Artikkelside

Bokmålsordboka

kjemme 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kjemmekjemmenkjemmerkjemmene
hunkjønnei/en kjemmekjemma

Opphav

av kjemme (2

Betydning og bruk

mengde av sammenraket høy eller gress til å henge på hesje, legge i stakk eller lignende eller til å bære