Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
225 treff
Bokmålsordboka
114
oppslagsord
ingenting
1
I
substantiv
intetkjønn
Opphav
av
ingenting
(
2
II)
Betydning og bruk
noe eller noen som er uten verdi
Eksempel
resultatet ble et rent
ingenting
;
hun føler seg som et ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
ikke noe (som helst)
;
ingen ting
Eksempel
det gjør
ingenting
;
ingenting er ubrukelig
;
ingenting av dette er viktig
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt sammen eller ikke noe
alt og ingenting
likt og ulikt
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
ikke for ingenting
med god grunn
det er ikke for ingenting at det er stadige kontroller her
late som ingenting
ikke røpe at en har kjennskap til noe
holde kjeft og late som ingenting
som ingenting
uten vanskeligheter
det greier du som ingenting
Artikkelside
skape
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skapa
Betydning og bruk
gi en bestemt form
;
forme
(1)
,
danne
(2)
Eksempel
være pent skapt
la oppstå, la bli til
Eksempel
i begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda
;
det er ikke mening skapt i slikt
brukt som
adjektiv
: som er blitt til, som fins
;
tenkelig
Eksempel
hver skapte dag
få i stand
;
frambringe
Eksempel
skape
noe nytt
;
de
skapte
seg en framtid i USA
;
det er bra at noen
skaper
blest om problemet
brukt som
adjektiv
:
skapende virksomhet
;
ha skapende evner
;
en
skapende
kunstner
være årsak til
;
forårsake
,
framkalle
(1)
Eksempel
skape
forventninger
;
beskjeden
skapte
uro og forvirring
Faste uttrykk
ikke det skapte grann
absolutt ingenting
skape om
omdanne, omforme
;
endre
;
forvandle
skape seg
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
oppføre seg unaturlig
;
gjøre seg til
ikke skap deg!
gjøre seg umulig
;
slå seg vrang
treåringen hylte og skapte seg
skape seg til
gjøre seg annerledes enn en virkelig er
;
gjøre seg til
;
skape seg
(1)
de forsto at han skapte seg til
skape seg vrang
gjøre seg stri og
vrang
(5)
være som skapt for/til
passe svært godt til
de er som skapt for hverandre
;
hun er som skapt til oppgaven
Artikkelside
hull
1
I
,
høl
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hol
;
av
hul
Betydning og bruk
åpning gjennom noe
Eksempel
krype gjennom et
hull
i gjerdet
;
slå et
hull
i muren
;
slite
hull
på strømpene
;
rive
hull
i buksebaken
;
ha
hull
i ørene
;
spenne inn beltet et
hull
som etterledd i ord som
beltehull
kikkhull
knapphull
musehull
nøkkelhull
lakune
,
tomrom
(2)
Eksempel
ha store
hull
i kunnskapene
grop
,
fordypning
(
1
I)
Eksempel
veien var full av
hull
;
grave et dypt
hull
i jorda
;
ha
hull
i en tann
celle
(1)
til å sperre noen inne i
;
arrest
Eksempel
putte noen i
hullet
lite, mørkt værelse
;
utrivelig sted
Eksempel
et avsidesliggende
hull
;
industristedet var et ordentlig
hull
;
hybelen var et trangt
hull
Faste uttrykk
få hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
;
få has på
hull i hodet
dumt, vanvittig,
bort i natta
;
høl i huet
stikke hull på
få tak i innholdet
;
la innholdet få fritt utløp
stikke hull på byllen
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
ta hull på
åpne og begynne å bruke av
skal vi ta hull på vinflaska?
