Avansert søk

33 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

herske

verb

Opphav

av lavtysk herschen; beslektet med herre (1

Betydning og bruk

  1. utøve makt;
    (5, 1), regjere, styre
    Eksempel
    • romerne hersket over et stort rike
    • brukt som adjektiv
      • de herskende klasser
  2. være rådende, være til stede, dominere
    Eksempel
    • det hersket ro og orden i byen
    • brukt som adjektiv
      • den herskende vindretningen på stedet

valte

verb

Opphav

tysk walten ‘herske, rå over’

Betydning og bruk

i uttrykket
Eksempel

styre 2

verb

Opphav

norrønt stýra

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • styre et skip;
    • styre bilen utenom hullene i veien;
    • styre sine skritt;
    • styre samfunnsutviklingen;
    • styre unna vanskelighetene;
    • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Eksempel
    • styre land og rike
    • lede (2
      • styre firmaet med fast hånd;
      • styre huset for en
    • i grammatikk: følges av, kreve en viss form av et tilknyttet ord
      • ‘til’ styrer genitiv i norrønt
    • som substantiv i presens partisipp:
      • de styrendemakthaverne, de herskende
  3. Eksempel
    • styre sinnet sitt;
    • nå får du prøve å styre deg!
    • jeg kan styre min begeistringjeg liker ikke dette
  4. holde en viss retning, stevne (2
    Eksempel
    • båten styrer utover;
    • han styrte rett mot oss

Faste uttrykk

  • styre med
    stelle eller ordne med

 5, råde 2

verb

Opphav

norrønt ráða

Betydning og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    bestemme, herske, dominere;
    jamfør rådende
    Eksempel
    • her er det jeg som rår;
    • her inne rår stillheten;
    • overalt rådde fortvilelse;
    • det rådde ingen tvil om at det var den rette avgjørelsen
  2. gi råd;
    komme med forslag om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til veie
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saken;
    • jeg kan ikke rå for hva de gjør
  • rå fra
    gi råd om ikke å gjøre noe;
    frarå
    • hun rådde ham fra å reise
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene
  • rå med
    holde styr på;
    makte
    • læreren rår ikke med elevene lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    våkne
  • rå over
    styre over
    • hun rådde over store rikdommer
  • rå seg selv
    gjøre det en selv vil
  • rå til
    gi råd om noe;
    tilrå, anbefale
    • de rår til forsiktighet;
    • jeg rådde henne til å vente

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

sammenfall av norrønt grunnr maskulinum ‘bunn, grunn, grunt sted i vannet’ og grund femininum ‘mark, slette’

Betydning og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Eksempel
    • bryte grunn
  2. jordeiendom, landområde
    Eksempel
    • på annen manns grunn;
    • på norsk grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Eksempel
    • grunn av gneis
  4. Eksempel
    • skipet gikk på grunn;
    • bli trukket av grunnen
  5. Eksempel
    • svarte bokstaver på hvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    Eksempel
    • grave grunnen til et hus;
    • brenne ned til grunnen;
    • bygge på solid grunn
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Eksempel
    • ha skjellig grunn til mistanke;
    • du har vel dine grunner;
    • jeg har ingen grunn til å tro på henne;
    • av en eller annen uforklarlig grunn;
    • det var ikke uten grunn at han byttet jobb

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • sjefen er på reise og kan av den grunn ikke være med på dagens møte
  • fast grunn under føttene
    • beina på landjorda (etter en periode til sjøs)
      • to dager igjen til vi får fast grunn under føttene
    • i overført betydning: trygt sted, trygg tilstand eller posisjon
      • jeg har endelig begynt å få fast grunn under føttene igjen;
      • de strevde med å finne fast grunn under føttene
  • gå til grunne
    ødelegges, gå fortapt;
    bukke under
  • gård og grunn
    • gård (1, 1) med bygninger og dyrkingsjord
      • gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
    • alt en eier
      • spille seg fra gård og grunn;
      • tape både gård og grunn
  • i bunn og grunn
    helt igjennom, dypest sett, egentlig
    • hun er i bunn og grunn et sympatisk menneske
  • i grunnen
    egentlig, alt i alt
    • det er i grunnen en enkel oppgave;
    • rommet ble i grunnen ganske fint
  • legge til grunn
    ha som utgangspunkt eller forutsetning
    • legge egen forståelse til grunn for avgjørelsen
  • ligge til grunn
    være årsak til eller grunnlag for
    • hendelsene som ligger til grunn for rapporten;
    • materialet som ligger til grunn for analysen
  • på grunn av
    som følge av;
    forkortet pga.
    • hun kan ikke delta på grunn av sykdom
  • på gyngende grunn
    i en usikker situasjon eller tilstand
    • forsvaret var på gyngende grunn i andre omgang av kampen
  • rå grunnen
    ha den sterkeste posisjonen;
    herske, dominere
    • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
    • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
    • han rår grunnen alene

beherske

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Betydning og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Eksempel
    • beherske situasjonen;
    • beherske noe til fullkommenhet;
    • hun behersker engelsk, tysk og norsk;
    • sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Eksempel
    • fienden behersket store landområder;
    • beherske markedet

