Avansert søk

28 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

komme 2

verb

Opphav

norrønt koma

Betydning og bruk

  1. nærme seg;
    bevege seg mot
    Eksempel
    • det kommer noen nedover veien;
    • der kommer bussen;
    • hunden kom settende;
    • de kom farende i full fart;
    • kom nå, da!
  2. nå fram (til et sted, en tilstand eller en stilling);
    ankomme, innfinne seg
    Eksempel
    • hun kommer nok snart;
    • det har kommet mange gjester;
    • det ble mørkt før de kom fram;
    • det begynte å komme varme i lufta;
    • hjemlengselen kom over henne;
    • han vred seg når smertene kom;
    • svaret kom omgående;
    • er posten kommet?
    • kom snart igjen!
  3. bli satt i en viss stilling, tilstand eller situasjon
    Eksempel
    • komme i brann;
    • han kom ikke til skade;
    • hun kom til bevissthet i går;
    • komme til krefter etter sykdommen;
    • komme til seg selv;
    • komme i tanker om noe;
    • komme i stemning
  4. bli synlig;
    dukke opp
    Eksempel
    • kommer sola;
    • komme fram bak en stein;
    • bilen kom rundt svingen;
    • komme i avisen;
    • boka kom ut i fjor;
    • det kom fram at konflikten hadde vart lenge
  5. utgå fra;
    stamme fra
    Eksempel
    • et sted må pengene komme fra;
    • de kommer fra en fornem familie;
    • hvor kommer du fra?
  6. Eksempel
    • uka som kommer;
    • det kommer under neste kapittel;
    • de kom like bak oss;
    • etter a kommer b
    • brukt som adjektiv:
      • kommende slekter
  7. nå (til et visst punkt, en viss tilstand eller lignende)
    Eksempel
    • båten kom vel i havn;
    • de kom velberget over fjellet;
    • komme til enighet om noe;
    • komme til side 72 i boka;
    • komme på fote igjen;
    • komme til makten;
    • vi kommer ingen vei uten hjelp;
    • dette problemet kommer vi ikke forbi
  8. være utstyrt (med)
    Eksempel
    • bilmodellen kommer også med en større motorvariant
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikke komme på tale
    være uaktuelt
    • det kommer ikke på tale at du får være oppe så lenge
  • kom an!
    skynd deg!
    bli med!
  • komme an på
    avhenge av
    • det kommer an på om jeg får fri den dagen
  • komme av
    ha sitt opphav i;
    skyldes
    • forsinkelsen kom av mye trafikk
  • komme borti
    • støte borti;
      berøre
      • jeg kom borti kaffekoppen så den veltet
    • ha å gjøre med;
      få kontakt med
      • bekymre seg for at ungdommene kommer borti narkotika
  • komme for en dag
    bli avslørt;
    bli oppdaget
    • sannheten kom for en dag mange år senere
  • komme fram med
    vise, røpe
  • komme godt med
    være til god nytte eller hjelp
    • de ekstra kronene kom godt med
  • komme i gang
    begynne
  • komme opp i
    • bli dratt inn i noe uten å ville det
      • hum kommer stadig opp i problemer
    • bli trukket ut til å ha eksamen i
      • hele klassen kom opp i engelsk
  • komme opp med
    finne fram til, foreslå
    • de kom opp med mange gode ideer
  • komme over
    • støte på;
      finne tilfeldig
      • de kom over et godt tilbud
    • legge motgang eller krise bak seg
      • hun kom aldri over konkursen
  • komme på
    få en idé eller tanke;
    huske
    • dette er den eneste forklaringen jeg kan komme på;
    • jeg kom på at jeg hadde glemt nøklene
  • komme seg fra
    lure seg unna noe
  • komme seg
    bli bedre
    • åker og eng kom seg fort etter at det kom regn;
    • hun har kommet seg etter influensaen;
    • han har kommet seg i matte det siste året
  • komme til livs
    få gjort ende på (noe eller noen)
    • vi må komme mobbingen til livs
  • komme til verden
    bli født
    • hun kom til verden i mai
  • komme til å
  • komme ut av det
    miste sammenhengen;
    miste tråden
    • skuespilleren kom helt ut av det i første akt
  • komme ut for
    bli utsatt for
    • jeg kom ut for et uhell i går
  • komme ut
    • bli utgitt
      • romanen kommer ut til høsten
    • bli kjent
      • dette er konfidensielt og må ikke komme ut
    • stå fram;
      fortelle andre at en er skeiv
      • han kom ut som homofil for mange år siden

