Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
24
oppslagsord
husk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
evne til å
huske
(
3
III)
;
hukommelse
(1)
Eksempel
har du god eller dårlig
husk
?
Artikkelside
husk
2
II
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
huske
(
2
II)
Betydning og bruk
huskende, gyngende bevegelse
;
svikt
(1)
Eksempel
han har en karakteristisk
husk
når han går
;
gå med lette
husk
Artikkelside
huske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lydord
Betydning og bruk
bevege opp og ned
;
gynge
(
2
II
, 1)
Eksempel
huske
et barn på kneet
;
vi fikk virkelig
husket
oss på overfarten
være i bevegelse opp og ned
;
bevege seg opp og ned
Eksempel
myra
husket
stygt under oss
;
båten
husket
i bølgene
Artikkelside
huske
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
hugsa
Betydning og bruk
hente fram fra hukommelsen noe en har sett, hørt, opplevd eller følt
;
ha erindring om
;
komme i hug
,
minnes
(1)
Eksempel
huske noen fra skoletiden
;
han
husker
mye fra barndommen
;
jeg har kjent henne så lenge jeg kan
huske
;
så vidt jeg
husker
, var det slik det gikk til
ha evne til å erindre
Eksempel
huske
godt
;
huske dårlig
;
jeg husker visst feil
være oppmerksom på
;
ikke glemme
;
ha i tankene
Eksempel
husk
å ta med kopp
;
det er visst ingen som
husker
på meg
;
jeg må spørre deg om noe mens jeg
husker
det
;
du må
huske
på at du ikke er noen ungdom lenger
Artikkelside
ta tiden
Betydning og bruk
måle hvor mye tid som blir brukt
for eksempel
et løp eller en oppgave
;
utføre
tidtaking
;
Se:
tid
Eksempel
han tok tiden med stoppeklokke under løpet
;
husk å ta tiden når du koker eggene
Artikkelside
tid
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tíð
Betydning og bruk
fenomener, hendelser eller tilstander i en
irreversibel
prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år
eller lignende
Eksempel
tiden
går
;
det var som om
tiden
stod stille
;
arbeidet trakk ut i tid
;
vi har ingen tid å miste
;
tiden
faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer
;
tidsrom
;
varighet
Eksempel
vi har heldigvis god
tid
;
får vi tid til å spise før vi går?
det tok lang tid å få jobben gjort
;
la henne få
tid
på seg til å bli ferdig
;
vi kan ikke kaste bort tiden på prat
;
hun tok seg god
tid
på veien
;
kan du ta
tiden
på meg?
jeg tok meg tid til en kopp kaffe
;
han kom i mål på en god tid
;
dommeren blåste for full
tid
som etterledd i ord som
arbeidstid
betenkningstid
spilletid
tidspunkt
,
øyeblikk
(2)
Eksempel
vi gikk på skolen på samme tid
;
tiden
er inne for å gjøre noe nytt
;
dette er ikke tiden for å klage
;
det er tid for oss å gå
;
min
tid
skal komme
;
alt til sin
tid
;
det var på høy
tid
at du kom
;
jeg fikk grå hår før
tiden
som etterledd i ord som
avgangstid
leggetid
tidsalder
,
epoke
Eksempel
i atten hundre og den
tid
;
opp gjennom
tidene
;
i svunne
tider
;
bedriften har klart seg gjennom skiftende tider
;
det var tider det!
