Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
100 treff

Bokmålsordboka 51 oppslagsord

kjede 3

verb

Betydning og bruk

binde sammen i kjede, rekke eller serie
Eksempel
  • kjede sammen noe
Artikkelside

kjede 4

verb

Opphav

av kjed, se kei (2

Betydning og bruk

være eller gjøre trøtt og lei
Eksempel
  • hun kjeder seg ofte;
  • faget kjedet ham
Artikkelside

kjede 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk kede, fra latin catena; beslektet med kjetting

Betydning og bruk

bånd av ledd eller ringer (av metall) som henger sammen;
Eksempel
  • ha et kjede rundt halsen;
  • smøre kjedet før en starter sykkelsesongen
Artikkelside

kjede 2

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. rekke eller ring av personer
    Eksempel
    • danserne dannet kjede
  2. rekke av ting eller fenomener som henger sammen eller følger etter hverandre;
    Eksempel
    • eneboliger i kjede;
    • en hel kjede av uheldige omstendigheter
  3. sammenslutning av butikker, hoteller eller lignende med samme ledelse eller eierskap
    Eksempel
    • en kjede av kaffebarer
Artikkelside

kei 2, kjed

adjektiv

Opphav

av dansk ked

Betydning og bruk

  1. som kjenner ulyst;
    Eksempel
    • være kei og lei alt sammen
  2. Eksempel
    • arbeidet ble keit i lengden
Artikkelside

smi

verb

Opphav

norrønt smíða ‘arbeide (med metall og tre)'; av smed

Betydning og bruk

  1. framstille eller forme ting av metall, særlig jern, med hamring i opphetet tilstand;
    arbeide som smed
    Eksempel
    • smi hestesko
  2. dikte opp, tenke ut
    Eksempel
    • han smidde en kjede av argumenter

Faste uttrykk

  • smi mens jernet er varmt
    utnytte en gunstig situasjon
Artikkelside

gull

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gull, goll,; beslektet med gul , opprinnelig ‘gult metall’

Betydning og bruk

  1. gulrødt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Eksempel
    • grave etter gull;
    • tro som gull;
    • hun er verdt sin vekt i gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (1)
    Eksempel
    • et gull armbåndsur
  3. legering (2) av gull (1) og annet metall
    Eksempel
    • et kjede i gull;
    • en ring av gull;
    • få Kongens fortjenestemedalje i gull
  4. rikdom, penger
    Eksempel
    • eie gods og gull
  5. Eksempel
    • ta gull i hopp
  6. noe skinnende, gyllen farge
    Eksempel
    • mønster i blått og gull
  7. som kjælenavn
    Eksempel
    • gullet mitt!

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    svært god
  • ha et hjerte av gull
    være svært snill
  • love gull og grønne skoger
    love rikdom eller andre goder
  • være gull verdt
    være svært viktig
    • opplysningen er gull verdt
Artikkelside

drøm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draumr

Betydning og bruk

  1. (kjede av) sansebilder i bevisstheten når en sover
    Eksempel
    • ha en merkelig drøm;
    • tyde drømmer;
    • det står for meg som en drøm;
    • det var som en vond drøm
  2. (urealistisk) forestilling, håp om et fjernt mål;
    luftslott, fantasibilde;
    sterkt ønske
    Eksempel
    • drømmen gikk i oppfyllelse;
    • drømmen er å bli forfatter;
    • ikke i mine villeste drømmer …;
    • drømmen om lykken
  3. noe svært vakkert
    Eksempel
    • hun er som en drøm;
    • en drøm av en kjole

Faste uttrykk

  • gå som en drøm
    gå svært lett eller godt
  • i drømme
    (som skjer) mens en drømmer, i en drøm
Artikkelside

alminnelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det som er forventet, det vanlige
    Eksempel
    • i alminnelighet er vi hjemme etter klokka seks
  2. ordinær, banal uttalelse
    Eksempel
    • kjede tilhørerne med alminneligheter

Faste uttrykk

  • i sin alminnelighet
    i det store og hele, vanligvis
Artikkelside

politikjede

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

politifolk som står tett sammen for å sperre av et område;
Artikkelside

Nynorskordboka 49 oppslagsord

kjede 2

kjeda

verb

Opphav

av kjede (1

Tyding og bruk

binde saman i kjede, rekkje eller serie
Døme
  • kjede saman noko
Artikkelside

kjede 3

kjeda

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

vere eller gjere trøytt og lei;
Døme
  • han kjedar seg på skulen;
  • poesi kjeda henne
Artikkelside

kjede 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk kede, frå latin catena; samanheng med kjetting

