Bokmålsordboka
krakk 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en krakk | krakken | krakker | krakkene |
Opphav
beslektet med krake (1 og krank (2Betydning og bruk
enkelt sittemøbel uten ryggstø, liten benk
- som etterledd i ord som
- fjøskrakk
- kjøkkenkrakk