i tider som disse må vi stå sammen
;
det går mot hardere tider
;
det går mot lysere
tider
;
hun er
tidenes
største langrennsløper
som etterledd i ord som
dyrtid
glanstid
velmaktstid
tidsregning
Eksempel
norsk
tid
som etterledd i ord som
soltid
sommertid
vintertid
del av døgnet
Eksempel
i morgen på disse tider
som etterledd i ord som
dagtid
nattetid
i grammatikk:
tempus
Eksempel
verbets
tider
Faste uttrykk
alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig
;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene
;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse
;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen
;
forkortet
f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå
;
underholde seg
fordrive
tiden med å strikke
;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt
;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet
;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig
;
jevnlig, ofte
han avbryter hele
tiden
;
vi får ny kunnskap hele tiden
;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste
eller
rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung
;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min
tid
som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid
;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt
;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag
;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden
;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden
;
etter hvert
;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert
;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
tidlig moderne tid
de siste årtiene eller århundrene
dette er den mest populære filmen i nyere tid
;
kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten
;
på tide
(2)
det er på høy tid å gå hjem
;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
på rett tidspunkt
;
det at et tidspunkt er kommet
det er på tide å gå
i siste liten
;
på høy tid
nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode
;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse
;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
;
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant
;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager
;
fjern fortid
;
forgangen
tid
minner fra en svunnen tid
;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt
for eksempel
et løp eller en oppgave
;
utføre
tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet
;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst
;
la være å forsere
;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse
;
starten av historien
;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft
;
forvitring
(1)
tåle tidens tann
;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800
;
nyere tid
(1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta
;
hele tiden,
støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider
;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider
;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
alltid, bestandig
vi prioriterer barn og unge til enhver tid
;
han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til
;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben
Artikkelside
i tide
Betydning og bruk
til rett tidspunkt
;
før det er for sent
;
Se:
tid
Eksempel
vi kom fram i tide til middag
;
husk å snu i tide
Artikkelside
trekke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
føre fra et sted til et annet
;
hale
(
2
II)
,
dra
(1)
Eksempel
trekke noen inntil seg
;
trekke for gardinene
;
hesten trakk en vogn etter seg
;
turistene trekker på store kofferter
;
de har trukket dyna over seg
flytte seg fra et sted til et annet
Eksempel
trekke seg unna en ubehagelig situasjon
;
folkene trakk inn i huset
;
fotografen bad dem trekke seg litt nærmere hverandre
;
når kvelden kom, likte hun å trekke seg tilbake
ta, suge eller lokke til seg
;
tiltrekke
(1)
Eksempel
trekke pusten
;
naturen trekker turister
;
støvlene
trekker
vann
;
bandet trakk fulle hus overalt på turneen
;
gå ut for å trekke litt luft
ta opp eller fram
Eksempel
trekke kølapp
;
trekke kort fra bunken
;
trekke kniv
dra med seg
;
bringe inn i en situasjon
Eksempel
prøve å trekke med seg flere
;
bli trukket inn i en konflikt
komme fram til
Eksempel
trekke en rask konklusjon
;
trekke en grense mellom jobb og privatliv
;
trekke linjer mellom ulike hendelser
slutte å la gjelde
;
skrote
(2)
Eksempel
trekke tilbake en tillatelse
;
partiet trekker forslaget til ny skattereform
avgjøre ved slump
Eksempel
trekke om hvem som vinner
;
bli trukket ut til være med
nøle mens en snakker
;
dra på det
Eksempel
trekke lenge på noe
;
han trakk litt på det før han svarte
dra fordel av
;
utnytte
(1)
;
jamfør
trekke/dra veksler på
Eksempel
vi må trekke på kompetansen i bedriften
i matlaging: tilberede ved å la råvaren ligge i væske opp mot kokepunktet
Eksempel
trekke
en kopp kaffe
;
pølsene skal trekke noen minutter
redusere mengde eller størrelse
;
subtrahere
Eksempel
trekke
to fra fem
;
bli trukket for mye i skatt
dra i flokk
;
migrere
Eksempel
reinen
trekker
til nye beiteområder
;
fuglene
trekker
sørover om høsten
gi
trekk
(
1
I)
Eksempel
det
trekker
fra døra
;
ovnen
trekker
dårlig
Faste uttrykk
trekke av
trykke på avtrekkeren på skytevåpen
trekke fram
snakke om
;
nevne
(2)
,
påpeke
trekke fram flere positive sider av saken
trekke ned
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
ungene glemmer stadig vekk å trekke ned
trekke om
sette eller sy
trekk
(
2
II
, 8)
på
trekke om sofaen
trekke opp
stramme
fjæren
(
2
II)
i en mekanisme
trekke opp klokka
endre seg til det verre
det trekker opp til uvær
åpne flaske med en
opptrekker
trekke opp en flaske italiensk vin
utløse mekanismen som tømmer doskålen etter en har vært på do
;
trekke opp
(4)
husk å trekke opp etter deg!
trekke seg
ikke være med lenger, slutte med noe
trekke seg som partileder
trekke seg sammen
gjøre seg mindre og mer kompakt
;
krype sammen,
krympe
(1)
kulda får blodårene til å trekke seg sammen
trekke ut
vare lenge
;
gå på overtid
arrangementet trakk ut
Artikkelside
vanne
,
vatne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatna
Betydning og bruk
helle eller sprute vann over
Eksempel
vanne
åkeren
;
husk å
vanne
blomstene
;
vi må vanne treverket før vi begynner med pussingen
gi vann
Eksempel
vanne
hestene
Faste uttrykk
vanne ut
legge i vann
;
bløyte
vanne ut salt kjøtt
tilsette vann for å gjøre mildere eller drøye
de måtte vanne ut suppa for å få nok til alle
få til å miste opprinnelig verdi eller innhold
;
utvanne
vanne ut begrepet
Artikkelside
drikke
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
drekka
Betydning og bruk
tilføre kroppen væske gjennom munnen
Eksempel
drikke en kopp te
;
jeg drikker aldri brus
;
husk å drikke nok vann!
snart har jeg drukket fem kopper kaffe
;
hun drakk en liten slurk av flaska
nyte alkohol
;
misbruke alkohol
Eksempel
verken røyke eller
drikke
;
de var ute og drakk i går
;
drikke seg full
;
drikke seg til mot
;
drikke
med måte
;
jeg skal aldri begynne å drikke igjen!
om eldre forhold: feire høytid eller merkedag med
drikkelag
Eksempel
drikke jul
;
drikke gravøl
suge til seg
Eksempel
drikke
av visdommens brønn
;
bilen
drikker
mye bensin
Faste uttrykk
drikke en skål
skåle
(
2
II)
drikke en skål for brudeparet
drikke noen under bordet
skjenke noen så fulle at de ikke greier å stå på beina
drikke opp
drikke til det er tomt
;
tømme
(
2
II
, 1)
de rakk akkurat å drikke opp kaffen før de måtte gå
bruke alle pengene sine på alkoholholdig drikke
hun drakk opp alle pengene sine
Artikkelside
Nynorskordboka
7
oppslagsord
husk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
huske, hüske, hüsken
‘lite hus, futteral’
;
diminutiv
av
hus
Tyding og bruk
hylster
,
futteral
lêrstykke til utfylling på skoleist
;
øvre del på skoleist
Artikkelside
husk
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
huskande, gyngande rørsle
;
svikt
(1)
Døme
gå med ein karakteristisk husk
Artikkelside
husk
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
huske
(
2
II)
;
jamfør
huske
(
3
III)
Tyding og bruk
om eldre forhold: langslede med stolrygg
Artikkelside
huske
2
II
huska
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
husse
;
truleg lydord
Tyding og bruk
føre jamt opp og ned
;
halde i voggande rørsle
;
gynge
(
2
II
, 1)
Døme
huske barnet på kneet
;
huske seg
vere i rørsle opp og ned
;
røre seg opp og ned
;
disse
(
1
I)
Døme
myra huskar under oss
;
båten huska stygt i bølgjene
;
huske opp og ned
Artikkelside
huske
3
III
huska
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
huschen
‘skunde seg’
;
samanheng
med
hysje
(
2
II)
Tyding og bruk
drive hardt fram, skunde på
jage
Døme
ho huska han av garde
Faste uttrykk
få huska seg
få tukt, juling
huske på
drive på
huske seg
skunde seg
Artikkelside
huske
4
IV
huska
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg
lydord
;
av same opphav som
hukre
og
hutre
Tyding og bruk
skjelve
, gyse av kulde
Artikkelside
hysk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
husk
(
1
I)
Tyding og bruk
husk
(
1
I
, 1)
husk
(
1
I
, 2)
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100