ånd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ǫnd ‘ånde, pust, sjel, liv’, betydning påvirket av latin spiritus, fransk esprit, tysk Geist; jamfør ånde (1

Betydning og bruk

  1. høyere bevissthets- og tankeliv, sjel, sinn
    Eksempel
    • ånden er villig, men kjødet er skrøpeligMatt 26,41, gammel oversettelse;
    • helsebot både for ånd og legeme;
    • de fattige i åndenMatt 5,3, gammel oversettelse ; se fattig
    • sjel (2)
      • far, i dine hender overgir jeg min åndLuk 23,46
  2. menneske som utmerker seg intellektuelt, personlighet
    Eksempel
    • han tilhørte de store ånder i forrige århundre;
    • være den ledende ånd i organisasjonen
  3. menneskesjel som noe uavhengig av kroppen, gjenferd
    Eksempel
    • de avdødes ånder gikk igjen
  4. overnaturlig, ulegemlig vesen;
    Eksempel
    • mane ånder;
    • onde ånder;
    • forsvinne som en ånd i en fillehaugfort og lydløst;
    • være ens gode åndha heldig innflytelse på en
  5. Eksempel
    • ånden over seg
  6. idéinnhold, grunntanke
    Eksempel
    • kristendommens ånd;
    • lovens, kunstverkets ånd
  7. (livs)oppfatning
    Eksempel
    • det rådde en god ånd i hjemmet, i klassen;
    • kampånd, lagånd;
    • dette er helt i Bjørnsons ånd

Faste uttrykk

  • Den hellige ånd
    Guds eksistens som en del av treenigheten
  • i ånden
    (se noe) for sitt indre blikk, i tankene
  • oppgi ånden
  • tjenende ånder
    personer som hjelper en

komme til livs

Betydning og bruk

få gjort ende på (noe eller noen);
Se: komme
Eksempel
  • vi må komme mobbingen til livs

ville til livs

Betydning og bruk

Se: liv
  1. ønske eller forsøke å ta livet av
    Eksempel
    • mange vil ulven til livs
  2. få slutt på
    Eksempel
    • han vil rasismen til livs

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    miste livet (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    sette i verk;
    realisere en plan
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    • være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    • ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    • få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle

kvantum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av quantus ‘hvor stor’

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette til livs store kvanta øl;
  • store kvanta av matvarer;
  • fiskerne har tatt opp store kvanta med lodde

den fjerde verden

Betydning og bruk

(rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer;
Se: verden

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelsetilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil sise si (3, 6)

verden

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verǫld, av verr ‘mann’ og ǫld ‘tidsalder’, -en egentlig bestemt artikkel

Betydning og bruk

  1. universet, verdensaltet
    Eksempel
    • verden skal gå under;
    • verdens undergang;
    • det fins verdener bortenfor vår verden
  2. jorden, jordkloden
    Eksempel
    • alle land i verden;
    • folk fra hele verden;
    • fra alle kanter av verden;
    • verden er ikke stor!sagt for eksempel når en uventet treffer en bekjent på et fremmed sted;
    • jeg gjør det ikke for alt i verden
    • det store utland;
      område utenfor hjemstedet
      • dra, reise ut i verden;
      • den store, vide verden;
      • du (store) verden!
      • til verdens ende
    • del av jorden
      • den tredje verdenu-landene i Afrika, Asia og Latin-Amerika;
      • den frie verdenlandene med demokratisk styreform
    • forsterkende:
      • hva i all verden er det du gjør?
      • til ingen verdens nytte
    • stivnet genitiv:
      • ingen verdsens ting;
      • verdens sterkeste mann;
      • verdens yngste bestemor
  3. alle mennesker
    Eksempel
    • hele verden ønsker fred;
    • en hel verden i sorg
  4. tilværelsen, livet
    Eksempel
    • komme seg fram i verden;
    • en kan ikke greie alt her i verden;
    • ta verden som den er;
    • trekke seg tilbake fra verdenisolere seg;
    • sette barn til verden;
    • denne verdenjordelivet;
    • få en sak ut av verden;
    • leve i sin egen verden;
    • leve i to ulike verdenerha to ulike livsformer;
    • som å komme til en annen verden
    • forsterkende:
      • selge gården? – aldri i verden!
    • i sammensetninger:
      • dyreverden, planteverden, fantasiverden, forretningsverden

