Bokmålsordboka
kardask
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kardask | kardasken | kardasker | kardaskene |
Opphav
gjennom fransk; fra italiensk , av cardare ‘kjemme ull’Betydning og bruk
stiv børste (1, 1) til å strigle hester med