Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

kunde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

person, institusjon eller lignende som gjør innkjøp i en butikk, kjøper tjenester i et firma eller lignende

Eksempel

hun er fast kunde på kafeen

Artikkelside

kassakreditt, kassekreditt

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bankkreditt som gir en kunde adgang til å låne inntil et visst avtalt beløp

Artikkelside

reklamasjonsrett

substantiv hankjønn

Opphav

av rett (

Betydning og bruk

rett (, 1) som en kunde har til å reklamere (1) på feil og mangler ved en vare

Artikkelside

bankkunde

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kunde i bank (, 1)

Eksempel

gode betalingsløsninger for bankkundene

Artikkelside

langfingret, langfingra

adjektiv

Betydning og bruk

med lange fingrer
tyvaktig
Eksempel
- de tok en langfingret kunde på fersken

Artikkelside

avskrive

verb

Betydning og bruk

skrive (1) av
Eksempel
- bøkene ble avskrevet for hånd
anse som tapt, ikke regne med, oppgi (2)
Eksempel
- avskrive en fordring;
- vi kan avskrive henne som fast kunde
nedsette bokført verdi av bygninger og maskiner;
bokføre et aktivum som ikke lenger eksisterende
Eksempel
- traktoren ble avskrevet over flere år;
- avskrive 10 % verdiforringelse på bygningen

Artikkelside

ekspedere

verb

Opphav

av latin expedire ‘frigjøre, gjøre ferdig’

Betydning og bruk

gjøre ferdig, ordne (2);
sende (1)
Eksempel
- myndighetene må ekspedere saken raskt;
- det har tatt flere dager å ekspedere vedtaket;
- postkontoret ekspederer pakken
betjene kunder, pasienter eller lignende
Eksempel
- ekspedere en kunde;
- vente på å bli ekspedert
gjøre det av med;
kvitte seg med;
drepe (1)
Eksempel
- målet med spillet er å ekspedere skurken;
- jeg fikk i oppdrag å ekspedere kona hans

Artikkelside

angrefrist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

frist (2) som en kunde har for å annullere et kjøp

Artikkelside

lettlurt

adjektiv

Betydning og bruk

som er lett å narre;

naiv (1), godtroende

Eksempel

en lettlurt kunde

Artikkelside

kontokort

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kort som gir en kunde rett til å kjøpe varer uten å betale kontant

Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

kunde

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

person, institusjon og liknande som gjer innkjøp i ein butikk, kjøper tenester i eit firma eller liknande

Døme

ho er fast kunde i banken

Artikkelside

kafégjest, kafegjest

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunde på ein kafé

Døme

dei faste kafégjestene ved bordet i hjørnet

Artikkelside

kreditnota

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fråsegn frå eit firma om at ein kunde har ein viss sum til gode

Artikkelside

ekspedere

ekspedera

verb

Opphav

av latin expedire ‘gjere ferdig, frigjere’

Tyding og bruk

gjere ferdig, ordne (2);
sende (3, 1)
Døme
- ekspedere ei sensitiv sak;
- nokon må ekspedere alle ordrane som kjem inn;
- ekspedere ballen i mål;
- ekspedere pakka rett til mottakaren
betene kundar, pasientar eller liknande
Døme
- ekspedere ein kunde;
- ho ekspederer i ein butikk
gjere det av med;
kvitte seg med;
drepe (1)
Døme
- ein leigemordar som skal ekspedere motstandaren;
- ekspedere tusenvis av sniglar

Artikkelside

angrefrist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frist (2) ein kunde har til å annullere eit kjøp

Artikkelside

kassakreditt, kassekreditt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

bankkreditt som gjev ein kunde høve til å låne opptil ein viss avtalt sum

Artikkelside

bankkunde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunde i bank (, 1)

Døme

ta vare på bankkundane

Artikkelside

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Tyding og bruk

som ikkje kan flyttast
Døme
- fast innbu
- brukt som adverb
  sitje fast i fella;
  binde noko fast;
  gå seg fast i fjellet;
  halde seg fast i karmen
som held forma;
hard, kompakt
Døme
- fast grunn;
- grauten vart for fast
stø (3, sikker (2), resolutt, påliteleg
Døme
- fast grep;
- med fast hand;
- fast overtyding
- brukt som adverb
  tru fullt og fast på noko;
  vere fast bestemt på noko
ubrigdeleg, varig;
regelbunden
Døme
- ha faste vanar;
- ete til faste tider;
- faste utgifter;
- gå i fast rute;
- ha fast følgje;
- fast kunde;
- fast takst;
- eit fast haldepunkt;
- ha fast plass på laget
- brukt som adverb
  vere fast tilsett;
  dette står fast

Faste uttrykk

fast eigedom
jord, hus og liknande;
til skilnad frå lausøyre
overta ein fast eigedom
fast føde
mat ein må tyggje
ete grønsaker, kjøt eller anna fast føde
fast i fisken
- spenstig, stø
  bilen er stramt sett opp og fast i fisken
- som ikkje gjev etter for press
  han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
fast ordstilling
plassering av ledd i ei setning etter reglar i språket
moderne norsk har relativt fast ordstilling til skilnad frå kasusspråk
fast uttrykk
ord som ofte opptrer saman;
frase (2, 1), idiom (1)
‘å hoppe etter Wirkola’ er vorte eit fast uttrykk
halde fast ved
vere tru mot
i fast form
ikkje flytande eller i gassform
sjokolade i fast form
laust og fast
likt og ulikt
snakke om laust og fast
slå fast
konstatere

Artikkelside

kundeidentifikasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

nummer nytta til å kjenne att betalingar frå ein bankkonto gjort av ein bestemt kunde;

jamfør KID-nummer

Artikkelside

kundenummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

unikt nummer som identifiserer ein kunde

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side: