Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
49 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
listig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
listugr
‘klok, staselig’
;
av
list
(
2
II)
Betydning og bruk
som viser list
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
slu
Eksempel
et
listig
knep
;
hun er smart og listig
Artikkelside
listig som en slange
Betydning og bruk
svært
listig
eller slu
;
Se:
slange
Artikkelside
ruge ut
Betydning og bruk
Se:
ruge
klekke
(1)
Eksempel
ruge
ut kyllinger
pønske ut
Eksempel
ruge
ut en listig plan
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djǫfull
;
av
gresk
diabolos
‘baktaler’
Betydning og bruk
personifikasjonen av det onde
;
i bestemt form entall: Guds motstander, Satan
;
jamfør
jævel
Eksempel
forsake
Djevelen
og alle hans gjerninger og alt hans vesen
brukt i
banning
Eksempel
djevelen
ta deg!
ond ånd,
demon
Eksempel
de ville drive ut djevlene fra den besatte
ondt
eller
listig menneske
Eksempel
han er en
djevel
stakkar
Eksempel
en fattig
djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peker på eller framhever de negative sidene ved en sak eller kommer med innvendinger
gå/fare en djevel i
få en plutselig slem eller ond innskytelse
;
få en plutselig lyst til å gjennomføre noe
det gikk en djevel i meg da jeg fikk mulighet til hevn
;
det for en djevel i laget i andre omgang
Artikkelside
slange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slangi
‘orm’
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
langstrakt krypdyr uten bein med kropp som er dekket av små skjell
;
orm
(1)
;
Serpentes
Eksempel
noen slanger kan bli over fem meter lange
;
buorm, hoggorm og slettsnok er de tre slangene som lever i Norge
i overført betydning
: listig, slu person
Eksempel
den slangen ødela livet mitt
bøyelig ledning eller rør av gummi, plast
og lignende
til å lede væske
eller
gass gjennom
Eksempel
slangen til vannsprederen
;
hun vanner plantene med slange
som etterledd i ord som
brannslange
hageslange
vannslange
rørformet ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk
eller lignende
til å ha luft i
Eksempel
han måtte skifte slange på sykkelen
noe som har form som en slange
;
buktende linje
Faste uttrykk
listig som en slange
svært
listig
eller slu
nære en slange ved sin barm/sitt bryst
hjelpe en som senere blir en trussel eller kan skade en
slangen i paradiset
den som skjult skaper misstemning, uenighet og splid
Artikkelside
ruge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
ligge på egg
Eksempel
ruge
på eggene
ligge trykkende over noe
Eksempel
tunge skyer
ruger
over åsene
;
mørket
ruget
over landet
vokte
Eksempel
ruge
over pengene sine
;
ruge
på en hemmelighet
Faste uttrykk
ruge ut
klekke
(1)
ruge
ut kyllinger
pønske ut
ruge
ut en listig plan
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
refr
Betydning og bruk
rovdyr som hører til hundefamilien
Eksempel
mikkel
rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
rødrev
lur person
Eksempel
være en listig
rev
;
en gammel
rev
Faste uttrykk
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
Artikkelside
knep
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘knip’,
betydning
påvirket av
tysk
Kniff
‘kunstgrep’
;
beslektet
med
knipe
(
2
II)
Betydning og bruk
lur framgangsmåte
;
finesse
,
grep
(5)
Eksempel
lære seg
knepene
;
det er et lite
knep
med å få startet motoren
listig påfunn
Eksempel
vinne fram med list og
knep
Faste uttrykk
knask eller knep
utrop brukt på halloween: godteri eller narrestreker
barn ringer på dørklokker og gir folk valget: knask eller knep
Artikkelside
kyndig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kyndugr
‘slu, listig’
;
fra
lavtysk
‘kjennende’
Betydning og bruk
som har kunnskap
;
som er dyktig
Eksempel
en
kyndig
fagmann
;
få
kyndig
hjelp
som etterledd i ord som
fagkyndig
sakkyndig
Artikkelside
tresk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
trersch
Betydning og bruk
lur, listig, slesk
Eksempel
et
treskt
påfunn
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
listig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
listugr
‘klok, staseleg’
;
av
list
(
2
II)
Tyding og bruk
som viser list
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
slu
Døme
gå fram på ein listig måte
;
eit listig knep
;
han er utspekulert og listig
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djǫfull
;
gresk
diabolos
‘baktalar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form
eintal
: Guds motstandar, Satan
;
jamfør
jævel
Døme
frelse frå døden og Djevelen
brukt i
banning
Døme
djevelen ta!
