Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
350 treff

Bokmålsordboka 159 oppslagsord

instrument

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, redskap’, av instruere ‘bygge, ordne, undervise’; jamfør instruere

Betydning og bruk

  1. finere verktøy, redskap eller apparat
    Eksempel
    • kirurgiske instrumenter;
    • bilens instrumenter er oversiktlig plassert
  2. i overført betydning: middel eller redskap til å oppnå et bestemt resultat
    Eksempel
    • språket er et instrument for tanken;
    • være et instrument i ledernes hender
  3. innretning til å frambringe musikk med;
    Eksempel
    • spille flere instrumenter
Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk

Betydning og bruk

  1. legge, plassere eller sette noe på et visst sted eller en viss måte;
    Eksempel
    • de stiller opp stigen langs veggen;
    • de stilte ut varene sine
  2. gå inn på eller ta en viss plass;
    sette i en viss situasjon
    Eksempel
    • hun hadde stilt seg i veien for dem;
    • han stilte dem overfor et valg;
    • jeg stiller som kandidat ved valget;
    • ledelsen stilte representantene fritt ved avstemningen
    • brukt som adjektiv:
      • hun er godt stilt
  3. innta det eller det standpunkt
    Eksempel
    • jeg stiller meg skeptisk til forslaget
  4. legge fram
    Eksempel
    • stille et spørsmål;
    • stille betingelser;
    • legen har stilt en diagnose
  5. skaffe til veie
    Eksempel
    • vi stiller mannskap og utstyr;
    • de stiller lokale til disposisjon;
    • dere må stille sikkerhet;
    • partiet klarer ikke å stille liste
  6. møte opp;
    innfinne seg
    Eksempel
    • stille til start
  7. arte seg;
    ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
  8. sette på et visst punkt;
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
  9. stemme instrument
    Eksempel
    • stille fela

Faste uttrykk

  • ha noe å stille opp med
    ha noe å bruke som motvekt, hinder eller motargument;
    ha noe å hjelpe seg med;
    ha noe å by på eller fare med
    • jeg har ikke noe å stille opp med mot henne;
    • de har lite å stille opp med mot motstanderen
  • stille klokka etter noe/noen
    vite hvilket klokkeslett det er ut fra noe som skjer regelmessig eller på et fast tidspunkt
    • jeg kan stille klokka etter toget;
    • vi kan stille klokka etter når han står opp
Artikkelside

wattmeter

substantiv intetkjønn

Opphav

av watt og -meter

Betydning og bruk

instrument for måling av elektrisk effekt
Artikkelside

vindmåler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

instrument til å måle vindstyrken med
Artikkelside

vekt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. kraft som et legeme virker på et underlag med;
    Eksempel
    • gå ned i vekt;
    • selge fisk etter vekt;
    • bære vekten av noe;
    • legge vekten sin oppå noe;
    • fordele vekten på begge sider av båten;
    • flytte vekten over på det andre beinet
  2. i overført betydning: følelsesmessig byrde;
    Eksempel
    • segne under vekten av ansvaret;
    • kjenne vekten av noens giftige blikk
  3. Eksempel
    • bruke titallssystemet i mål og vekt
  4. så mye av en vare som en veier på én gang
    Eksempel
    • betale hundre kroner vekten for tørrfisk
  5. redskap eller instrument til å veie med
    Eksempel
    • gå på vekta;
    • veie noe på vekta
  6. gjenstand med en viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med;
    Eksempel
    • trene med vekter;
    • løfte vekter
  7. i astrologi: person som er født i stjernetegnet Vekten (mellom 24. september og 23. oktober)
    Eksempel
    • hun er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idretter, særlig kampidretter

Faste uttrykk

  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veid på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • legge vekt på
    la (noe) telle sterkt;
    gi stor betydning
    • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs;
    • det legges stor vekt på stil og eleganse;
    • komiteen la stor vekt på tidligere arbeidserfaring
Artikkelside

klokke 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt klokka, fra lavtysk eller middelalderlatin; trolig opprinnelig keltisk lydord

