Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
16 treff

Bokmålsordboka 9 oppslagsord

klamre

verb

Opphav

av tysk klammern; beslektet med klam

Betydning og bruk

gripe tett om;
klenge seg til
Eksempel
  • de klarte å klamre seg fast til båtripa;
  • klamre seg til et håp
Artikkelside

klamme, klammer 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk, av tysk , opprinnelig ‘klemme’; beslektet med klam

Betydning og bruk

  2. tegn (som særlig settes i margen, og) som sammenføyer flere linjer eller ord
Artikkelside

klammer 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

redskap til å klemme noe fast eller sammen med;
Artikkelside

henge 1

verb

Opphav

norrønt hanga; samme opprinnelse som henge (2

Betydning og bruk

  1. være festet øverst og holdt oppe i en viss avstand fra gulv eller bakke (og med mulighet til å svinge eller dingle);
    sitte fast høyt oppe
    Eksempel
    • henge og dingle i et tau;
    • det henger mye frukt på trærne;
    • det hang malerier på alle veggene;
    • det hang klessnorer mellom husene;
    • håret hang ned i øynene;
    • klesvasken hang på snora;
    • ha et smykke hengende om halsen;
    • det hang noen stygge skavler oppe i bratthenget
  2. holde seg svevende på samme sted
    Eksempel
    • en drone hang i lufta;
    • røyken hang over husene;
    • månen henger like over åskanten
  3. sige eller bøye seg løst eller slapt ned
    Eksempel
    • henge med halen;
    • magen hang ut over beltet
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengende armer;
      • en rose med hengende hode
  4. om person: være bøyd (over noe);
    være sammensunket
    Eksempel
    • hun hang ut av vinduet;
    • henge over bøkene;
    • sitte og henge på stolen
  5. oppholde seg et sted uten å ha et bestemt mål eller ærend;
    Eksempel
    • ungdommer som henger på kjøpesenteret hele dagen
  6. holde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Eksempel
    • syklisten hang etter bilen;
    • han hang i armen på faren;
    • henge rundt halsen på noen
  7. være fast eller festet
    Eksempel
    • henge fast i noe;
    • øynene hans hang ved henne hele tiden;
    • røyklukten hang i klærne;
    • det henger da igjen litt av barnelærdommen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikke holde følge med;
    sakke akterut, ligge etter
    • elever som henger etter i lesing og skriving;
    • bilbransjen henger etter
  • henge høyt
    være vanskelig å oppnå
    • gullmedaljen henger høyt
  • henge i
    • arbeide energisk uten stans
      • nå må dere henge i!
    • vedvare, holde seg, sitte i
      • forkjølelsen hang i
  • henge i en tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
  • henge i hælene på
    stadig følge
    • henge i hælene på storebroren sin
  • henge med
    klare å følge med
    • de er nødt til å henge med på den digitale utviklingen
  • henge med hodet
    være motløs eller nedtrykt
  • henge over noen
    være til stede på en knugende eller skremmende måte
    • uværet hang over oss;
    • ha en tidsfrist hengende over seg
  • henge sammen
    • ha alle deler festet sammen til en helhet
      • skoene hang så vidt sammen
    • holde sammen
      • søstrene hang alltid sammen
    • stå i forbindelse med;
      høre sammen
      • hvordan kan dette henge sammen?
  • på hengende håret
    bare så vidt;
    med nød og neppe
Artikkelside

fatte

verb

Opphav

av lavtysk vaten; samme opprinnelse som fate

Betydning og bruk

  1. gripe, klamre seg til
    Eksempel
    • fatte om noe
  2. skjønne, forstå, erkjenne
    Eksempel
    • jeg kan ikke fatte at han er død;
    • jeg fatter ikke hvordan du kunne gjøre det
  3. få;
    ta
    Eksempel
    • fatte en beslutning;
    • fatte håp;
    • fatte godhet for noen
  4. ta fyr;
    Eksempel
    • få det til å fatte i ovnen

Faste uttrykk

  • fatte seg
    besinne seg, ta seg sammen
  • fatte seg i korthet
    uttrykke seg kort
Artikkelside

taburett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av tambour ‘tromme’; jamfør tambur

Betydning og bruk

  1. stol uten armlener eller ryggstø;
  2. uhøytidelig betegnelse for statsrådpost
    Eksempel
    • klamre seg til taburetten
Artikkelside

båthvelv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hvelvet båt som flyter med bunnen i været
Eksempel
  • klamre seg til båthvelvet
Artikkelside

klenge 2

verb

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klenge seg inn på '