nevne (noe som er vondt og vanskelig)
Artikkelside
slikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slikke
Betydning og bruk
svært liten mengde
;
bagatell
Eksempel
få en liten
slikk
Faste uttrykk
for en slikk og ingenting
for svært lite penger
Artikkelside
spill
2
II
,
spell
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
spille
(
3
III)
Betydning og bruk
urolig bevegelse
;
veksling
Eksempel
nordlysets
spill
;
høstfjellets
spill
av farger
som etterledd i ord som
minespill
livlig virksomhet
Eksempel
kreftenes frie
spill
lek
(
1
I
, 1)
Eksempel
et
spill
med ord
sammentreff
(2)
Eksempel
et
spill
av tilfeldigheter
organisert lek med regler, ofte med ball eller annet utstyr
Eksempel
dommeren satte
spillet
i gang
;
laget viste godt
spill
;
ballen er ute av
spill
som etterledd i ord som
angrepsspill
ballspill
sett med kort, brikker
eller lignende
til å spille med
Eksempel
sjakk er et spill hvor en må tenke mye
som etterledd i ord som
dataspill
kortspill
puslespill
musikk
(1)
frambrakt på
instrument
(3)
som etterledd i ord som
felespill
klaverspill
aktivitet der en satser penger
eller lignende
i håp om fortjeneste
Eksempel
tape penger i spill
som etterledd i ord som
hasardspill
lykkespill
paringslek
Eksempel
det er forbudt å skyte tiur på spill
skuespill
(2)
Eksempel
spillet
på scenen var av ypperste klasse
tilgjorthet
Eksempel
det er bare
spill
fra hans side
enkelt parti, omgang av
spill
(
2
II
, 6)
Eksempel
vinne første
spillet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspill
trekkspill
teaterstykke
som etterledd i ord som
lystspill
musikkspill
skuespill
Faste uttrykk
avtalt spill
hemmelig avtale til egen fordel
drive sitt spill med noen
drive ap med noen
;
holde noen for narr
fritt spill
spillerom
ha fritt spill
;
gi fritt spill
;
kommersielle krefter får fritt spill
gjøre gode miner til slett spill
ikke vise misnøye
;
late som ingenting
ha en finger med i spillet
være med, virke inn
høyt spill
spill med stor innsats
;
dristig spill
sette på spill
risikere å tape eller miste
sette æren på spill
sette ut av spill
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen satte dem helt ut av spill
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har satt meg ut av spill i flere uker
slå spillet over ende
brått avbryte noe
spill for galleriet
falsk
eller
hyklersk
opptreden brukt for å gjøre andre til lags
høringen var et spill for galleriet
;
tomme ord og spill for galleriet
stå på spill
være i fare for å gå tapt
store beløp kan stå på spill
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
svartr
Betydning og bruk
med farge som ligner sot
eller
kull
Eksempel
svarte
sko
;
en
svart
hest
;
svarte
høstnetter
;
midt på
svarte
natta
;
plutselig ble alt
svart
for meg
om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(2)
og
hvit
(2)
Eksempel
en svart mann fra sørstatene
;
den svarte befolkningen i USA
brukt som substantiv:
de svarte og hvite i Sør-Afrika
mørk, øde
Eksempel
midt i svarte skogen
møkkete, skitten
Eksempel
være
svart
på fingrene
fullpakket
Eksempel
svart av folk
snau
(
2
II
, 1)
,
bar
(
5
V
, 1)
Eksempel
sauene gnagde
svart
omkring seg
som er uten fangst
Eksempel
trekke
svarte
garn
mislykket, dyster, mørk
Eksempel
en
svart
dag for norsk fotball
;
alt var
svart
og håpløst
;
virkeligheten er enda svartere
;
den
svarteste
fortvilelse
brukt som adverb:
se
svart
på framtiden
brukt om penger: som er unndratt skatt
;
som foregår uoffisielt og ulovlig
;
motsatt
hvit
(4)
Eksempel
svarte penger
;
landet har en stor svart økonomi
;
en av fire har kjøpt svart arbeid
brukt som adverb:
arbeide svart
;
de kjøpte tjenesten svart
brukt i ed
Eksempel
for svarte svingende!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte penger
bli dømt for å arbeide svart
;
en useriøs aktør som jobber svart
på svarte livet
alt en orker
henge i på svarte livet
;
springe på svarte livet
svart hav
hav uten fisk
svart hull
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
svart humor
pessimistisk, grotesk humor
svart kaffe
kaffe uten fløte
eller
melk
svart løgn
sjofel løgn
svart magi
trolldom som er ment å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte penger
penger som unndras beskatning
Artikkelside
ingen ting
Betydning og bruk
ikke noe
;
ingenting
(
2
II)
;
Se:
ingen
,
ting
Eksempel
jeg vet ingen verdens ting
;
dette er bedre enn ingen ting
Artikkelside
som om
Betydning og bruk
innleder en leddsetning som uttrykker en hypotetisk sammenligning
;
som
;
Se:
om
,
som
Eksempel
det så ut som om lynet hadde slått ned der
;
han gikk videre som om ingenting hadde skjedd
Artikkelside
svart hull
Betydning og bruk
område i verdensrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slipper ut, ikke engang lys
;
Se:
hull
,
svart
Artikkelside
Nynorskordboka
111
oppslagsord
ingenting
1
I
substantiv
inkjekjønn
Opphav
av
ingenting
(
2
II)
Tyding og bruk
noko eller nokon som er utan verdi
Døme
forventningar kan ende opp i eit ingenting
;
han er eit ingenting
Artikkelside
ingenting
2
II
determinativ
demonstrativ
Tyding og bruk
ikkje noko (som helst)
;
ingen ting
Døme
det gjer ingenting
;
ingenting av dette skal seljast
;
dei held fram med sitt som om ingenting var hendt
Faste uttrykk
alt eller ingenting
alt saman eller ikkje noko
