot i
  • manne seg opp
    ta mot til seg, ta seg saman
    • han manna seg opp og sa eit klart nei
Artikkelside

mage 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Tyding og bruk

  1. sekkforma utviding av fordøyingskanalen;
    Døme
    • kua har fire magar
  2. samnemning for magesekk og tarmkanal
    Døme
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Døme
    • ha dårleg mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • laus mage
  4. framside av overkroppen mellom brystet og underlivet;
    Døme
    • liggje på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særleg på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Døme
    • ein gammal mann med mage;
    • ho har barn i magen
  6. i overført tyding: område i mageregionen der ein tykkjest merke kjensler som spenning, uro og liknande
    Døme
    • kjenne eit sug i magen;
    • det kriblar i magen;
    • det knytte seg i magen;
    • gå på skulen med ein vond klump i magen

Faste uttrykk

  • gå med ein … i magen
    ha ambisjonar om å bli (det nemnde)
    • gå med ein skodespelar i magen
  • ha is i magen
    vere kald og roleg i ein kritisk situasjon;
    ikkje miste fatninga;
    halde hovudet kaldt
  • ha sommarfuglar i magen
    ha ei kriblande kjensle i magen fordi ein er spent;
    vere nervøs
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
Artikkelside

maskulin

adjektiv

Uttale

masˊkulin eller  maskuliˊn

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mas ‘hankjønnsvesen’

Tyding og bruk

  1. særmerkt for ein mann;
    Døme
    • ha eit maskulint ideal;
    • han er ein utprega maskulin type
  2. som er av grammatisk hankjønn
    Døme
    • maskuline substantiv
Artikkelside

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

Artikkelside

slegen

adjektiv

Opphav

av slå (2

Tyding og bruk

som er sett ut av spel;
overvelda;
Døme
  • han har vorte ein slegen mann;
  • dei slegne motstandarane;
  • eg vart slegen av angst;
  • dei vart slegne av undring
Artikkelside

festglad

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er glad i å feste (3
    Døme
    • festglade ungdomar;
    • han var kjend som ein festglad mann
Artikkelside

jålebukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

jålete mann;
Artikkelside

horebukk

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør bukk (1

Tyding og bruk

mann som driv hor
Artikkelside

grabukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  2. (i overkant) kåt mann
    Døme
    • han er litt av ein grabukk
Artikkelside