Bokmålsordboka
løsne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å løsne | løsner | løsna | har løsna | løsn!løsne! |
| løsnet | har løsnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| løsna + substantiv | løsna + substantiv | den/det løsna + substantiv | løsna + substantiv | løsnende |
| løsnet + substantiv | løsnet + substantiv | den/det løsnede + substantiv | løsnede + substantiv | |
| den/det løsnete + substantiv | løsnete + substantiv | |||
Opphav
norrønt losna, av løsBetydning og bruk
- bli løs, miste festet, komme på glid
Eksempel
- tennene løsner;
- kaka har løsnet langs kanten;
- skruen har løsnet;
- det løsnet et skred
- plutselig gå mye bedre
Eksempel
- nå løsner det
- gjøre løs
Eksempel
- løsne på grepet;
- løsne noen steiner;
- løsne på snippen;
- løsne et skudd