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klenge seg til noe
  2. være innpåsliten eller påtrengende
    Eksempel
    • klenge seg innpå noen
Artikkelside

bøye 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lavtysk; fra gammelfransk

Betydning og bruk

  1. flytende gjenstand som er ankret fast i bunnen og blir brukt til merking eller fortøyning
    Eksempel
    • merke med bøyer;
    • legge båtene i bøyer
  2. flytende ring til å redde folk som har falt i vannet;
    Eksempel
    • klamre seg fast til en bøye
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

klamre

klamra

verb

Opphav

av tysk klammern; samanheng med klam

Tyding og bruk

gripe kraftig fatt i;
klengje seg til
Døme
  • dei klamra seg fast til båtripa;
  • klamre seg til eit håp
Artikkelside

henge 3

henga

verb

Opphav

norrønt hanga; same opphav som hengje (2

Tyding og bruk

  1. vere festa ovantil og halden oppe i ein viss avstand frå golv eller bakke (og på grunn av tyngdekrafta kunne sveve eller dingle);
    sitje fast høgt oppe
    Døme
    • henge ned frå taket;
    • henge i eine enden;
    • epla heng på treet;
    • bileta hang på veggen;
    • henge etter armane;
    • kniven hang og slong i beltet;
    • håret hang ned i auga;
    • svalereiret heng under mønsåsen;
    • istappane heng under takskjegget
  2. halde seg svevande på same staden
    Døme
    • dronen heng i lufta;
    • røyken hang over hustaka;
    • månen heng på himmelen
  3. sige eller bøye seg laust eller slapt ned
    Døme
    • henge med halen;
    • magen hang utover beltet;
    • blomstrane hang slapt
    • brukt som adjektiv
      • stå med hengande armar
  4. om person: vere bøygd (over noko);
    vere samansigen
    Døme
    • henge over gjerdet;
    • henge med halve kroppen ut av vindauget;
    • henge over ølglaset;
    • han sat og hang på ein stol
  5. vere på ein plass utan å ha eit bestemt mål eller ærend;
    Døme
    • han heng her støtt og stadig
  6. halde seg fast og la seg slepe med;
    klamre seg til
    Døme
    • henge bakpå ei vogn;
    • henge etter ein bil;
    • vil du vere med, så heng på!
    • ho hang rundt halsen på mora
  7. vere fast eller festa
    Døme
    • garnet heng i ein stein på botnen;
    • henge fast med eine foten;
    • henge fast i gjerdet;
    • lukta hang i kleda;
    • det heng att litt av barnelærdomen

Faste uttrykk

  • henge etter
    ikkje halde følgje med;
    sakke akterut, liggje etter
    • eleven heng etter i matematikk;
    • dei fattige landa heng etter
  • henge høgt
    vere vanskeleg å oppnå
    • denne filmprisen heng høgt
  • henge i
    • arbeide energisk utan stans
      • no må vi henge i!
    • vare ved, halde seg, sitje i
      • sjukdomen hang i lenge
  • henge i ein tynn tråd
    om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
  • henge i hop
  • henge i hælane på
    stadig følgje
    • henge i hælane på far sin
  • henge med
    klare å følgje med
    • henge så vidt med i undervisninga
  • henge med hovudet
    vere motlaus eller nedtrykt
  • henge over nokon
    vere til stades på ein trykkjande eller skremmande måte
    • uvêret hang over oss;
    • eksamen hang trugande over dei
  • henge saman
  • på hengande håret
    berre så vidt;
    med naud og neppe
Artikkelside

taburett

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av tambour ‘tromme’; jamfør tambur

Tyding og bruk

  1. stol utan armlene og ryggstø;
  2. uhøgtideleg nemning for statsrådpost
    Døme
    • klamre seg til taburetten
Artikkelside

bøye 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå gammalfransk

Tyding og bruk

  1. flytande gjenstand som er ankra fast i botnen og blir brukt til merking eller fortøying
    Døme
    • merkje med bøyer;
    • leggje båtane i bøyer
  2. flytande ring til å redde folk som har falle i vatnet;
    Døme
    • klamre seg fast til ei bøye
Artikkelside

klandre 2

klandra

verb

Opphav

samanheng med klamre

Tyding og bruk

arbeide keiveleg
Artikkelside

båtkvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

kvelvd (2 båt som flyt med botnen i vêret
Døme
  • klamre seg til båtkvelven
Artikkelside

klengje 2, klenge 2

klengja, klenga

verb

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klengje seg inn på’

Tyding og bruk

  1. feste seg, hengje seg fast;
    klamre seg fast;
  2. vere innpåsliten
    Døme
    • klengje seg innpå nokon
Artikkelside