Faste uttrykk

  • den fjerde verden
    (rester av) urbefolkning med særegne livs- og kulturformer som (ofte) er truet av mer moderne samfunnsformer
  • den gamle verden
    Asia, Europa og Nord-Afrika
  • den nye verden
    Amerika og Australia
  • forlate verden
  • komme til verden
    bli født

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute

Nynorskordboka 15 oppslagsord

ånd

substantiv hokjønn

Opphav

truleg etter dansk, norrønt ǫnd ‘ande, pust, sjel, liv’, seinare òg innverknad frå tysk Geist, fransk esprit; samanheng med ande (1 tyding ‘sjel’ etter innverknad frå kristendomen og latin spiritus

Tyding og bruk

  1. ulekamleg, indre del av ein person;
    Døme
    • far, i dine hender gjev eg mi åndLuk 23,46
    • høgare medvits- og tankeliv eller andre sjelelege eigenskapar som lyftar mennesket over det dyriske eller materielle;
      sjel (1);
      sinn (1
      • det er ånd som skal styre land og folk;
      • oppøving for ånd og kropp;
      • leggje meir ånd og personlegdom inn i undervisninga
  2. menneske med særleg tanke på den ånd (1) som særmerkjer det;
    Døme
    • dei store åndene i gamletida;
    • vere den leiande ånda i noko
  3. menneskesjel som noko uavhengig av kroppen;
    Døme
    • han for att og fram som ei fredlaus ånd
  4. overnaturleg, ulekamleg vesen;
    Døme
    • vonde ånder;
    • mane ånder;
    • forsvinne som ei ånd i ein fillehaugfort og lydlaust
  5. Døme
    • få ånda over seg
  6. Døme
    • ånda i kristendomen;
    • ånda i historieverket til Sars;
    • vilkåra må ikkje stå i strid med ånda i traktaten
  7. Døme
    • det er så god ånd i den heimen;
    • det rådde ei god ånd mellom dei;
    • vise god nasjonal ånd;
    • dette er ikkje i Bjørnsons ånd;
    • ånda frå 1814
  8. i uttrykk:
    Døme

Faste uttrykk

  • tenande ånder
    tenestevillige hjelparar eller tenarar

kome 2, komme 2

koma, komma

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt koma

Tyding og bruk

  1. nærme seg;
    vere i rørsle mot
    Døme
    • det kjem folk;
    • der kjem toget;
    • dei kom farande i full fart;
    • hunden kom springande;
    • kom no, da!
  2. nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling);
    møte opp, vitje
    Døme
    • dei kom samstundes;
    • dei kom ikkje fram før etter middag;
    • endeleg kjem våren;
    • det kom regn på isen;
    • sorga kom over han;
    • pakka kom fram i går;
    • kom snart att!
  3. bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
    Døme
    • kome i brann;
    • ho er komen til medvit;
    • han kom til skade;
    • kome til krefter etter sjukdomen;
    • kome til seg sjølv att;
    • kome i tankar om noko;
    • dei kom raskt i god stemning
  4. syne seg;
    dukke opp
    Døme
    • spirene kjem til våren;
    • ho kom fram frå gøymestaden;
    • bilen kom rundt svingen;
    • boka kom ut i haust;
    • saka kjem i avisa i morgon;
    • det kom fram mykje misnøye på møtet
  5. gå ut frå;
    stamme frå
    Døme
    • ein stad må pengane kome frå;
    • dei kjem frå ei stor slekt;
    • kvar kjem du frå?
  6. Døme
    • det kjem i neste kapittel;
    • dei kom rett etter oss;
    • vi skal på hytta i helga som kjem;
    • etter a kjem b
    • brukt som adjektiv:
      • komande generasjonar
  7. nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
    Døme
    • båten kom vel i hamn;
    • dei kom trygt over fjellet;
    • kome til semje om noko;
    • kome gjennom boka;
    • kome på fote att;
    • kome til makta;
    • vi kjem ingen veg utan hjelp;
    • dette problemet kjem vi ikkje forbi
  8. vere utstyrt (med)
    Døme
    • bilen kjem med firhjulsdrift
  9. få orgasme

