Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

lekker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , av lecken ‘slikke’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et lekkert måltid
  2. om gjenstand: av god kvalitet;
    Eksempel
    • en lekker jakke;
    • en lekker spisestue
  3. med flott og attraktivt utseende
    Eksempel
    • en lekker fyr;
    • en lekker jente
  4. som er vel utført
    Eksempel
    • lekker pasning;
    • en lekker avslutning snek seg inn i venstre hjørne

Faste uttrykk

  • gjøre seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
      • byen gjør seg lekker for bilistene
Artikkelside

lekke

verb

Opphav

norrønt leka; trolig fra lavtysk lecken

Betydning og bruk

  1. renne, dryppe, sive ut gjennom mindre åpning
    Eksempel
    • lufta lekket ut av ballongen;
    • det lekker gass fra røret
  2. i overført betydning: bli kjent
    Eksempel
    • hemmeligheten lekket ut
  3. være utett, ha sprekker eller hull
    Eksempel
    • taket lekker;
    • spannet lekker;
    • lekke som en sil
  4. i overført betydning: røpe noe for noen
    Eksempel
    • enkeltpersoner og bedrifter har lekket strategisk kunnskap og utstyr til Øst-Europa
Artikkelside

lekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlekkr

Betydning og bruk

ledd, del i en kjede eller en lenke
Artikkelside

lekk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lekk (3

Betydning og bruk

åpning, hull som det lekker fra eller gjennom;
lekkasje, utetthet
Eksempel
  • finne lekken i skuta
Artikkelside

nydelig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘behagelig’, påvirket av nyte

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • maten var nydelig;
    • kakene ser nydelige ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Eksempel
    • en nydelig unge;
    • for en nydelig utsikt!
    • høsten var nydelig
  3. veldig bra;
    Eksempel
    • en nydelig prestasjon;
    • hun satte inn en nydelig skåring
  4. brukt ironisk for å uttrykke skepsis eller mild kritikk
    Eksempel
    • du er meg en nydelig en;
    • en nydelig historie
Artikkelside

sak

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt sǫk

Betydning og bruk

  1. tvistemål som er under rettslig behandling;
    Eksempel
    • føre sak mot noen;
    • saken er oppe til doms
  2. noe som vedkommer noen;
    Eksempel
    • dette er en sak mellom oss to;
    • en helt personlig sak
  3. emne som blir diskutert
    Eksempel
    • sette seg inn i saken;
    • holde seg til saken;
    • ta saken opp;
    • lese om saken på internett
  4. nyhetsmelding eller artikkel i avis eller annet massemedium
    Eksempel
    • det ble en sak i avisen
  5. forhold som er eller har vært til behandling
    Eksempel
    • kommunestyret behandlet 15 saker på møtet;
    • saken er avgjort
  6. Eksempel
    • støtte en god sak;
    • tale dyras sak;
    • det blir min sak;
    • gjøre sine saker bra;
    • bland deg ikke i mine saker
  7. Eksempel
    • slik står sakene nå
  8. det egentlige, sanne forholdet
    Eksempel
    • saken er den at …;
    • det er det som er saken
  9. gjenstand, ting
    Eksempel
    • sett sakene dine her;
    • ikke rot i mine saker;
    • en lekker sak

Faste uttrykk

  • det var saker
    det var noe utenom det vanlige
  • en sak for seg
    et særskilt punkt, noe annet enn det som blir omtalt
  • en smal sak
    noe som er lett å ordne
  • en ærlig sak
    noe en kan være bekjent av
    • det er en ærlig sak å skifte mening
  • for den saks skyld
    hvis en skal nevne det også;
    for den del
    • selge bilen, eller traktoren for den saks skyld
  • gjøre felles sak med
    stille seg solidarisk med
  • gå rett på sak
    snakke rett ut om noe
  • gå til sak
    saksøke, anmelde (2)
    • hun gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver
  • ingen sak
    lett oppgave
    • det er ingen sak å lage en god saus
  • reise sak mot
    anlegge rettssak mot;
    saksøke
    • han vil reise sak mot arbeidsgiveren
  • se en sak fra begge/flere sider
    vurdere et forhold grundig
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmidler
    • noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
      • seks mål på bortebane er sterke saker
  • søte saker
  • være sikker i sin sak
    være trygg på at en har rett
  • være så sin sak
    ikke være uten risiko;
    ikke være enkelt
Artikkelside

gjøre seg lekker

Betydning og bruk

Se: lekker
  1. pynte seg
  2. prøve å innynde seg eller gjøre seg attraktiv
    Eksempel
    • byen gjør seg lekker for bilistene
Artikkelside

lekre

verb

Opphav

av lekker

Faste uttrykk

  • lekre seg
    nyte, delikatere seg
    • lekre seg med gåselever
Artikkelside

snasen

adjektiv

Betydning og bruk

lekker, flott
Eksempel
  • bilen er snasen;
  • snasne damer
Artikkelside

snacksy, snaksy

adjektiv

Uttale

snækˊsi

Opphav

av snacks

Betydning og bruk

  1. som smaker godt
    Eksempel
    • snacksy mat
  2. som ser elegant ut;
    fiks, lekker
    Eksempel
    • snacksy biler
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

lekker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk , av lecken ‘sleikje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit lekkert måltid
  2. om ting: av god kvalitet;
    Døme
    • eit lekkert baderom;
    • ein lekker, stroppelaus kjole med paljettar
  3. med flott og attraktiv utsjånad
    Døme
    • ein lekker fyr;
    • ei lekker jente
  4. som er godt utført
    Døme
    • ei lekker pasning;
    • han skårar mål med ei lekker heading
  5. Døme
    • ein lekker hest;
    • ein lekker unge