Betydning og bruk

  1. dyp metallskål som henger med bunnen i været (med fritthengende kolv inni), og som brukes til å ringe med;
    stor bjelle
    Eksempel
    • støpe klokker;
    • det kimer i klokker;
    • ringe med klokkene
  2. instrument som måler og viser tid;
    Eksempel
    • kunne klokka;
    • kikke på klokka;
    • klokka tikker og går;
    • det hang en klokke på veggen
  3. forkortet kl.
    Eksempel
    • hvor mye er klokka?
    • vi møtes klokka åtte;
    • klokka er ti;
    • klokka nærmer seg fire;
    • stille klokka;
    • passe klokka;
    • skru klokka tilbake
  4. apparat som gir lydsignal
    Eksempel
    • klokka ringer når det er mat
  5. kuppelformet beholder
  6. klokkeformet blomst

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosesser foregår rytmisk og uavhengig av ytre forhold
  • gå som en klokke
    fungere jevnt og sikkert
  • klokka tikker
    det haster
    • klokka tikker for etterforskningen
  • klokken er slagen
    det er over eller forbi med noe
Artikkelside

termometer

substantiv intetkjønn

Opphav

av termo- og -meter

Betydning og bruk

instrument til å måle temperatur med;
Eksempel
  • termometeret viste to plussgrader
Artikkelside

uhåndterlig, uhandterlig

adjektiv

Betydning og bruk

vanskelig eller tungvinn å håndtere
Eksempel
  • et uhåndterlig instrument;
  • en uhåndterlig situasjon
Artikkelside

følsom

adjektiv

Opphav

fra tysk; av føle

Betydning og bruk

  1. som reagerer sterkt på ytre påvirkning eller inntrykk
    Eksempel
    • følsom industri;
    • et følsomt instrument
  2. med sterke følelser;
    Eksempel
    • ha et følsomt sinn;
    • være følsom og grinete;
    • jeg er ikke en veldig følsom person
  3. som en unngår å snakke om fordi det kan støte (6) (noen);
    som en behandler med diskresjon;
    Eksempel
    • romanen tar opp mange følsomme tema;
    • denne saken krever følsom behandling
Artikkelside

stilleskrue, stillskrue

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skrue til å stille (5, 8) inn en maskin eller et instrument med
Artikkelside

Nynorskordboka 191 oppslagsord

instrument

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin instrumentum ‘utstyr, reiskap’, av instruere ‘byggje, ordne, skipe, undervise’; jamfør instruere

Tyding og bruk

  1. finare verktøy, reiskap eller apparat
    Døme
    • kirurgiske instrument;
    • instrumenta i kontrollrommet var plasserte på ei tavle
  2. i overført tyding: middel eller reiskap for å nå eit resultat
    Døme
    • språket er eit instrument for tanken
  3. innretning til å lage musikk med;
    Døme
    • spele fleire instrument
Artikkelside

wattmeter

substantiv inkjekjønn

Opphav

av watt og -meter

Tyding og bruk

instrument til å måle elektrisk effekt med
Artikkelside

vindmålar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

instrument til å måle vindstyrken med
Artikkelside

vekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vekt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kraft som ein lekam verkar på eit underlag med;
    Døme
    • gå opp i vekt;
    • selje fisk etter vekt;
    • bere vekta av noko;
    • leggje vekta si på senga;
    • fordele vekta på båe sider av båten;
    • flytte vekta over på det andre beinet
  2. i overført tyding: kjenslemessig byrd;
    Døme
    • slite under vekta av ansvaret;
    • kjenne vekta av eit langt liv
  3. Døme
    • bruke titalssystemet i mål og vekt
  4. så mykje av ei vare som ein veg i éin gong
    Døme
    • ei vekt smør
  5. reiskap eller instrument til å vege (2, 1) med
    Døme
    • leggje noko på vekta;
    • bruke ei vekt for å få rett mengd mjøl
  6. gjenstand med ei viss vekt, brukt til å trene kroppsstyrke med
    Døme
    • trene med vekter;
    • lyfte vekter
  7. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Vekta (mellom 24. september og 23. oktober)
    Døme
    • han er vekt
  8. i idrett: vektklasse i visse idrettar, særleg kampidrettar

