Bokmålsordboka
taburett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en taburett | taburetten | taburetter | taburettene |
Opphav
fra fransk, av tambour ‘tromme’; jamfør tamburBetydning og bruk
- stol uten armlener eller ryggstø;
- uhøytidelig betegnelse for statsrådpost
Eksempel
- klamre seg til taburetten