Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
248 treff

Bokmålsordboka 124 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; beslektet med latter

Betydning og bruk

uttrykke munterhet eller glede (eller hån) med lyder gjennom munnen mens en smiler;
Eksempel
  • begynne å le;
  • le hjertelig;
  • le hånlig;
  • folk smiler og ler til hverandre;
  • vi pratet og lo;
  • le så tårene triller;
  • hun kan le litt av det i dag;
  • narr meg ikke til å le!
  • le på riktig sted;
  • le noen rett opp i ansiktet
  • brukt som adjektiv:
    • en leende og munter mann

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikke vite om en skal le eller gråte
    være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon
  • le noen ut
    gjøre noen til latter
    • hun ville le ham ut hvis han bortforklarte tabbene;
    • han ble ledd ut og hånet
  • le seg fillete
    le så mye at en nesten tar skade;
    gapskratte
  • le seg i hjel
    le så mye at kjennes som en skal dø;
    gapskratte
    • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlé

Betydning og bruk

  1. side (av et fartøy) som vender fra vinden;
    motsatt lo (4
  2. Eksempel
    • gi le mot noe

Faste uttrykk

  • i le
    på den siden som vender fra vinden
    • ligge i le av land
Artikkelside

le 2

adjektiv

Betydning og bruk

som er på lesiden
Eksempel
  • på le side av båten
Artikkelside

lee

verb

Opphav

av ledd opprinnelig ‘bevege et ledd eller lem’

Betydning og bruk

røre på, bevege (særlig lem eller ledd)
Eksempel
  • kan du lee på ørene?
  • hun leet på seg

Faste uttrykk

Artikkelside

storskratte

verb

Betydning og bruk

le høyt og inderlig;
Eksempel
  • hele salen storskrattet
Artikkelside

lått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; beslektet med le (3

Betydning og bruk

Artikkelside

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
Artikkelside

le seg fillete

Betydning og bruk

le så mye at en nesten tar skade;
Se: fillete, le
Artikkelside

ikke vite om en skal le eller gråte

Betydning og bruk

være usikker på om en skal reagere med alvor eller se det komiske i en situasjon;
Se: gråte, le
Artikkelside

tisse på seg

Betydning og bruk

tisse slik at klærne blir våte;
tisse i buksa, tisse seg ut;
Se: tisse
Eksempel
  • le så man holder på å tisse på seg
Artikkelside

Nynorskordboka 124 oppslagsord

le 3

verb

Opphav

norrønt hlæja; samanheng med latter

Tyding og bruk

uttrykkje glede eller moro (eller hån) med lydar gjennom munnen mens ein smiler;
Døme
  • setje i å le;
  • le hjarteleg;
  • le godt og høgt;
  • eg måtte le;
  • ho flira og lo;
  • han må le litt av det sjølv;
  • det er lenge sidan eg har ledd så mykje
  • brukt som adjektiv:
    • leikande og leande barn

Faste uttrykk

  • den som ler sist, ler best
    den triumferer som har rett til slutt
  • ikkje vite om ein skal le eller gråte
    vere uviss på om ein skal reagere med alvor eller sjå det komiske i ein situasjon
  • le nokon ut
    gjere nokon til latter
    • han er ein meister i å le folk ut
  • le seg fillete
    le så mykje at ein nesten tek skade;
    gapskratte
  • le seg i hel
    le så mykje at det kjennest som ein skal døy;
    gapskratte
  • le seg skakk
    le kraftig;
    gapskratte
Artikkelside

le 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlé

Tyding og bruk

  1. side (av eit fartøy) som vender frå vinden;
    motsett lo (6
  2. Døme
    • gje le mot noko

Faste uttrykk

  • i le
    på den sida som vender frå vinden
    • liggje i le av landet
Artikkelside

le 2

adjektiv

Tyding og bruk

som er i le (1
Døme
  • på le side av båten
Artikkelside

lede, lee

leda, lea

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

opphavleg to ord i norrønt, i tydinga ‘bøye’ liða, i tydinga ‘røre ved’ hliða ‘vike til sida’

Tyding og bruk

  1. røre på, bevege (særleg lem eller ledd)
    Døme
    • lede føtene;
    • kan du lede på øyra?
    • han leda på seg
  2. røre ved, rikke, flytte;
    Døme
    • steinen var så stor at eg fekk ikkje leda han

Faste uttrykk

Artikkelside

storskratte

storskratta

verb

Tyding og bruk

le høgt og inderleg;
Døme
  • heile salen storskratta
Artikkelside

unaturleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ikkje i samsvar med naturen eller naturlovene;
    Døme
    • ha unaturleg hårfarge;
    • kroppen låg i ei unaturleg stilling;
    • det er unaturleg for hunden å ikkje jage fugl
  2. imot det som er rimeleg, sjølvsagt eller vanleg;
    Døme
    • ha ei unaturleg ro;
    • det er ikkje unaturleg at det tek litt ekstra tid;
    • eit unaturleg dødsfall;
    • le ein unaturleg latter
    • brukt som adverb:
      • seie noko med unaturleg høg stemme;
      • gå unaturleg fort
Artikkelside

tisse på seg

Tyding og bruk

tisse slik at kleda blir blaute;
tisse i buksa, tisse seg ut;
Sjå: tisse
Døme
  • le så ein nesten tissar på seg
Artikkelside

tisse

tissa

verb

Opphav

frå dansk; omlaging av pisse

Tyding og bruk

tømme urinblæra for tiss;
Døme
  • eg må tisse;
  • setje seg og tisse;
  • tisse i buksa

Faste uttrykk

  • tisse i buksa for å halde seg varm
    gjere noko som hjelper på kort sikt, men som straffar seg på lang sikt
  • tisse på seg
    tisse slik at kleda blir blaute;
    tisse i buksa, tisse seg ut
    • le så ein nesten tissar på seg
  • tisse seg ut
    tisse slik at kleda eller kroppen blir blaut;
    tisse på seg
    • tisse seg ut om natta
Artikkelside

spoile

spoila

verb

Uttale

spåiˋle

Opphav

av engelsk spoil ‘øydeleggje’

Tyding og bruk

avsløre delar av handlinga i ei bok, ein film eller liknande, slik at opplevinga for nye lesarar eller sjåarar blir øydelagd
Døme
  • prøve å melde filmen utan å spoile for mykje
Artikkelside

smile/le i skjegget

Tyding og bruk

smile eller le for seg sjølv;
Sjå: skjegg
Døme
  • han smilte litt i skjegget av påstanden;
  • kaoset fekk dei til å le i skjegget
Artikkelside