Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

røyte 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei røyterøytarøyterrøytene

Opphav

av røyte (3

Tyding og bruk

  1. (sjukdom eller nedbrytande krefter som valdar) rotning, hårlosning eller liknande
    Døme
    • røyte i hoven hos hest;
    • røyte i høyet
  2. losna hår
    Døme
    • ragg og røyte vart spunne saman
  3. tid med rått vêr;
    Døme
    • ei bløyte gjer lite, ei røyte er verre;
    • tømmeret låg ute i regn og røyte