Bokmålsordboka
hardbarket, hardbarka
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hardbarka | hardbarka | hardbarka | hardbarka |
| hardbarket | hardbarket | hardbarkede | hardbarkede |
| hardbarkete | hardbarkete | ||
Opphav
opprinnelig perfektum partisipp av barke (1Betydning og bruk
- om person: forherdet, tøff, hardhudet (2)
Eksempel
- hardbarkede kriminelle
- svært interessert i eller dedikert til en sak;som ikke viker fra
Eksempel
- hardbarkede gamere;
- han har blitt en harbarket feminist