Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
listig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
listugr
‘klok, staselig’
;
av
list
(
2
II)
Betydning og bruk
som viser list
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
slu
Eksempel
et
listig
knep
;
hun er smart og listig
Artikkelside
ruge ut
Betydning og bruk
Se:
ruge
klekke
(1)
Eksempel
ruge
ut kyllinger
pønske ut
Eksempel
ruge
ut en listig plan
Artikkelside
ruge
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
Betydning og bruk
ligge på egg
Eksempel
ruge
på eggene
ligge trykkende over noe
Eksempel
tunge skyer
ruger
over åsene
;
mørket
ruget
over landet
vokte
(1)
Eksempel
ruge
over pengene sine
;
ruge
på en hemmelighet
Faste uttrykk
ruge ut
klekke
(1)
ruge
ut kyllinger
pønske ut
ruge
ut en listig plan
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
refr
Betydning og bruk
rovdyr som hører til hundefamilien
Eksempel
mikkel
rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
rødrev
lur person
Eksempel
være en listig
rev
;
en gammel
rev
Faste uttrykk
ha en rev bak øret
være lur eller underfundig
Artikkelside
polisk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
dansk
;
fra
tysk
,
trolig
av
politisch
Betydning og bruk
lur, slu, listig, underfundig
Eksempel
et
polisk
smil
Artikkelside
lurendreier
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
eller
nederlandsk
‘smugler, svindler’
Betydning og bruk
lur person
;
listig svindler
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lure
(
1
I)
Betydning og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Eksempel
et
lurt
gjemmested
;
det var ikke så
lurt
likevel
;
så
lur
du er!
lur
som en rev
brukt som
adverb
:
blunke
lurt
framsynt
Eksempel
det er
lurt
å spørre først
lumsk
Eksempel
isen kan være
lur
Artikkelside
hunndjevel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvinnelig djevel
ond eller listig kvinne
Artikkelside
kyndig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
kyndugr
‘slu, listig’
;
fra
lavtysk
‘kjennende’
Betydning og bruk
som har kunnskap
;
som er dyktig
Eksempel
en
kyndig
fagmann
;
få
kyndig
hjelp
som ettterledd i ord som
fagkyndig
sakkyndig
Artikkelside
krigslist
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
lur framgangsmåte (for å overvinne fienden)
;
lurt knep, listig plan
Artikkelside
Nynorskordboka
23
oppslagsord
listig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
listugr
‘klok, staseleg’
;
av
list
(
2
II)
Tyding og bruk
som viser list
;
lur
(
4
IV
, 1)
,
slu
Døme
gå fram på ein listig måte
;
eit listig knep
;
han er utspekulert og listig
Artikkelside
ruge
2
II
ruga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
liggje på egg
;
bre
(
2
II
, 4)
Døme
ruge på egga
liggje trykkjande over noko
Døme
tunge skyer ruga over åsen
vakte
(1)
Døme
ruge over pengane sine
;
ruge på ein løyndom
Faste uttrykk
ruge ut
klekkje
(1)
ruge ut kyllingar
pønske ut
ruge ut ein listig plan
Artikkelside
rotte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
altetande gnagar av slekta
Rattus
med spiss nase, utståande øyre og bortimot hårlaus hale
brukt nedsetjande om listig eller ynkeleg person
Døme
ho var ei sur og ufordrageleg rotte
Faste uttrykk
rottene forlèt det søkkande skipet
(dårlege) vener sviktar og trekkjer seg unna når alt ser mørkt ut
ta rotta på
knekkje
(3)
, overvinne
;
setje ut av spel
Artikkelside
rev
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
refr
Tyding og bruk
rovdyr som høyrer til hundefamilien
Døme
mikkel rev
som etterledd i ord som
blårev
fjellrev
raudrev
lur person
Døme
vere ein listig rev
;
ein gammal rev
Faste uttrykk
ha ein rev bak øyret
vere lur eller underfundig
Artikkelside
djevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
djǫfull
;
gresk
diabolos
‘baktalar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form
eintal
: den vonde, Satan, fanden, freistaren
;
jamfør
jævel
Døme
frelse frå døden og djevelen
brukt i
banning
djevelen ta!
vond ånd,
demon
Døme
det for ein djevel i meg
vondt
eller
svært listig menneske
Døme
ho er ein djevel
stakkar
Døme
ein fattig djevel
Faste uttrykk
djevelens advokat
person som peikar på dei negative sidene ved ei sak eller kjem med innvendingar
Artikkelside
polisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
dansk
;
frå
tysk
, truleg av
politisch
Tyding og bruk
lur, slu, listig, underfundig
Døme
eit polisk smil
Artikkelside
lurendreier
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eller
nederlandsk
‘smuglar, svindlar’
Tyding og bruk
lur person
;
listig svindlar
Artikkelside
lur
4
IV
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lure
(
1
I)
Tyding og bruk
listig
,
smart
(1)
,
utspekulert
(1)
Døme
ein lur gøymestad
;
det var ein lur plan
;
no må vi finne på noko lurt!
lur som ein rev
brukt som adverb:
smile lurt
framtenkt
Døme
det er lurt å spørje kjentfolk
lumsk
Døme
isen kan vere lur
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
hodjevel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kvinneleg djevel
vond eller listig kvinne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100