vond ånd,
demon
Døme
dei trudde han var besett av djevlar
vondt
eller
listig menneske
Døme
ho er ein djevel
stakkar
Døme
ein fattig djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peikar på eller framhevar dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
gå/fare ein djevel i
få eit plutseleg slemt eller vondskapsfullt innfall
;
få ei plutseleg lyst til å gjennomføre noko
det gjekk ein djevel i meg da eg fekk høve til hemn
;
det fór ein djevel i laget i andre omgang
Artikkelside
slange
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
slangi
‘orm’
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
langstrakt krypdyr utan bein med kropp som er dekt av små skjel
;
orm
(1)
;
Serpentes
Døme
nokre slangar kan bli over fem meter lange
;
hoggorm, buorm og slettsnok er dei tre slangane som lever i Noreg
i
overført tyding
: listig, slu person
Døme
den slangen lurte oss alle
bøyeleg leidning eller røyr (av gummi, plast
eller liknande
) til å leie væske
eller
gass i
Døme
slangen til vasspreiaren
;
han vanna blomstrane med slange
som etterledd i ord som
brannslange
hageslange
vasslange
røyrforma ring av gummi til å pumpe luft i på bildekk, sykkeldekk
eller liknande
Døme
sleppe å kjøpe nye slangar og dekk
noko som har form som ein slange
;
buktande linje
Faste uttrykk
listig som ein slange
særs
listig
eller utspekulert
nære ein slange ved sitt bryst
hjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
slangen i paradiset
den som skapar misstemning, usemd og splid
Artikkelside
ruge
2
II
ruga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
liggje på egg
;
bre
(
2
II
, 4)
Døme
ruge på egga
liggje trykkjande over noko
Døme
tunge skyer ruga over åsen
vakte
Døme
ruge over pengane sine
;
ruge på ein løyndom
Faste uttrykk
ruge ut
klekkje
(1)
ruge ut kyllingar
pønske ut
ruge ut ein listig plan
Artikkelside
rotte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
altetande gnagar av slekta
Rattus
med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
Døme
ho var ei sur og ufordrageleg rotte
Faste uttrykk
rottene forlèt det søkkande skipet
(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
ta rotta på
knekkje
(3)
, overvinne
;
setje ut av spel
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
refr
Tyding og bruk
rovdyr som høyrer til hundefamilien
Døme
mikkel rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
raudrev
lur person
Døme
vere ein listig rev
;
ein gammal rev
Faste uttrykk
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
Artikkelside
knep
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘knip’,
tyding
med innverknad frå
tysk
Kniff
‘kunstgrep’
;
samanheng med
knipe
(
2
II)
Tyding og bruk
lur framgangsmåte
;
finesse
,
grep
(5)
Døme
lære seg nokre knep
listig påfunn
Døme
prøve med list og knep
Faste uttrykk
knask eller knep
utrop brukt på halloween: godteri eller narrestrekar
ungane ringjer på dører og spør: knask eller knep?
Artikkelside
akk
interjeksjon
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
brukt i
uttrykk
for vemod, resignasjon
eller liknande
Døme
akk ja, livet er ikkje lett!
ein listig, men akk så mislykka plan
Faste uttrykk
akk og ve
brukt som
uttrykk
for fortviling eller klage
Artikkelside
snedig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snei
Tyding og bruk
lur, listig
Døme
eit snedig påfunn
lett å bruke
;
hendig
(
1
I
, 2)
Døme
ein snedig reiskap
Artikkelside
sløg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
slǿgr
Tyding og bruk
som er
gløgg
(
2
II
, 1)
og
listig
;
lur, slu
Døme
ein sløg kar som ikkje er lett å lure
dugande, klok
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100