Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
40 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

løsne

verb

Opphav

norrønt losna, av løs

Betydning og bruk

  1. bli løs, miste festet, komme på glid
    Eksempel
    • tennene løsner;
    • kaka har løsnet langs kanten;
    • skruen har løsnet;
    • det løsnet et skred
  2. plutselig gå mye bedre
    Eksempel
    • nå løsner det
  3. gjøre løs
    Eksempel
    • løsne på grepet;
    • løsne noen steiner;
    • løsne på snippen;
    • løsne et skudd
Artikkelside

spenne av seg

Betydning og bruk

ta av seg;
løsne;
Se: spenne
Eksempel
  • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
  • han spenner av seg skiene
Artikkelside

spenne fra

Betydning og bruk

løsne (særlig hest fra vogn);
Se: spenne
Eksempel
  • spenne fra hesten og sette den på stallen
Artikkelside

rekke opp

Betydning og bruk

løsne tråd i strikketøy eller lignende;
Se: rekke
Eksempel
  • hun rekte opp genseren
Artikkelside

koble fra

Betydning og bruk

bryte forbindelse med;
løsne fra;
Se: koble
Eksempel
  • koble fra vognen;
  • koble fra batteriet
Artikkelside

tungebånd, tungeband

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bånd av slimhud som fester tunga til bunnen av munnhulen

Faste uttrykk

  • løsne på tungebåndet
    få til å snakke, få på glid
    • kaffen løsnet på tungebåndet og drøset gikk
  • være skåret for tungebåndet
    være flink til å snakke og uttrykke seg
    • hun var godt skåret for tungebåndet
Artikkelside

spenne 3

verb

Opphav

norrønt sperna, spenna

Betydning og bruk

støte til med foten;
Eksempel
  • spenne og slå;
  • spenne imot med beina

Faste uttrykk

  • spenne bein for/under
    forsøke å ødelegge for en annen
    • været spenner bein for turplanene;
    • rapporten kan spenne bein under det vi står for
  • spenne fra
    løsne (særlig hest fra vogn)
    • spenne fra hesten og sette den på stallen
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det
Artikkelside

spenne 2

verb

Opphav

norrønt spenna

Betydning og bruk

  1. spile eller strekke ut
    Eksempel
    • spenne ut et lerret
  2. trekke sammen;
    stramme
    Eksempel
    • spenne musklene
  3. feste med spenne (1, reim eller lignende
    Eksempel
    • spenne fast setebeltet;
    • spenne hesten for sleden;
    • spenne et belte om livet
  4. Eksempel
    • spenne hanen på et gevær
  5. omfavne
    Eksempel
    • spenne om noe med armene
  6. Eksempel
    • spenne vidt;
    • spenne over et stort tidsrom;
    • alderen kan spenne fra seks til 30 år
  7. Eksempel
    • spenne sine evner til det ytterste
  8. heve, intensivere
    Eksempel
    • spenne forventningene for høyt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løsne
    • spenne av seg sikkerhetsbeltet;
    • han spenner av seg skiene
  • spenne buen for høyt
    sikte for høyt, overvurdere seg selv
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene
Artikkelside

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opp – tok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengselet – løslate;
      • slippe (en) løs – også: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene – (ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre et tau eller lignende mindre stramt;
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. gjøre mindre spent eller stram;
    løsne
    Eksempel
    • slappe taket

Faste uttrykk

  • slappe av
    • hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra
Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

losne

losna

verb

Opphav

norrønt losna; av lose (2

Tyding og bruk

  1. bli laus, miste festet;
    kome i gang eller på glid
    Døme
    • tennene losnar;
    • det losna eit skred;
    • gråten losna
  2. brått gå mykje betre;
    bere laus
    Døme
    • no losnar det
  3. gjere laus
    Døme
    • losne på snippen;
    • losne eit skot
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Tyding og bruk

  1. bakre del av overkroppen, frå nakken til halebeinet
    Døme
    • rette ryggen;
    • vere brei over ryggen;
    • han låg på ryggen i blomsterenga;
    • ho klappa hunden på ryggen;
    • sitje på ryggen av ein hest
  2. øvste del av langstrekt fjell, høgdedrag og liknande
    Døme
    • vi følgde ryggen oppetter fjellet
  3. øvste kant eller del av noko
  4. del på stol, benk og liknande til å lene ryggen mot;
  5. bakside av bok, der arka er sydd eller limt saman
    Døme
    • boka har losna i ryggen;
    • på ryggen står tittel og forfattar av boka
  6. del av klesplagg som dekkjer ryggen
    Døme
    • hol i ryggen på jakka
  7. Døme
    • ho konkurrerte i bryst og rygg

