Avansert søk

66 treff

Bokmålsordboka 30 oppslagsord

kvikk

adjektiv

Opphav

norrønt kvikr ‘levende, kvikk’

Betydning og bruk

  1. livlig, rask
    Eksempel
    • en kvikk unge;
    • spille en kvikk vals
    • brukt som adverb:
      • la det gå litt kvikt!
  2. gløgg, snartenkt
    Eksempel
    • et kvikt hode;
    • være kvikk i replikken
  3. bevegelig, flytende;

kvikke

verb

Faste uttrykk

  • kvikke opp
    sette i godt humør;
    live opp
    • det kvikker opp med levende planter
  • kvikke seg
    skynde seg
    • han kvikket seg inn til byen
  • kvikke seg opp
    styrke seg;
    hente krefter
    • hun gikk på kafé for å kvikke seg opp

frisk 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som fersk

Betydning og bruk

  1. som ikke har begynt å tape seg;
    fersk, god, uskjemt, ren
    Eksempel
    • friske egg;
    • friske grønnsaker;
    • friske blomster;
    • frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornyet, usvekket
    Eksempel
    • friskt mot;
    • slippe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nylig hendt eller laget;
    fersk
    Eksempel
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsatt syk
    Eksempel
    • bli frisk av sykdommen;
    • være frisk og rask;
    • hun er fortsatt ikke frisk etter skaden;
    • ha de friskeste dyrene
  5. livlig, kvikk, feiende
    Eksempel
    • frisk kjøring;
    • et friskt oppgjør;
    • friske fraspark;
    • godt spill og friske takter i laget;
    • kan vi ikke finne en friskere farge?
    • brukt som adverb
      • vinden blåste friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Eksempel
    • hun holdt en frisk tale i FN
  7. forfriskende, svalende;
    kald
    Eksempel
    • et friskt bad;
    • friskt vær;
    • det er friskt på fjellet i dag

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke fra 8,0 til 10,7 meter per sekund

snåp

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt snápr ‘tåpe’ og svensk snabb ‘snar’

Betydning og bruk

Eksempel
  • være snåp og netthendt

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘rask, kvikk’

Betydning og bruk

som er uvanlig eller overraskende på en harmløs måte;
Eksempel
  • en snodig fyr;
  • det var litt snodig at vi skulle treffes her

våken, vaken

adjektiv

Opphav

norrønt vakinn

Betydning og bruk

  1. som ikke sover
    Eksempel
    • er du våken?
    • rekke å bli ordentlig våken
  2. Eksempel
    • en våken jente;
    • ha et våkent sinn;
    • ha et våkent blikk for noe

vak 2

adjektiv

Opphav

norrønt vakr ‘våken, kvikk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ligge vak
  2. Eksempel
    • vak og var

oppvakt

adjektiv

Opphav

fra tysk; jamfør vakt (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • et oppvakt barn

tidig

adjektiv

Opphav

av norrønt tid og tíðr ‘gjev, lysten på, rask’; jamfør tid

Betydning og bruk

som er tidlig (oppe, ute);
av og til;
bergensk:
Eksempel
  • en tidig tøsen kvikk jente

snapp 1

adjektiv

Opphav

beslektet med snåp

Betydning og bruk

rask, kvikk
Eksempel
  • vær nå snapp!

Nynorskordboka 36 oppslagsord

kvikk

adjektiv

Opphav

same opphav som kvik (2

Tyding og bruk

  1. livleg, rask;
    • brukt som adverb:
      • la det gå kvikt!
  2. gløgg, snartenkt
    Døme
    • eit kvikt hovud;
    • vere kvikk i replikken
  3. rørleg, flytande;

kvikke

kvikka

verb

Opphav

av kvikk

Faste uttrykk

  • kvikke opp
    setje i godt humør;
    live opp
    • han kvikka opp stemninga
  • kvikke seg
    skunde seg
    • dei må kvikke seg med å avgjere saka
  • kvikke seg opp
    styrke seg;
    hente krefter
    • ho kvikkar seg opp med ein kaffikopp

