Artikkelside

Nynorskordboka

duve

duva

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å duvaå duveduvarduvahar duvaduv!duva!duve!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
duva + substantivduva + substantivden/det duva + substantivduva + substantivduvande

Opphav

norrønt dúfa ‘trykke ned, dyppe’

Tyding og bruk

  1. gynge (2, 2) roleg opp og ned;
    Døme
    • båten duvar på vatnet
    • brukt som adjektiv
      • duvande aks
  2. bøye ned, setje lågare, fire (2, 1)
    Døme
    • duve noko ned;
    • duve seglet
  3. bøye seg;
    Døme
    • duve med hovudet