Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

lydig

adjektiv

Opphav

av lyde (2

Betydning og bruk

villig til å lyde (2;
som følger påbud;
som retter seg etter autoriteter;
Eksempel
  • være lydig mot foreldrene;
  • lydige barn;
  • han er stort sett snill og lydig
  • brukt som adverb:
    • hunden fulgte lydig med

lydighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å lyde (2;
det å være lydig
Eksempel
  • kreve lydighet av andre;
  • blind lydighet

lystre 1

verb

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd (1 og lyde (1

Betydning og bruk

rette seg etter;
være lydig mot;
Eksempel
  • lystre blindt;
  • de lystret ordre;
  • barna måtte lystre foreldrene sine;
  • de lystrer hans minste vink

som en hund

Betydning og bruk

brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært;
Se: hund
Eksempel
  • være lydig som en hund;
  • jeg angrer som en hund;
  • han frøs som en hund

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Betydning og bruk

  1. husdyr (som fins i ulik størrelse, farge, fasong og atferd) som holdes som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som kan brukes til jakt eller andre oppgaver;
    Canis familiaris
    Eksempel
    • en bjeffende hund;
    • gå tur med hunden;
    • hunder med rolig gemytt;
    • hundene gjødde av full hals;
    • bli fradømt retten til å holde hund
  2. brutal eller foraktelig person, også brukt som skjellsord
    Eksempel
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (2
    Eksempel
    • fy hunden for et vær!
    • hunden ta det!
  4. brukt i navn på stjernebilde som kan minne om en hund (1)
    Eksempel
    • Store hund;
    • Lille hund

Faste uttrykk

  • der ligger hunden begravet
    dette er den egentlige grunnen;
    dette er forklaringen
  • en hund etter
    svært lysten på;
    gal etter
    • være en hund etter sigaretter;
    • han var en hund etter å reise
  • en vittig hund
    en vittig, morsom person
  • gale hunder får revet skinn
    den som er uvøren, får svi for det
  • gå i hundene
    gå til grunne, forkomme
  • ikke skue hunden på hårene
    ikke dømme noen etter det ytre
  • røde hunder
    barnesykdom med rødt utslett;
    Rubella
  • som en hund
    brukt for å forsterke noe negativt: veldig, svært
    • være lydig som en hund;
    • jeg angrer som en hund;
    • han frøs som en hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • de levde som hund og katt

dressurridning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

gren innen hestesport der hest og rytter demonstrerer hvordan hesten kan bevege seg og være lydig

villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr; beslektet med vilje og ville (2

Betydning og bruk

  1. rede, beredt til å gjøre etter noens ønske
    Eksempel
    • være villig til å hjelpe, betale;
    • si seg villig til noe
    • som adverb:;
      lett å be, lydig
      • hun fulgte villig med til rektors kontor;
      • villig innrømme noe;
      • flink og villigarbeidsvillig
    • om planter:
      • en villig sortgrovillig
    • som adverb:
      • fisken bet villig
  2. som adverb: ofte, gjerne

Faste uttrykk

  • villig vekk
    (skje, fortelle) i ett sett, stadig

temme

verb

Opphav

norrønt temja, av tam

Betydning og bruk

  1. gjøre lydig, dressere
    Eksempel
    • temme en unghest
  2. gjøre tam (2)
  3. Eksempel
    • temme sine lyster, sitt sinn

snill

adjektiv

Opphav

norrønt snjallr ‘rask, dyktig, klok, god’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være snill og medgjørlig;
    • vær nå snill gutt!
    • en snill hest
  2. Eksempel
    • en snill og omsorgsfull far
    • gavmild
      • få noe av en snill onkel
    • vennlig, forekommende
      • snille og hjelpsomme naboer;
      • det var snilt gjort;
      • skjenk i kaffe, er du snill;
      • vil du være så snill å gjøre meg en tjeneste?
    • i utrop:
      • men snille deg, det kan da ikke du noe for!

Nynorskordboka 15 oppslagsord

lydig, lydug

adjektiv

Opphav

av lyde (1

Tyding og bruk

villig til å lyde (1, 3);
som rettar seg etter påbod og autoritetar;
Døme
  • vere lydig mot foreldra;
  • lydige barn
  • brukt som adverb:
    • hunden følgde lydig med

lydnad

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt hlýðni

Tyding og bruk

det å lyde (1, 3);
det å vere lydig
Døme
  • krevje lydnad av andre;
  • blind lydnad

lystre 1

lystra

verb

Opphav

av lågtysk lusteren; samanheng med lyd (1 og lyde (1

Tyding og bruk

rette seg etter;
vere lydig mot;
Døme
  • lystre blindt;
  • han lystrar mor si;
  • dei lystra ordre

undergitt

adjektiv

Tyding og bruk

utan samsvarsbøying som predikativ; sjå undergjeven
  1. Døme
    • herren og hans undergitte;
    • undergitte tenestemenn;
    • alle er undergitt lovene, Guds vilje;
    • vere undergitt leiaren
  2. undergjeven (2), audmjuk, lydig
    Døme
    • Dykkar undergitte NNforelda, i brev

høyrsam, hørsam

adjektiv

Tyding og bruk

som ein hund

Tyding og bruk

brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs;
Sjå: hund
Døme
  • fryse som ein hund;
  • vere lydig som ein hund

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvørden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

dressurriding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

grein innan hestesport der hest og ryttar demonstrerer korleis hesten kan bevege seg og vere lydig

viljug, villig

adjektiv

Opphav

norrønt viljugr

Tyding og bruk

  1. budd til å gjere noko etter ynska frå ein annan
    Døme
    • viljug til å hjelpe
    • lett å be, lydig
      • flink og viljugarbeidsvillig;
      • følgje viljug med til dokterenføyeleg;
      • viljug vedgå noko
    • om plante: som gror lett;
      om hodyr: som let seg pare
      • ein viljug sort;
      • kua er viljug
  2. i samansetningar: som er slik som førsteleddet nemner

Faste uttrykk

  • villig vekk
    i uttrykket
    ofte, gjerne
    • fisken beit viljug vekk;
    • det hender viljug vekk

vasall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; opphavleg keltisk ‘tenar’

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: person som hadde jord i len av ein konge eller lensherre med plikt til å yte administrativ eller militær teneste
  2. undersått, lydig tilhengjar