Faste uttrykk

  • gjere seg lekker
    • pynte seg
    • prøve å innynde seg eller gjere seg attraktiv
      • Bygde-Noreg gjer seg lekker for unge urbane par
Artikkelside

lekkje 2, lekke 2

lekkja, lekka

verb

Opphav

av lekkje (1

Tyding og bruk

binde, feste med lekkje (1
Døme
  • lekkje fast;
  • lekkje i hop
Artikkelside

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer
Artikkelside

vel 2

adverb

Opphav

norrønt vel; truleg samanheng med vilje (2

Tyding og bruk

  1. god, bra
    Døme
    • stå vel til;
    • leve vel;
    • gjere vel;
    • kome vel med;
    • alt vel med dere?
  2. nøye (2, 2), omhugsam
    Døme
    • sjå vel etter;
    • tenkje seg vel om;
    • det var vel laga
  3. fullt ut;
    heilt klart;
    Døme
    • det veit eg så vel;
    • sjå noko vel;
    • vente både vel og lenge;
    • løna var vel fortent
  4. i overkant (av);
    Døme
    • dei kjøpte vel mykje, tykkjer eg;
    • filmen var litt vel lang;
    • eg er vel tretti år no;
    • det var vel over førti gjester
  5. rett nok
    Døme
    • vel er det sant, men ikkje ærefullt;
    • det kan vel vere at det er slik
  6. brukt for å uttrykkje stadfesting eller oppsummering
    Døme
    • vel, så gjer vi det;
    • vel, slik er stoda;
    • vel vel, då seier vi det slik
  7. brukt for å uttrykkje noko sjølvsagt: da (3, 5)
    Døme
    • det ser du vel!
    • kvar går turen? – Til fjells, vel!
  8. brukt for å uttrykkje noko sannsynleg: nok, truleg (2), venteleg (2)
    Døme
    • ja, det er vel slik;
    • det kan vel hende;
    • ho greier det vel
  9. brukt for å uttrykkje at ein ynskjer noko stadfesta eller klarlagt:
    Døme
    • du er vel frisk?
    • du kjem vel i kveld?
    • det er vel ikkje det du meiner?
  10. brukt i utrop for å rose eller ynskje nokon lykke
    Døme
    • vel heim i morgon!
    • vel blåst!
    • vel overstått bursdag!

Faste uttrykk

  • godt og vel
    litt over
    • eit underskot på godt og vel 13 millionar;
    • for godt og vel eit halvt år sidan
  • så vel som
    like fullt som;
    i tillegg til
    • filmen er morosam for barn så vel som vaksne;
    • problemet finst i Noreg så vel som i resten av verda
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!
  • vel møtt!
    brukt som velkomsthelsing
    • vel møtt hit!
  • vel så
    i same grad;
    like (4, 1)
    • fleksibilitet er for mange vel så viktig som løn;
    • han har vorte vel så kjend som far sin
  • vel så det
    enda meir enn
    • han var 1,80 og vel så det
  • vel å merke
    brukt for å framheve noko;
    notabene (2
    • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
    • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

vel å merke

Tyding og bruk

brukt for å framheve noko;
Sjå: merke, vel
Døme
  • stolen er lekker, viss ein likar den grøne fargen, vel å merke;
  • dette er vel å merke første gong eg går på skeiser
Artikkelside

snasen

adjektiv

Tyding og bruk

lekker, flott
Døme
  • ein snasen bil;
  • dei snasne skoa
Artikkelside

snacksy, snaksy

adjektiv

Uttale

snækˊsi

Opphav

av snacks

Tyding og bruk

  1. som smaker godt
    Døme
    • snacksy mat
  2. som ser elegant ut;
    fiks, lekker
    Døme
    • snacksy design
Artikkelside

nydeleg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘behageleg’, påverka av nyte

Tyding og bruk

  1. Døme
    • maten var nydeleg;
    • kakene såg nydelege ut
  2. svært pen;
    vakker, skjønn
    Døme
    • for ein nydeleg unge;
    • vêret var nydeleg;
    • eit nydeleg landskap
  3. veldig bra;
    Døme
    • ein nydeleg prestasjon;
    • skåringa hans var nydeleg
  4. brukt ironisk for å uttrykkje skepsis eller mild kritikk
    Døme
    • du er meg ein nydeleg ein;
    • for eit nydeleg vêr!
Artikkelside

gjere seg lekker

Tyding og bruk

Sjå: lekker
  1. pynte seg
  2. prøve å innynde seg eller gjere seg attraktiv
    Døme
    • Bygde-Noreg gjer seg lekker for unge urbane par
Artikkelside

lekkerbisken

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Leckerbischen, samansett av lecker ‘lekker’ og Bisschen ‘liten bit’

Tyding og bruk

  1. god mat;
    Døme
    • sild er ein lekkerbisken saman med smør, potet og flatbrød
  2. i overført tyding: noko av særskild interesse eller kvalitet;
    Døme
    • kabrioleten Mercedes SLK er ein liten lekkerbisken
Artikkelside