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • kom an!
    skund deg!
    bli med!
  • kome an på
    vere avhengig av
    • det kjem an på om eg får fri den dagen
  • kome av
    ha opphavet sitt i
    • konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
  • kome borti
    • støyte borti;
      røre ved
      • eg kom borti kaffikoppen så han velta
    • ha å gjere med;
      få kontakt med
      • uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
  • kome for ein dag
    bli avslørt;
    bli oppdaga
    • det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
  • kome fram med
    vise, røpe
  • kome godt med
    vere til god nytte eller hjelp
    • dei ekstra kronene kom godt med
  • kome i gang
    byrje
  • kome opp i
    • bli dregen inn i noko utan å vilje det
      • ho kjem stadig opp i problem
    • bli trekt ut til å ha eksamen i
      • eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
  • kome opp med
    finne fram til, føreslå
    • dei kom opp med mange gode idear
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • kome på
    få ein idé eller tanke;
    hugse
    • eg kjem ikkje på noka betre forklaring;
    • plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
  • kome seg frå
    lure seg unna noko
  • kome seg
    bli betre
    • planta kom seg da ho fekk vatn;
    • han kjem seg etter sjukdomen;
    • ho har kome seg i matte
  • kome til livs
    få gjort ende på (noko eller nokon)
    • dette problemet må vi kome til livs
  • kome til verda
    bli fødd
    • han kom til verda i 1994
  • kome til
  • kome ut av det
    miste samanhengen;
    miste tråden
    • midt i talen kom han ut av det
  • kome ut for
    bli utsett for
    • eg kom ut for eit uhell i går
  • kome ut
    • bli gjeven ut
      • den første plata deira kom ut i vår
    • bli kjend
      • det som hende, må aldri kome ut
    • stå fram;
      fortelje til andre at ein er skeiv
      • ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå

kome til livs

Tyding og bruk

få gjort ende på (noko eller nokon);
Sjå: kome
Døme
  • dette problemet må vi kome til livs

liv

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt líf; samanheng med leve (2

Tyding og bruk

  1. det å leve;
    levande tilstand, eksistens, tilvære
    Døme
    • halde liv i noko;
    • redde livet;
    • risikere liv og lemer;
    • ta livet av nokon;
    • ta sitt eige liv;
    • kjempe for livet;
    • ta livet med ro;
    • bøte med livet;
    • det står om livet;
    • det gjeld livet;
    • det er livet om å gjere;
    • livet går vidare;
    • er det liv på Mars?
  2. livleg rørsle eller verksemd;
    livskraft, energi, iver
    Døme
    • eit yrande liv;
    • det var liv og røre på torget;
    • det er så mykje liv i kattungane;
    • etter ein kvil kom det liv i dei att;
    • skildringa var full av liv
  3. Døme
    • eit langt liv;
    • bu på same plassen heile livet;
    • det er det beste eg har smakt i mitt liv!
  4. måte å leve på;
    livsform
    Døme
    • eit roleg liv;
    • leve sitt eige liv;
    • eit liv i fattigdom;
    • livet i gamle dagar;
    • livet på moen
  5. område for menneskeleg verksemd
    Døme
    • det praktiske livet
  6. moro, leven
    Døme
    • er det noko liv i byen?
  7. noko som lever;
    levande skapning
    Døme
    • det var ikkje eit liv å sjå
  8. tenkt tilvære etter døden
    Døme
    • ha von om eit æveleg liv;
    • i det neste livet
  9. kropp
    Døme
    • få ein skrekk i livet;
    • har du ingen kjensler i livet?
  10. (nedre del av) overkropp;
    Døme
    • vere lang i livet;
    • smal om livet;
    • ta nokon rundt livet;
    • buksa er vid i livet
  11. mage, buk
    Døme
    • få litt mat i livet
  12. Døme
    • barnet i mors liv
  13. (ermelaust) klesplagg som dekkjer overkroppen;
    livstykke på klesplagg
    Døme
    • bunaden har svart stakk og raudt liv

