Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
31 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

kjemme 2

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Betydning og bruk

  1. gre (hår) med kam
    Eksempel
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. rense, rake eller ordne med karde, rive eller lignende redskap
    Eksempel
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside

kjemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kjemme (2

Betydning og bruk

mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk eller lignende eller til å bære
Artikkelside

glattkjemme

verb

Betydning og bruk

kjemme hår slik at det ligger flatt mot hodet
Eksempel
  • glattkjemme håret
  • brukt som adjektiv:
    • han var iført dress og hadde glattkjemmet hår
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kam med fine tinder til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

kamme

verb

Opphav

av kam

Betydning og bruk

Eksempel
  • kamme håret
Artikkelside

karde 2

verb

Opphav

av karde (1

Betydning og bruk

rense og kjemme ull med karder (1
Eksempel
  • hun karder ulla selv
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lavtysk; fra middelalderlatin cardus ‘tistel’

Betydning og bruk

redskap med tettsittende tinder til å rense og kjemme ull med
Eksempel
  • to karder med ull imellom
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Betydning og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hester med
Artikkelside

gre, greie 4

verb

Opphav

norrønt greiða; samme opprinnelse som greie (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • gre håret;
  • gre seg
Artikkelside

tupere

verb

Betydning og bruk

kjemme det underste håret oppover og det øverste glatt over slik at frisyren virker fyldigere
Artikkelside

Nynorskordboka 17 oppslagsord

kjemme 2

kjemma

verb

Opphav

norrønt kemba, av kambr ‘kam’

Tyding og bruk

  1. greie (hår) med kam
    Døme
    • kjemme håret;
    • kjemme seg
  2. greie, reinske eller ordne med karde, rive eller liknande reiskap
    Døme
    • kjemme ull;
    • kjemme høy
Artikkelside

kjemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

av kjemme (2

Tyding og bruk

mengd av samanraka høy eller gras til å hengje på hesje, leggje i stakk eller liknande eller til å bere
Artikkelside

glattkjemme

glattkjemma

verb

Tyding og bruk

kjemme hår slik at det ligg flatt mot hovudet
Døme
  • glattkjemme håret
  • brukt som adjektiv:
    • han er fin i tøyet og har glattkjemt hår
Artikkelside

attover

preposisjon

Tyding og bruk

  1. (bort)over mot baksida, bakre enden;
    Døme
    • gå attover dekket;
    • sjå (seg) attover skuldra;
    • støvskya stod attover vegen
    • om tildekking: over
      • breie (kleda) attover seg
  2. brukt som adverb: bakover
    Døme
    • falle attover;
    • ta eit steg attover;
    • halle seg attover i stolen;
    • sjå (seg) attover;
    • kjemme håret attover;
    • det har vore usemje om grensene langt attover i tida

Faste uttrykk

  • gå attover
    gå tilbake (i velstand, makt, evne og liknande);
    gå til atters
    • det går attover med henne
Artikkelside

lusekam

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kam med fine tindar til å kjemme lus ut av håret med
Artikkelside

kam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kambr

Tyding og bruk

  1. reiskap med tindar til å reinse eller kjemme noko med
    Døme
    • frisøren bruker kam og saks
  2. rad av tenner eller tappar på hjul eller aksling;
    jamfør kamaksling
  3. raud hudlapp på hovudet til hønsefuglar;
    jamfør hanekam (1)
  4. langsgåande rand på bein;
    på slakt: midtre ryggstykke
  5. noko som hevar seg opp;
    forhøging

Faste uttrykk

  • raud i kammen
    hissig, sint
  • skjere over éin kam
    døme eller behandle (alle) på same måte;
    ikkje gjere skil på
Artikkelside

kamme

kamma

verb

Opphav

av kam

Tyding og bruk

Døme
  • kamme håret
Artikkelside

karde 2

karda

verb

Opphav

av karde (1

Tyding og bruk

reinske og kjemme ull med karder (1
Døme
  • ho hadde karda all ulla
Artikkelside

karde 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt karði, gjennom lågtysk; frå mellomalderlatin cardus ‘tistel’

Tyding og bruk

reiskap med tettsitjande tindar til å reinske og kjemme ull med
Døme
  • reinske ull med karder
Artikkelside

kardask

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk , av cardare ‘kjemme ull’

Tyding og bruk

stiv børste (1, 1) til å strigle hestar med
Artikkelside
Side 1 av 2