Tyding og bruk

  1. band av ledd eller ringar (av metall) som heng saman;
    Døme
    • feste ei kjede rundt halsen;
    • spraye kjeda med olje
  2. rekkje eller ring av personar
    Døme
    • finne plassen sin i kjeda
  3. rekkje av ting eller fenomen som heng saman eller følgjer på kvarandre;
    Døme
    • einebustader i kjede;
    • ei kjede av uhell
  4. samanslutning av butikkar, hotell eller liknande med same leiing eller eigarskap
    Døme
    • ei kjede av sportsbutikkar
Artikkelside

ledd

substantiv inkjekjønn

led 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt liðr

Tyding og bruk

  1. samband mellom to eller fleire knoklar i kroppen på menneske og andre ryggradsdyr
    Døme
    • det ytste leddet på langfingeren
  2. rørleg kroppsdel som grensar opp til eit ledd (1)
    Døme
    • klemme ytste leddet på litlefingeren
  3. i zoologi: samband mellom segment i kroppen hos visse lågareståande dyr
  4. i zoologi: segment som grensar opp til eit ledd (3)
  5. i botanikk: kne (4)
  6. i botanikk: stykke av stengel mellom kne (4)
  7. rørleg del av ein maskin eller liknande
  8. einskild del i ein heilskap;
    Døme
    • ledd i ei kjede;
    • praksisperioden er eit viktig ledd i utdanninga
  9. i jus: avsnitt i ein lovtekst
    Døme
    • paragraf 17, 2. leddet
  10. Døme
    • gå i arv gjennom fleire ledd;
    • tremenningar er skylde i tredje leddet

Faste uttrykk

  • ut av ledd
    om kroppsdel: i galen stode
Artikkelside

lenkje 1, lenke 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som lekkje (1

Tyding og bruk

  1. kjede av ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
  2. noko som hindrar eller avgrensar nokon;
  3. i IT: kopling mellom to elektroniske dokument med internettadresse
    Døme
    • klikkbar lenkje

Faste uttrykk

  • bryte lenkjene
    frigjere seg
  • leggje i lenkjer
  • smi i hymens lenkjer
    vie (5) (ektepar)
Artikkelside

lekkje 1, lekke 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt hlekkir, av hlekkr ‘lekk’

Tyding og bruk

  1. band, kjede av (metall)ringar eller liknande som heng fast i kvarandre;
    Døme
    • lekkja til eit armbandsur
  2. òg i overført tyding: noko som hindrar eller avgrensar nokon;

Faste uttrykk

  • bryte lekkjene
    frigjere seg
  • leggje i lekkjer
Artikkelside

keie

keia

verb

Tyding og bruk

gjere eller vere kei (2, 1);
Døme
  • læraren vil ikkje keie elevane

Faste uttrykk

  • keie seg
    ha det keisamt
    • dei sit ikkje inne og keiar seg
Artikkelside

gull

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt gull, goll; samanheng med gul (2 , opphavleg ‘gult metall’

Tyding og bruk

  1. gulraudt, edelt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 79;
    kjemisk symbol Au
    Døme
    • grave etter gull;
    • vere tru som gull
  2. brukt som adjektiv: av gull, gyllen (2)
    Døme
    • eit gull armbandsur
  3. legering (2) av gull (1) og anna metall
    Døme
    • ein ring av gull;
    • ei kjede i gull;
    • få Kongens fortenestemedalje i gull
  4. rikdom, pengar, store verdiar
    Døme
    • vinne gods og gull;
    • eige gods og gull
  5. Døme
    • ta tre gull i OL
  6. noko forgylt eller skinande;
    gyllen farge
    Døme
    • mønster i blått og gull
  7. brukt som kjælenamn
    Døme
    • gullet mitt

Faste uttrykk

  • bondens gull
  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • god som gull
    heilt framifrå
  • ha eit hjarte av gull
    vere svært snill
  • love gull og grøne skogar
    love rikdom eller andre gode
  • vere gull verd
    vere svært viktig
    • opplysninga er gull verd
Artikkelside

draum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt draumr

Tyding og bruk

  1. (kjede av) sansebilete i medvitet når ein søv
    Døme
    • ha ein vond draum;
    • tyde draumar
  2. (urealistisk) førestilling, von om eit fjernt mål;
    Døme
    • draumen om å bli til noko
  3. Døme
    • ha ein draum om noko
  4. noko svært vakkert
    Døme
    • ein draum av ein kjole

Faste uttrykk

  • gå som ein draum
    gå svært lett eller godt
    • det gjekk som ein draum
  • i draume
    (som skjer) medan ein drøymer;
    i drøymande tilstand
    • sjå noko i draume
Artikkelside

politikjede

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

politifolk som står tett saman for å sperre av eit område;
Artikkelside
Side 1 av 6