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikkje
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • det evige livet
    livet etter døden
    • tru på Gud og det evige livet
  • gå på livet laus
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha rett til å eksistere
  • ha ni liv
    opphavleg om kattar: vere seigliva
  • halde frå livet
    halde (nokon) på avstand
  • i levande live
    • i levande tilstand
      • eg trudde ikkje eg skulle få sjå han att i levande live
    • i røynda
      • dei har møtt filmstjerna i levande live
  • i live
    levande, verksam, i funksjon
    • halde seg i live;
    • ho vart funnen i live
  • ikkje eige skam i livet
    ikkje ha skamkjensle for noko
  • kjenne liv
    merke at fosteret rører på seg
  • kome nærmare inn på livet
    bli betre kjend med
  • leve livet
    nyte livet
    • i ferien skal eg berre slappe av og leve livet
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det ein gjer, og det ein seier ein bør gjere;
    teori og praksis
    • hos henne er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livleg verksemd;
    høg aktivitetet
    • på laurdag blir det liv og røre i Storgata;
    • det er liv og røre på stranda
  • livs levande
    tydeleg i live;
    lys levande
  • med liv og sjel
    heilt og fullt
    • kjempe med liv og sjel for å realisere ein plan
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på liv og død
    som gjeld livet;
    som står om overleving
    • ein kamp på liv og død
  • på/for harde livet
    så fort eller mykje ein kan;
    alt ein orkar;
    av all makt
    • dei trente på harde livet før konkurransen;
    • vi jobbar for harde livet
  • setje livet inn
    risikere å døy
    • dei sette livet inn for fridomen
  • setje livet til
    døy, omkome
  • setje til livs
    ete og drikke;
    fortære
  • setje ut i livet
    setje i verk;
    realisere ein plan
  • skyte hjartet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • vere fare for at nokon kan døy
      • det stod om livet dersom han ikkje fekk legehjelp
    • vere svært viktig for å kunne halde fram med ein aktivitet
      • det synest å stå om livet for fiskerinæringane
  • stå til liv
    gå (nokolunde) bra
  • til live
    til ein aktiv og levande tilstand
    • vekkja verkstaden til live att;
    • aksjonen vakna til live;
    • la draumen kome til live
  • vere liv laga
    vere levedyktig;
    ha ei framtid;
    vere liv lage
    • verksemda er liv laga
  • vere ute på livet
    feste, rangle
  • vilje til livs
    • ynskje eller prøve å ta livet av
      • han hadde mange fiendar som ville han til livs
    • få slutt på
      • det er sterke krefter som vil samvirket til livs

vilje til livs

Tyding og bruk

Sjå: liv
  1. ynskje eller prøve å ta livet av
    Døme
    • han hadde mange fiendar som ville han til livs
  2. få slutt på
    Døme
    • det er sterke krefter som vil samvirket til livs

kjærleik

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kærleikr

Tyding og bruk

  1. varm, inderleg kjensle for nokon eller noko;
    Døme
    • alle barn treng kjærleik;
    • vise kjærleik og omsorg;
    • kjærleik til heimen;
    • Guds kjærleik
  2. varm, inderleg kjensle for eit menneske ein elskar og er seksuelt tiltrekt av;
    Døme
    • sanseleg kjærleik;
    • få kjærleik til nokon;
    • kjærleik ved første blikk
  3. levande, glødande interesse for noko
    Døme
    • kjærleik til bøker;
    • kjærleiken til fotballen
  4. gjenstand for romantisk kjensle eller varm interesse
    Døme
    • finne sitt livs store kjærleik;
    • fjella i Jotunheimen var den store kjærleiken hans

Faste uttrykk

  • fri kjærleik
    erotisk kjærleik utanfor ekteskap eller fast forhold
  • kjærleik gjer blind
    kjærleik tek dømekrafta og fornufta frå eit menneske
  • kjærleik på pinne
    sukkertøy festa på ein pinne
  • ulykkeleg kjærleik
    kjærleik som ikkje blir gjengjeld

hank på

Tyding og bruk

huga på å kome (nokon) til livs;
Sjå: hank

den fjerde verda

Tyding og bruk

(restar av) urfolkesetnad med særeigne livs- og kulturformer som (ofte) er truga av meir moderne samfunnsformer av di desse folkegruppene ikkje har nemnande politisk innverknad;
Sjå: verd

hank 2

adjektiv

Opphav

samanheng med hanke (3

Tyding og bruk

Døme
  • vere hank etter nokon

Faste uttrykk

  • hank på
    huga på å kome (nokon) til livs

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drapviljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seiesjå seie (5)