Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
104 treff

Bokmålsordboka 57 oppslagsord

interessert

adjektiv

Betydning og bruk

som har interesse for eller er opptatt av noe
Eksempel
  • et interessert publikum;
  • ha våkne og interesserte elever
  • brukt som substantiv:
    • alle interesserte er velkomne til seminaret

Faste uttrykk

  • være interessert i
    • være opptatt av
      • være interessert i mekanikk
    • vise interesse for;
      ønske
      • mange var interessert i å kjøpe leiligheten
Artikkelside

interessere

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, fra latin interesse; jamfør interesse

Betydning og bruk

vekke interesse;
fengsle, oppta;
jamfør interessert
Eksempel
  • samtalen interesserte meg ikke;
  • han er en forfatter som interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    være opptatt av
    • hun begynte å interessere seg for politikk
Artikkelside

litterær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til skjønnlitteratur;
    Eksempel
    • en litterær sjanger;
    • et litterært verk;
    • en litterær perle;
    • ha litterære interesser
    • brukt som adverb:
      • ordet brukes bare litterært
  2. som er interessert i eller har kunnskaper om litteratur
    Eksempel
    • i litterære kretser
Artikkelside

lydhør

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som følger ivrig med;
    Eksempel
    • et lydhørt publikum
  2. som har skarp hørsel
Artikkelside

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lavtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Betydning og bruk

som er ivrig etter å få vite noe eller lære nye ting;
Eksempel
  • du gjør meg nysgjerrig;
  • vi er nysgjerrige etter å høre hvordan det gikk;
  • et nysgjerrig blikk;
  • de er nysgjerrige på alt nytt
Artikkelside

allsidig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra tysk

Betydning og bruk

  1. som omfatter mange forskjellige områder;
    Eksempel
    • allsidig opplæring, utdanning;
    • ha en allsidig bakgrunn, praksis
  2. om person: med ferdigheter eller interesser på mange områder
    Eksempel
    • et allsidig menneske
    • som adverb
      • være allsidig interessert
Artikkelside

kaste øynene på

Betydning og bruk

bli interessert i;
Se: kaste, øye
Eksempel
  • han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet;
  • turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
Artikkelside

melde seg

Betydning og bruk

Se: melde
  1. (møte opp og) erklære seg interessert i eller klar til noe
    Eksempel
    • melde seg som frivillig;
    • ni søkere har meldt seg;
    • de meldte seg til tjeneste
  2. vise seg, komme
    Eksempel
    • når behovet melder seg;
    • ty til vold når problemene melder seg
Artikkelside

være interessert i

Betydning og bruk

  1. være opptatt av
    Eksempel
    • være interessert i mekanikk
  2. vise interesse for;
    ønske
    Eksempel
    • mange var interessert i å kjøpe leiligheten
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

interessert

adjektiv

Tyding og bruk

som har interesse for noko eller er oppteken av noko
Døme
  • eit interessert publikum;
  • læraren har mange interesserte elevar
  • brukt som substantiv:
    • festivalen er open for alle interesserte

Faste uttrykk

  • vere interessert i
    • vere oppteken av
      • ho er interessert i kattar
    • vise interesse for;
      ynskje
      • han er interessert i eit samarbeid;
      • mange var interesserte i å kjøpe huset
Artikkelside

interessere

interessera

verb

Opphav

gjennom fransk intéresser, frå latin interesse; jamfør interesse

Tyding og bruk

vekkje interesse;
gjere inntrykk, fengsle;
jamfør interessert
Døme
  • ingenting interesserte han;
  • denne forfattaren interesserer meg sterkt

Faste uttrykk

  • interessere seg for
    ha interesse for;
    vere oppteken av
    • ho interesserte seg for romforsking
Artikkelside

lydhøyr

adjektiv

Opphav

av lyd (3 og høyre

Tyding og bruk

  1. som høyrer oppmerksamt på nokon;
    Døme
    • eit lydhøyrt publikum
  2. som har skarp høyrsel
Artikkelside

romfart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

det å reise i verdsrommet
Døme
  • eg har alltid vore interessert i romfart
Artikkelside

nysgjerrig

adjektiv

Opphav

av lågtysk nisgirig; jamfør tysk neugierig

Tyding og bruk

som er ivrig etter å lære nye ting eller få vite nytt;
Døme
  • du gjer meg nysgjerrig;
  • vere nysgjerrig etter å få vite korleis det gjekk;
  • eit nysgjerrig blikk;
  • de er alltid så nysgjerrige i den familien
Artikkelside

