Artikkelside

Bokmålsordboka

klenge 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å klengeklengerklengethar klengetkleng!
klengtehar klengt
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
klenget + substantivklenget + substantivden/det klengede + substantivklengede + substantivklengende
den/det klengete + substantivklengete + substantiv
klengt + substantivklengt + substantivden/det klengte + substantivklengte + substantiv

Opphav

jamfør norrønt klengjast ‘klenge seg inn på '

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • klenge seg til noe
  2. være innpåsliten eller påtrengende
    Eksempel
    • klenge seg innpå noen