Bokmålsordboka
strigle 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en strigle | striglen | strigler | striglene |
Opphav
gjennom tysk; fra latin ‘skrapejern’Betydning og bruk
redskap som brukes til å kjemme og glatte hår med, særlig på hest