Nynorskordboka
gynge 2
gynga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å gyngaå gynge | gyngar | gynga | har gynga | gyng!gynga!gynge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gynga + substantiv | gynga + substantiv | den/det gynga + substantiv | gynga + substantiv | gyngande |
Opphav
jamfør gammalfrisisk gunga ‘gå’; samanheng med gangTyding og bruk
- pendle att og fram;disse, huske
Døme
- gynge seg i ein stol;
- gynge seg i ei disse;
- gynge att og fram
- duve (1) opp og ned;vogge, rugge
Døme
- båten gyngar på vatnet;
- båten gyngar opp og ned;
- brua gynga under oss;
- myra gynga under oss
Faste uttrykk
- på gyngande grunni ein usikker situasjon eller tilstand
- leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn