Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
26 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

imponere

verb

Opphav

fra latin ‘sette, legge i, på, narre’

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerende
Eksempel
  • imponere noen;
  • bli imponert av noe;
  • jeg ble imponert over hans språkkunnskaper
Artikkelside

la seg ...

Betydning og bruk

gi tillatelse eller mulighet til å;
Sjå: la
Eksempel
  • la seg intervjue;
  • de lot seg ikke lure;
  • han har latt seg imponere;
  • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
Artikkelside

kjekke seg

Betydning og bruk

gjøre seg kjekk (6);
prøve å imponere;
vise seg;
Se: kjekke
Artikkelside

overvelde

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre sterkt inntrykk på;
gripe sterkt;
imponere;
Eksempel
  • inntrykkene overveldet henne;
  • bli overveldet av følelser
Artikkelside

la 3

verb

Opphav

samme opprinnelse som late (1

Betydning og bruk

  1. gi lov eller anledning til å;
    tillate å;
    ikke hindre eller sette seg imot
    Eksempel
    • hun lar ingen anledning gå fra seg;
    • han lot henne gå;
    • han lot oss ikke komme til orde;
    • hun lot dem bare snakke;
    • jeg beklager at jeg har latt deg vente
  2. sørge for at noe blir gjort;
    få til å
    Eksempel
    • la noe være usagt;
    • vi lar dette bli mellom oss;
    • de lot advokaten sette opp et testament
  3. brukt i imperativ for å kommandere eller oppfordre til
    Eksempel
    • la meg få se tegningen din!
    • la oss gå!

Faste uttrykk

  • ikke la seg merke med
    ikke vise reaksjon
  • la bli
    ikke gjøre
    • han lot bli å vise seg
  • la det skure
    ikke gripe inn når noe går galt
  • la det stå til
    håpe at noe skjer på beste måte
  • la gå at
    det får så være at (noe er slik)
  • la gå!
    • om bord i båt: kast!
      • la trossa gå!
    • ok, som du vil!
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg ...
    gi tillatelse eller mulighet til å
    • la seg intervjue;
    • de lot seg ikke lure;
    • han har latt seg imponere;
    • så fort det lot seg gjøre, var de samlet igjen
  • la vente på seg
    komme sent
    • våren lar vente på seg
  • la være
    ikke bry seg om;
    holde seg unna;
    avstå fra
    • vi har bestemt oss for å la være;
    • de lot være å reise;
    • jeg kunne ikke la være å le
Artikkelside

dupere

verb

Opphav

fra fransk ‘narre’

Betydning og bruk

imponere noen;
Eksempel
  • la seg dupere av noen
Artikkelside

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt; imposanˊgt

Opphav

fra fransk , av imposer ‘imponere’

Betydning og bruk

som gjør mektig inntrykk;
imponerende, storslått
Eksempel
  • en imposant skikkelse;
  • en imposant murportal
Artikkelside

bravere

verb

Betydning og bruk

prøve å imponere;
Eksempel
  • arbeide i det stille uten å bravere og belære
Artikkelside

glimre

verb

Opphav

beslektet med glime (2

Betydning og bruk

  1. skinne sterkt og flimrende
  2. utmerke seg;
    briljere, imponere
    Eksempel
    • glimre i selskapslivet;
    • glimre med kunnskapene sine

Faste uttrykk

  • det er ikke gull alt som glimrer
    en må ikke dømme bare ut fra et fint ytre;
    ikke alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fravær
    utmerke seg ved ikke å være til stede
Artikkelside

attakk

substantiv intetkjønn

Uttale

atakˊk

Opphav

av fransk attaque; se attakkere

Betydning og bruk

  1. plutselig, voldsomt angrep (1)
    Eksempel
    • gjøre et overraskende attakk
  2. plutselig utbrudd av sykdom;
    Eksempel
    • forebygge nye attakker
  3. presis og kraftfull innledning av musikalsk stykke eller passasje (4);
    kraftfull musikkstil
    Eksempel
    • imponere med et myndig attakk i stemmen
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

imponere

imponera

verb

Opphav

frå latin ‘setje, leggje i, på, narre’

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
fylle med beundring og respekt;
jamfør imponerande
Døme
  • imponere nokon;
  • bli imponert av noko;
  • eg er imponert over spelarane
Artikkelside

kjekke seg

Tyding og bruk

gjere seg kjekk (6); prøve å imponere; vise seg;
Sjå: kjekke
Artikkelside

imposant

adjektiv

Uttale

imposanˊt; imposanˊgt

Opphav

frå fransk , av imposer ‘imponere’

Tyding og bruk

særs imponerande, storslått
Døme
  • eit praktbygg med ein imposant fasade
Artikkelside

tåkefyrste

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som uttrykkjer seg uklart for å imponere eller villeie
Artikkelside

overvelde

overvelda

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere sterkt inntrykk på;
gripe sterkt;
imponere;
Døme
  • inntrykka overvelda henne;
  • la seg overvelde av kjenslene;
  • bli overvelda av all gjestmildskapen
Artikkelside

brife

brifa

verb

Opphav

av engelsk brief, av latin brevis ‘kort’; same opphav som brev

Tyding og bruk

  1. rettleie på førehand;
    Døme
    • brife elevane i viktige eksamensspørsmål;
    • brife pressa om situasjonen
  2. prøve å imponere;
    vise seg
    Døme
    • brife med kunnskapane sine;
    • ha noko å brife med
Artikkelside

seminarist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. eldre nemning på lærarskuleelev og person med lærarprøve
  2. halvstudert person som prøver å imponere med kunnskapane sine
Artikkelside

glimre

glimra

verb

Opphav

samanheng med glime (2

Tyding og bruk

  1. kaste skinande glans;
    skine sterkt;
  2. merkje seg ut;
    briljere, imponere
    Døme
    • glimre med kunnskapane sine

Faste uttrykk

  • det er ikkje gull alt som glimrar
    ein må ikkje døme berre ut frå eit fint ytre;
    ikkje alt som ser fint ut, er verdifullt
  • glimre med sitt fråvær
    utmerkje seg ved ikkje å vere til stades
Artikkelside

age 2

aga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt aga

Tyding og bruk

  1. tukte, tvinge til respekt og lydnad;
    Døme
    • age hestane;
    • age hugen sin
  2. Døme
    • ei agande forsamling
  3. Døme
    • age opp hesten;
    • age seg opp
  4. skremme, gjere forstøkt

Faste uttrykk

  • age seg
    styre seg
Artikkelside

dupere

dupera

verb

Opphav

frå fransk ‘narre’

Tyding og bruk

imponere nokon;
Døme
  • la seg dupere av nokon
Artikkelside
Side 1 av 2