Bokmålsordboka
ubehersket, ubeherska
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ubeherska | ubeherska | ubeherska | ubeherska |
| ubehersket | ubehersket | ubeherskede | ubeherskede |
| ubeherskete | ubeherskete | ||
Betydning og bruk
ulikevektig, uten måtehold;
som ikke er behersket
Eksempel
- et ubehersket sinne;
- adv: le ubehersket