Faste uttrykk

  • bak ryggen på nokon
    utan at vedkomande veit om det;
    i smug
  • brekke ryggen
    lide stor skade eller reduksjon
    • økonomien vil brekke ryggen om utviklinga fortset slik;
    • bransjen held på å brekke ryggen
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • ha i ryggen
    kunne lite på nokon eller noko til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    • vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
    • vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
  • har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
    har ein vore overmodig eller dum, vil det straffe seg
  • leggje/setje ryggen til
    hjelpe til
    • dette krev at alle legg ryggen til;
    • du må setje ryggen til om du skal klare dette
  • liggje med brekt rygg
    ha lidd stor skade;
    vere særs redusert
    • partiet låg med brekt rygg etter valet;
    • industrien ligg med brekt rygg
  • med ryggen mot veggen
    uten mogelegheit til å dra seg attende;
    på siste skanse
    • dei kjemper med ryggen mot veggen for å overleve;
    • han vart pressa og stod med ryggen mot veggen;
    • butikken slåst med ryggen mot veggen for ikkje å gå konkurs
  • midt i/på ryggen
    slett ikkje;
    midt i ræva
    • denne boka interesserer meg midt i ryggen;
    • VM bryr oss midt på ryggen
  • pisse/sleikje nokon oppetter ryggen
    smiske for nokon
    • han sleikjer den nye sjefen oppetter ryggen
  • skyte rygg
    • bli sint, vise uvilje
      • leiaren skyt rygg når nokon freister å kritisere han
    • krumme ryggen
      • å skyte rygg er ein god øving for ryggen
  • sterk rygg
    evne til å tole mykje
    • det skal sterk rygg til for å tole dette;
    • han har ein sterk rygg som orkar bere dette presset;
    • det krevst ein sterk rygg i denne jobben
  • styggen på ryggen
    negativ tanke, vane eller liknande som plager ein;
    tung bør;
    jamfør har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
  • ta på ryggen
    ta på seg ei bør eller eit tungt ansvar
  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
  • vende ryggen til nokon/noko
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei har vendt ryggen til tradisjonane;
    • han har snudd ryggen til familien sin
Artikkelside

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
Artikkelside

isfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort stykke av is som har losna frå ein isbre og driv i havet
    Døme
    • berre ⅒ av eit isfjell ligg over vatnet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
Artikkelside

surring 2

substantiv hokjønn

Opphav

av surre (2

Tyding og bruk

  1. det å binde noko fast med tau eller liknande
    Døme
    • surring av last
  2. tau og liknande som er surra
    Døme
    • surringane hadde losna
Artikkelside

fôr 2, for 4

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt fóðr, frå lågtysk; samanheng med futteral

Tyding og bruk

  1. tøylag på innsida av klesplagg
    Døme
    • fôret har losna;
    • sy fôr i jakka
  2. lag med papir på innsida av til dømes ein konvolutt
    Døme
    • konvoluttar med og utan fôr
Artikkelside

hefting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hefte eller bli heft;
    Døme
    • heftinga gjorde at dei kom for seint
  2. det å hefte (2, 2) saman ark eller liknande
    Døme
    • feilen oppstod under heftinga av boka
  3. stad der ark i ei bok eller liknande er heft saman
    Døme
    • bladet losna i heftinga
Artikkelside

røyte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte
Artikkelside

ras

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ras ‘bråhast, skunding’

Tyding og bruk

  1. masse av stein, jord, snø eller liknande som rasar (2 eller har rasa nedover i terreng;
    Døme
    • to hus vart tekne av raset;
    • det har gått eit ras på staden;
    • raset losna oppe i fjellsida
  2. i overført tyding: store mengder med noko som kjem i rask rekkjefølgje
    Døme
    • eit ras av kjensler;
    • det kom eit ras av søknader
Artikkelside

rugging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rugge
Døme
  • ei konstant rugging med kroppen;
  • etter litt rugging losna steinen
Artikkelside
Side 1 av 3