Nynorskordboka
kjemme 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kjemme | kjemma | kjemmer | kjemmene |
Opphav
av kjemme (2Tyding og bruk
mengd av samanraka høy eller gras til å hengje på hesje, leggje i stakk eller liknande eller til å bere