Nynorskordboka
kvelve 2
kvelva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kvelvaå kvelve | kvelvar | kvelva | har kvelva | kvelv!kvelva!kvelve! |
| kvelver | kvelvde | har kvelvt | kvelv! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kvelva + substantiv | kvelva + substantiv | den/det kvelva + substantiv | kvelva + substantiv | kvelvande |
| kvelvd + substantiv | kvelvt + substantiv | den/det kvelvde + substantiv | kvelvde + substantiv | |
Opphav
norrønt hvelfa; av kvelve (1Tyding og bruk
- lage eller danne kvelv
Døme
- himmelen kvelver seg over jorda
- kantre noko så botnen kjem opp;velte, vende
Døme
- kvelve bytta over noko;
- dei kvelvde båten
- helle ut
Døme
- kvelve alt ut av bytta