forviten

adjektiv

Opphav

norrønt forvitinn

Tyding og bruk

vitekjær, interessert, nyfiken
Døme
  • han var forviten på kva dei hadde sagt;
  • dei var ikkje lite forvitne etter å få greie på det
Artikkelside

utettervend

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har mykje samband med omgjevnadene
    Døme
    • ha ein utettervend nasjonaløkonomi;
    • ha eit utettervendt yrke
  2. om person: interessert i omgjevnadene;
    til skilnad frå innovervend
    Døme
    • dei vil ha ein utettervend person i stillinga
Artikkelside

mindre

adjektiv

Opphav

norrønt minni; komparativ av liten

Tyding og bruk

  1. ikkje så stor (som)
    Døme
    • han er mindre enn eg;
    • denne buksa er eit nummer mindre
  2. om barn: yngre
    Døme
    • ho passa dei mindra syskena
  3. nokså liten i omfang eller storleik
    Døme
    • ein mindre sørlandsby;
    • ein mindre pengesum
  4. færre
    Døme
    • mindre enn ti elevar
  5. brukt som adverb: i svakare grad;
    ikkje så mykje (som)
    Døme
    • vi har mindre å gjere enn før;
    • bli mindre og mindre interessert;
    • maten var mindre god;
    • dess mindre vi kjøper, dess mindre kastar vi
  6. brukt som substantiv: ganske lita mengd
    Døme
    • ein kan bli arg for mindre

Faste uttrykk

  • ikkje desto mindre
    trass i det
  • meir eller mindre
    i varierande grad;
    nokså
    • meir eller mindre tilfeldig
  • mindre kan ikkje gjere det
    det er nok;
    det greier seg
    • det var sølv denne gongen, mindre kan ikkje gjere det
Artikkelside

melde 3

melda

verb

Opphav

frå lågtysk ‘forråde’

Tyding og bruk

  1. seie frå om ei ulovleg handling til styresmaktene, særleg politiet
    Døme
    • melde saka til lensmannen;
    • bli meld for ærekrenking
  2. gje til kjenne;
    gje beskjed om, varsle;
    kunngjere, rapportere
    Døme
    • kven kan eg melde?
    • melde brann;
    • melde forfall;
    • det er meldt regn;
    • avisene melder om nye kampar ved fronten;
    • har du noko nytt å melde ?
  3. Døme
    • kan du melde meg når du er komen heim?
  4. i kortspel: gje til kjenne (det spelet ein trur ein har kort til)
    Døme
    • melde to spar;
    • melde pass;
    • det er din tur til å melde
  5. gje ei (skriftleg) vurdering av;
    omtale offentleg
    Døme
    • melde nye bøker;
    • han melde plata i avisa

Faste uttrykk

  • med respekt å melde
    om eg så må seie;
    orsak uttrykket;
    sant å seie
    • dette er, med respekt å melde, berre tøv
  • melde frå
    varsle
    • dei melde frå om brannen
  • melde inn
    registrere som medlem
    • melde seg inn i eit lag;
    • dei melde klubben inn i forbundet
  • melde opp
    registrere for eksamen eller anna prøve
    • melde seg opp til eksamen;
    • det er trafikkskulane som melder opp elevar til oppkøyring
  • melde på
    registrere som deltakar
    • ho melde seg på franskurset;
    • skiforbundet har meldt han på til løpet
  • melde seg
    • (møte opp og) kunngjere at ein er interessert i eller klar til noko
      • melde seg i resepsjonen når ein kjem til legen;
      • melde seg til teneste;
      • det har meldt seg ni søkjarar
    • vise seg, kome
      • vanskane melder seg;
      • sjukdomen melde seg alt i barndomen
  • melde ut
    • seie opp medlemskap
      • ho melde seg ut av partiet;
      • dei vil melde landet ut av EU
    • ikkje lenger vere ein del av
      • du kan ikkje melde deg ut av samfunnet
Artikkelside

politisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld politikk
Døme
  • eit politisk parti;
  • prisane er eit politisk spørsmål
  • brukt som adverb:
    • vere politisk interessert;
    • ei politisk medviten kvinne

Faste uttrykk

  • politisk fange
    person som er fengsla på grunn av politisk overtyding eller (påstått) politisk verksemd
  • politisk geografi
    lære om statar, makttilhøve og politiske einingar
  • politisk korrekt
    som samsvarer med rådande oppfatningar
Artikkelside