Nynorskordboka
kvikke
kvikka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvikkaå kvikke | kvikkar | kvikka | har kvikka | kvikk!kvikka!kvikke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvikka + substantiv | kvikka + substantiv | den/det kvikka + substantiv | kvikka + substantiv | kvikkande |
Opphav
av kvikkFaste uttrykk
- kvikke oppsetje i godt humør;
live opp- han kvikka opp stemninga
- kvikke segskunde seg
- dei må kvikke seg med å avgjere saka
- kvikke seg oppstyrke seg;
hente krefter- ho kvikkar seg opp med ein kaffikopp