alt og ingenting
likt og ulikt
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
ikkje for ingenting
med god grunn
;
ikkje for inkje
late som ingenting
ikkje røpe at ein har kjennskap til noko
det beste er å late som ingenting
som ingenting
utan vanskar
det greier du som ingenting
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå kompromiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje ut
sende bøker, blad
og liknande
på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
førstefødselsrett
,
fyrstefødselsrett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
rett
(
2
II)
Tyding og bruk
førerett
(
1
I)
som ein førstefødd har
Døme
historia i bibelen om Esau som selde førstefødselsretten til bror sin for ei skål med linser
i
overført tyding
: førsterett
eller
privilegium basert på erfaring, styrke
eller liknande
Døme
partiet hadde så å seie førstefødselsretten i denne saka, men selde den for ingenting
Artikkelside
slikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slikke
Tyding og bruk
svært lita mengd
;
bagatell
Døme
få berre ein liten slikk
Faste uttrykk
for ein slikk og ingenting
for svært lite pengar
Artikkelside
spel
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spele
Tyding og bruk
uroleg rørsle
;
veksling
Døme
sjå spelet av nordlyset på himmelen
;
eit spel av fargar
som etterledd i ord som
minespel
livleg verksemd
Døme
det frie spelet på pengemarknaden
leik
(1)
Døme
eit spel med ord
organisert leik med reglar, ofte med ball eller anna utstyr
Døme
laget viste godt spel
;
ballen er ute av spel
som etterledd i ord som
angrepsspel
ballspel
sett med kort, brikker eller liknande til å spele med
Døme
ludo er eit spel som passar for alle
som etterledd i ord som
brettspel
dataspel
puslespel
musikk
(1)
fått fram på
instrument
(3)
Døme
eit stemne med leik og spel
som etterledd i ord som
felespel
klaverspel
aktivitet der ein satsar pengar
eller liknande
i von om forteneste
Døme
spel på automatar
som etterledd i
hasardspel
lykkespel
leik
(5)
som fugl driv med i paringstida
Døme
det er forbode å skyte tiur på spel
skodespel
(2)
Døme
spelet på scena var av beste merke
tilgjersle
Døme
det er berre spel frå hennar side
einskild omgang, parti av eit
spel
(
1
I)
Døme
vinne første spelet
musikkinstrument
som etterledd i ord som
munnspel
trekkspel
teaterstykke
som etterledd i
lystspel
musikkspel
skodespel
Faste uttrykk
avtalt spel
avtale i løynd til eigen føremon
drive spel med nokon
drive ap med nokon
;
halde nokon for narr
fritt spel
spelerom
få fritt spel
;
gje nokon fritt spel
gjere gode miner til slett spel
ikkje vise misnøye
;
låst som ingenting
ha ein finger med i spelet
vere med, verke inn
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
setje på spel
risikere å tape eller miste
setje livet på spel
setje ut av spel
overrumple
,
distrahere
den nye informasjonen sette han heilt ut av spel
hindre i å fungere
eller
delta
kneskaden har sett meg ut av spel i fleire veker
spel for galleriet
falsk eller
hyklersk
framferd brukt for å gjere andre til lags
høyringa var eit spel for galleriet
;
tomme ord og spel for galleriet
stå på spel
vere i fare for å gå tapt
liv og helse står på spel
Artikkelside
smule
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mole
(
1
I)
Tyding og bruk
liten del av noko som smuldrar opp
;
bete
(
2
II
, 3)
,
mole
(
1
I)
Døme
det var berre smular i kakeboksen
som etterledd i ord som
brødsmule
lita mengd
;
grann
Døme
samle opp smulane
;
her gjeld det ikkje smular
Faste uttrykk
ein smule
lite grann
;
litt
vere ein smule nervøs
;
overdrive ein smule
;
ein smule tvil
;
ha ein smule ledig kapasitet
kvar smitt og smule
absolutt alt
;
kvart eit grann
smular er også brød
det som er lite, kan også ha verdi
;
lite er betre enn ingenting
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
ting
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
ting
(
2
II)
Tyding og bruk
omstende i tilværet eller naturen
;
sak
(7)
,
målemne
,
tilhøve
(1)
Døme
eg må snakke med deg om ein ting
;
mange ting kom i vegen
;
visse ting tyder på det
;
ho har lett for å gløyme ting
;
sånne ting likar eg ikkje
;
endringa er ein god ting for oss alle
;
dei viktige tinga i livet
noko som førekjem eller finn stad
;
gjerning
(2)
,
handling
(1)
,
fenomen
(1)
,
hending
Døme
utføre store ting
;
dei venta seg mange ting av han
;
oppleve fæle ting
;
det gjekk føre seg merkelege ting
;
gjere ting i lag
;
drive med andre ting
mindre stykke av fysisk masse
;
gjenstand
(1)
,
emne
(
1
I
, 2)
Døme
kjøpe inn ting ein treng
;
pakke saman tinga sine
;
ha huset fullt av ting
;
ha vakre ting rundt seg
kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid
eller
fag
Døme
ho kan sine ting
;
lære nye ting
;
han er god på mange ting
i bunden form eintall:
løysinga
(
1
I)
,
poenget
Døme
tingen med brokkoli er å dampe han i smør
;
tingen er berre at han er litt sjenert
Faste uttrykk
ikkje den ting
ikkje noko
det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
ingen ting
ikkje noko
;
ingenting
(
2
II)
ho visste ingen ting
ting og tang
ofte brukt om gjenstandar:
eit og anna
finne fram ting og tang frå kjellaren
;
butikken sel ting og tang til badet
;
diskutere ting og tang under møtet
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100