skarp 2

adjektiv

Opphav

norrønt skarpr

Tyding og bruk

  1. som skjer godt;
    med kvass kant eller spiss
    Døme
    • ein skarp kniv;
    • skarpe klør;
    • hogge med den skarpaste øksa
  2. spiss, brå
    Døme
    • eit skarpt hjørne;
    • ein skarp sving;
    • skjere med ein skarpare vinkel
  3. klar og tydeleg;
    Døme
    • skarpe andletsdrag;
    • gjere biletet litt skarpare;
    • dra ei skarp grense
  4. om luft, lukt, lyd eller lys: bitande, stikkande;
    gjennomtrengjande;
    blendane, sterk;
    Døme
    • skarp vårluft;
    • ein ost med skarp lukt;
    • ho hadde ei skarp røyst;
    • ein morgon med skarpt lys
  5. om jord: full av sand og stein;
    Døme
    • ein furumo med skarp jord
  6. om sans eller sanseorgan: som oppfattar klart;
    god
    Døme
    • ha skarpt syn;
    • ha eit skarpt øyre
  7. rask i tanke og oppfatning;
    gløgg, intelligent
    Døme
    • dei skarpaste forskarane
  8. hard, streng, nådelaus;
    Døme
    • få skarp kritikk;
    • gje ei skarp irettesetjing;
    • vere under skarpt oppsyn;
    • det vart ei skarp tevling
    • brukt som adverb:
      • sjå skarpt på nokon
  9. som har prosjektil
    Døme
    • skarpe skot
    • brukt som substantiv:
      • skyte med skarpt
  10. kvikk, rask
    Døme
    • det gjekk i skarpt trav

Faste uttrykk

  • ein skarp ein
    dram med sterkt brennevin
    • ta seg ein skarp ein
  • gjere det skarpt
    prestere svært godt
    • han gjorde det skarpt til eksamen
  • ikkje den skarpaste kniven i skuffa
    ikkje blant dei klokaste;
    mindre intelligent
  • skarp tunge
    krass og direkte måte å snakke på
    • ein forfattar med skarp tunge og ein kvass penn
  • skarpt føre
    skiføre med hard, grovkorna snø

frisk 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; same opphav som fersk

Tyding og bruk

  1. som ikkje har byrja å tape seg;
    fersk, god, uskjemd, rein
    Døme
    • friske grønsaker;
    • friske egg;
    • frisk blomstrar;
    • fylle på friskt vatn;
    • sleppe inn frisk luft;
    • ha frisk pust
  2. fornya, uveikt
    Døme
    • friskt mot;
    • sleppe til friske krefter;
    • leve i friskt minne
  3. nyleg hend eller laga;
    fersk
    Døme
    • friske spor;
    • friske inntrykk
  4. som har god helse;
    motsett sjuk
    Døme
    • bli frisk etter sjukdomen;
    • ikkje kjenne seg heilt frisk;
    • vere frisk og sterk;
    • ho vart frisk av lungebetennelsen;
    • pappa er friskare no enn på lenge
  5. livleg, kvikk, feiande
    Døme
    • frisk musikk;
    • frisk vind;
    • friskt tråv;
    • friske fråspark;
    • eg vel skjorta med friskast farge
    • brukt som adverb
      • det brann friskt
  6. direkte (3), vågal, uredd
    Døme
    • vi må tole såpass frisk tale
  7. forfriskande, kveikjande, svalande;
    kald
    Døme
    • friskt vêr;
    • ta seg eit friskt bad;
    • det er friskt ute no

Faste uttrykk

  • frisk bris
    middels sterk vind med styrke frå 8,0 til 10,7 meter per sekund

topp 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt toppr; samanheng med tupp (1

Tyding og bruk

  1. øvste del av noko, ofte med rund eller spiss form
    Døme
    • toppen av bakken;
    • på toppen av fjellet;
    • snøen låg i kvite toppar;
    • i toppen av treet festa dei stjerna;
    • katten likte å sove på toppen av vaskemaskina
  2. samling av hår eller fjør på hovud til menneske eller dyr
    Døme
    • håret var sett opp i ein topp
  3. klesplagg til overkroppen for kvinner;
    Døme
    • ho var kledd i raud topp og svart bukse
  4. Døme
    • vere ør i toppen;
    • han er kvikk i toppen
  5. øvste sjikt i ei rangering, eit hieraki eller liknande
    Døme
    • toppane i næringslivet
  6. høgaste grad av noko;
    Døme
    • dollarkursen nådde ein ny topp;
    • banden slutta da dei var på toppen;
    • toppen er nådd, frå no går alt berre nedover
  7. brukt som adverb i bunden form eintal: maksimalt
    Døme
    • han får toppen 10 prosent av røystene

Faste uttrykk

  • frå topp til tå
    frå øvst til nedst
    • dei er kledd i grønt frå topp til tå
  • gå til topps
  • klar i toppen
    1. ikkje omtåka;
      edru
    2. med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • liggje på topp
    vere blant dei beste
    • laget ligg på topp i serien;
    • sjølvsagt ligg Noreg på topp
  • på topp
    1. på høgaste og beste nivå
      • forma er på topp
    2. med stort fokus, stor merksemd og liknande;
      viktigast
      • skule er på topp på prioriteringslista vår
  • på toppen
    i tillegg til noko (allereie bra eller dårleg)
    • på toppen av det heile vart ho kåra til den beste spelaren i turneringa;
    • på toppen av det allereie store lånet sette banken opp renta;
    • på toppen kjem 25 % skatt
  • ti på topp
    dei ti mest populære
  • til topps
    heilt til toppen av noko;
    heilt opp
    • heise flagget til topps;
    • dei gjekk heilt til topps før dei tok pause
  • toppen av/på kransekaka
    det beste eller likaste av noko;
    det beste, det som kjem til slutt
    • besøket hos ordføraren var toppen av kransekaka;
    • at laget hennar vann, var toppen på kransekaka
  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg eller som er kjent, av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent
  • vere i toppen
    vere den beste eller blant dei beste
    • dei er i toppen av serien
  • vere på toppen
    vere best

vending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gjere ei vending mot veggen;
    • finte ut nokon med ei kjapp vending
  2. Døme
    • gå fleire vendingar etter vatn;
    • ta lasset i to vendingar
  3. endra retning eller utvikling;
    Døme
    • saka tok ei ny vending;
    • det hende ei dramatisk vending i kampen
  4. måte å seie noko på
    Døme
    • kunne mange gamle ord og vendingar;
    • uttale seg i positive vendingar
  5. sak, oppgåve, gjeremål
    Døme
    • det blir mi vending

Faste uttrykk

  • ei ståande vending
  • i vendinga
    i tankegangen eller måten å gjere noko på
    • vere snøgg i vendinga;
    • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

i vendinga

Tyding og bruk

i tankegangen eller måten å gjere noko på;
Sjå: vending
Døme
  • vere snøgg i vendinga;
  • i denne konkurransen gjeld det å vere kvikk i vendinga

snøgg

adjektiv

Opphav

norrønt snøggr

Tyding og bruk

  1. som treng kort tid til noko;
    Døme
    • vere snøgg
  2. Døme
    • eit snøgt arbeid
  3. som kjem eller hender uventa og brått;
    Døme
    • det fekk ein snøgg ende

Faste uttrykk

  • for det snøggaste
    som snarast
  • snøgg som elden
    svært rask;
    lynrask

snodig

adjektiv

Opphav

norrønt snúðigr ‘kvikk, snøgg’

Tyding og bruk

som er uvanleg eller overraskande på ein harmlaus måte;
Døme
  • ein snodig fyr;
  • det var ganske snodig at vi møttest her

visken

adjektiv

Opphav

truleg av viske

Tyding og bruk

  1. kvikk og lett
  2. litt byrg, viktig (2)