Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 19 oppslagsord

kompani

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra fransk; fra middelalderlatin companium ‘brødfellesskap’

Betydning og bruk

  1. forretningstiltak som flere driver sammen;
    forkortet Co. eller co.
  2. hæravdeling på opptil 200 soldater under kommando av en kompanisjef
    Eksempel
    • et kompani deles inn i tropper
  3. i overført betydning: flokk (1)
    Eksempel
    • det møtte opp et helt kompani på fødselsdagen hans
Artikkelside

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘flokk, avdeling’

Betydning og bruk

  1. om eldre eller utenlandske forhold: underavdeling av et kompani;
  2. avdeling (av soldater) som henretter med skyting;
Artikkelside

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør kompani

Betydning og bruk

  1. medeier i et firma
  2. kamerat
Artikkelside

kommandere

verb

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin, fra latin con- og mandare ‘overlate’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. pålegge noen å gjøre noe;
    Eksempel
    • jeg lar meg ikke kommandere
  2. ha kommando (2) over
    Eksempel
    • kommandere et kompani
Artikkelside

kompanisjef

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kaptein eller major som har kommandoen over et kompani (2)
Artikkelside

kumpan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kumpánn; beslektet med kompani

Betydning og bruk

Eksempel
  • de to kumpanene fant på mye rart
Artikkelside

infanterikompani

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • infanterikompaniet bestod av 150 soldater
Artikkelside

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, fra middelalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hode’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en kaptein er leder eller nestkommanderende for et kompani
  2. Eksempel
    • kapteinen har hovedansvaret for skipets sjødyktighet
  3. i idrett: spiller som er leder for lagkameratene
    Eksempel
    • hun er kaptein på landslaget
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra gammelfransk, opphavlig germansk; samme opprinnelse som trupp

Betydning og bruk

  1. mil. underavdeling av kompani
    Eksempel
    • geværtropp, sambandstropp
  2. i flertall: styrker
    Eksempel
    • trekke troppene ut av okkupert område
  3. i speiderbevegelsen: gruppe som består av et visst antall patruljer
  4. Eksempel
    • den norske troppen til VM;
    • komme i samlet, sluttet tropp – komme samtidig;
    • slutte troppen – komme bakerst
Artikkelside

gardekompani

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

kompani

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; frå mellomalderlatin companium ‘brødfellesskap’

Tyding og bruk

  1. forretningstiltak som fleire driv saman;
    forkorta Co. eller co.
  2. hæravdeling på opptil 200 soldatar under kommando av ein kompanisjef
    Døme
    • eit kompani blir delt inn i troppar
  3. i overført tyding: flokk (1)
    Døme
    • be heile kompaniet til bords
Artikkelside

pelotong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘flokk, avdeling’

Tyding og bruk

  1. om eldre eller utanlandske forhold: underavdeling av kompani;
  2. avdeling (av soldatar) som avrettar med skyting;
Artikkelside

tropp

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom eldre tysk, frå gammalfransk trop, eigenleg germansk ord; same opphav som trupp

Tyding og bruk

  1. underavdeling av militært kompani, batteri eller liknande
    Døme
    • geværtropp;
    • kommandotropp;
    • stille opp troppen
  2. i fleirtal: militære styrkar
    Døme
    • sende troppar inn i byen;
    • fiendtlege troppar
  3. speidaravdeling av fleire patruljar
    Døme
    • speidartropp
  4. Døme
    • den norske (VM-)troppen;
    • kome i samla tropp
    • i fleirtal:
      • samle, mønstre troppane
Artikkelside

musketer

substantiv hankjønn

Uttale

musketeˊr

Opphav

frå fransk; jamfør muskett

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: fotsoldat (1) med muskett
  2. om eldre forhold: visse adelsmenn i kongelege kompani i Frankrike
Artikkelside

kompanisjef

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kaptein eller major som leier eit kompani (2)
Artikkelside

kompanjong

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør kompani

Tyding og bruk

  1. medeigar i eit firma
  2. kamerat
Artikkelside

kumpan

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kumpánn; samanheng med kompani

Tyding og bruk

Døme
  • ho mistenkte dei to kumpanane
Artikkelside

infanterikompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kompani (2) av infanteristar
Døme
  • infanterikompaniet bestod av 160 soldatar
Artikkelside

kaptein

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk kapitein og fransk capitaine, frå mellomalderlatin capitaneus; av latin caput ‘hovud’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kapteinen er leiar eller nestkommanderande for eit kompani
  2. Døme
    • kapteinen gav ordre om at alle skulle forlate skipet
  3. i idrett: spelar som er leiar for lagkameratane
    Døme
    • han var kaptein da laget vart seriemeister;
    • kapteinen sette straffen i mål
Artikkelside

geværkompani

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kompani, avdeling i infanteriet
Artikkelside
Side 1 av 2