Bokmålsordboka
sveis 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sveis | sveisen | sveiser | sveisene |
Opphav
av sveise (1Betydning og bruk
- sikkert, rutinert grep, lag
Eksempel
- ha en egen sveis på sakene;
- få sveis på noe – få orden på, fart i
- om mann, gutt: måte å kjemme håret på
Eksempel
- nykjemt sveis;
- bakoversveis