Faste uttrykk

  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
Artikkelside

klokke 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klokka, frå lågtysk eller mellomalderlatin; truleg opphavleg keltisk lydord

Tyding og bruk

  1. djup metallskål som heng med botnen opp (og har kolv inni);
    stor bjølle
    Døme
    • ringje med klokkene;
    • det kimar i klokker
  2. instrument som måler og viser tid;
    Døme
    • klokka slo to;
    • kunne klokka;
    • sjå på klokka;
    • klokka tikkar og går
  3. forkorta kl.
    Døme
    • kor mykje er klokka?
    • klokka er ti;
    • passe klokka;
    • vi møtest klokka fire;
    • stille klokka;
    • skru klokka attende
  4. apparat som gjev lydsignal
    Døme
    • klokka ringjer når det er mat
  5. kuppelforma behaldar
  6. klokkeforma blomster

Faste uttrykk

  • biologisk klokke
    det at mange biologiske prosessar går føre seg rytmisk og uavhengig av ytre tilhøve
  • gå som ei klokke
    fungere jamt og sikkert
  • klokka tikkar
    det hastar
    • klokka tikkar for etterforskinga
Artikkelside

termometer

substantiv inkjekjønn

Opphav

av termo- og -meter

Tyding og bruk

instrument til måling av temperatur;
Døme
  • termometeret viste to plussgrader
Artikkelside

romsonde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ubemanna romfartøy som er fjernstyrt og utstyrt med instrument som skal samle inn vitskaplege data i verdsrommet;
jamfør sonde
Artikkelside

stille 4

stilla

verb

Opphav

norrønt stilla; av still (2

Tyding og bruk

  2. Døme
    • tablettane stilte dei verste smertene
  3. Døme
    • det vart sagt at ho kunne stille blod
  4. setje på eit visst punkt;
    Døme
    • stille klokka;
    • stille forgassaren
  5. stemme eit instrument
    Døme
    • stille fela

Faste uttrykk

  • stille klokka etter noko/nokon
    vite kva klokkeslett det er ut frå noko som skjer regelbunde eller på eit fast tidspunkt
    • eg kan stille klokka etter toget;
    • han levde så regelbunde at naboane kunne stille klokka etter han
  • stille seg
    gå varsamt;
    liste seg;
    stiltre seg
    • dei stiller seg fram;
    • ho stilte seg over golvet;
    • han prøvde å stille seg innpå dei
Artikkelside

sikte 2

sikta

verb

Opphav

frå lågtysk; jamfør sikt (2

Tyding og bruk

  1. rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    Døme
    • sikte på nokon med eit gevær
  2. ta augemål
    Døme
    • ho sikta og kasta snøballen
  3. freiste å oppnå noko;
    ha som mål
    Døme
    • eg siktar ikkje så høgt

Faste uttrykk

  • sikte inn
    stille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
    • han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
  • sikte seg inn på
    setje seg som mål
    • ho sikta seg inn på ein politisk karriere
  • sikte til
    leie tanken inn på;
    indirekte peike på
    • kva siktar du til?
Artikkelside

stemme 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. lyd som kjem frå taleorgana til menneske;
    Døme
    • høyre ei kjend stemme;
    • han skjelv i stemma;
    • ei indre stemme
  2. (person eller instrument som har eit) einstonig parti i samsong eller samspel;
    Døme
    • korverk med fire stemmer
  3. votum som blir gjeve ved val eller avstemming;
    Døme
    • gje si stemme på valdagen;
    • telje stemmer;
    • bli valt til forkvinne i arbeidsgruppa med 16 mot 5 stemmer

Faste uttrykk

  • gje stemme til
    • formidle på vegner av (nokon)
      • gje stemme til dei som ikkje blir høyrt
    • seie replikkar til personar eller figurar på film, særleg teiknefilm;
      stemmeleggje
      • skodespelarar gjev stemme til dei ulike rollene
Artikkelside