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
    legge bånd på seg;
    styre seg
    • hun fikk lyst til å rope, men behersket seg

rå grunnen

Betydning og bruk

ha den sterkeste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn,
Eksempel
  • om våren er det løvetannen som rår grunnen;
  • det er optimismen som rår grunnen i partiet;
  • han rår grunnen alene

patriark

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk patriarkhes ‘stamfar’, av patria ‘slekt’ og arkhein ‘herske’

Betydning og bruk

  1. stamfar, i Bibelen brukt om stamfedrene til det jødiske folk
    Eksempel
    • patriarkene Abraham, Isak og Jakob
  2. overhode i den ortodokse kirken;
    ærestittel for enkelte katolske biskoper
    Eksempel
    • patriarken av Konstantinopel;
    • patriarken i Moskva
  3. ærverdig og myndig gammel mann (som blir oppfattet som overhode i sin familie eller slekt)

herse 2

verb

Opphav

trolig av lavtysk herschen ‘herske’; samme opprinnelse som herske

Betydning og bruk

kommandere, herje, bruke seg
Eksempel
  • herse og kommandere;
  • herse med arbeidsfolkene

herskesyke, herskesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å ville herske (1) over andre;

Nynorskordboka 17 oppslagsord

herske

herska

verb

Opphav

av lågtysk herschen; samanheng med herre (1

Tyding og bruk

  1. øve makt;
    (6, 1), regjere, styre
    Døme
    • Napoleon herska over store delar av Europa
    • brukt som adjektiv
      • den herskande klassa i samfunnet
  2. vere rådande, vere til stades, dominere
    Døme
    • det skal herske rettferd i samfunnet
    • brukt som adjektiv
      • den herskande ideologien i samfunnet

valte

valta

verb

Opphav

tysk walten ‘herske, rå over’

Tyding og bruk

i uttrykk
Døme
  • skalte og valtesjå skalte

styre 2

styra

verb

Opphav

norrønt stýra, i tyding 5 innverknad frå I styr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • styre eit skip;
    • styre stega sine;
    • styre samfunnsutviklinga;
    • styre til lands;
    • styre unna dei verste hola i vegen;
    • styre unna vanskane
    • perfektum partisipp:
      • elektronisk styrt bensininnsprøyting
  2. Døme
    • styre rike og land;
    • styre huset for ein
    • leie (3
      • styre verksemda med fast hand
    • i grammatikk: ta attåt seg, krevje ei viss form av eit tilknytt ord
      • til styrer genitiv i norrønt
  3. ha under kontroll
    Døme
    • styre sinnet sitt;
    • no må du prøve å styre deg
  4. halde ei viss lei;
    Døme
    • båten styrte utover
  5. gjere bråk, vere uroleg;
    Døme
    • styre og ståke

Faste uttrykk

  • styre med
    ordne eller stelle med

 6, råde 2

råda

verb

Opphav

norrønt ráða

Tyding og bruk

  1. ha makt over;
    ha overtaket;
    styre, herske, dominere;
    jamfør rådande
    Døme
    • her er det eg som rår;
    • her inne rår stilla;
    • sorga rådde i heile bygda etter ulykka;
    • det rådde ingen tvil om at dei kom til å vinne
  2. gje råd;
    gjere framlegg om

Faste uttrykk

  • rå bot på
    ordne opp med;
    rette på;
    skaffe til vegar
  • rå for
    styre over;
    ha ansvar for
    • det er han som rår for utfallet i saka;
    • eg kan ikkje rå for kva dei gjer
  • rå frå
    gje råd om ikkje å gjere noko;
    frårå
    • legen rådde frå å slutte med medisinen
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine
  • rå med
    makte, halde styr på
    • foreldra rår ikkje med sonen lenger
  • rå med seg
    sanse seg;
    vakne
  • rå over
    styre over
    • familien har rådd over store landområde
  • rå seg sjølv
    gjere det ein sjølv vil
  • rå til
    gje råd om noko;
    tilrå, anbefale
    • styret rår til at NN får stillinga;
    • eg rådde henne til å reise

rikje, rike 2

rikja, rika

verb

Opphav

norrønt ríkja ‘herske, styre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rå og rikje
  2. gjere rikare

Faste uttrykk

  • rikje opp
    bergv, skilje (malm) frå (gråberg)

over

preposisjon

Opphav

truleg av lågtysk ōver; jamfør norrønt yfir og eldre nynorsk yver

Tyding og bruk

  1. i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn;
    høgare enn, større enn;
    Døme
    • biletet heng over sofaen;
    • ti meter over bakken;
    • ho er over 30 år;
    • vere over nokon i rang;
    • herske over nokon
    • brukt som adverb:
      • bu i etasjen over
  2. Døme
    • diktaren over alle diktarar;
    • dette går over alle andre omsyn
  3. ovanfrå og ned på
    Døme
    • få ei bytte vatn over seg;
    • eg ynskjer berre vondt over han
  4. Døme
    • ha dyna over seg;
    • kaste seg over ein motstandar;
    • dei kasta seg over arbeidet
  5. på overflata av;
    Døme
    • han strauk barnet over håret;
    • breie høy ut over bakken;
    • vere brun over heile kroppen
  6. Døme
    • ha frakk over dressen
  7. eller til den andre sida av
    Døme
    • ro over fjorden;
    • gå over fjellet;
    • bu over gata
  8. Døme
    • reise frå Trondheim over Røros til Oslo
  9. Døme
    • halde ein tale over radio
  10. vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
    Døme
    • vatnet rann over bassengkanten;
    • setje seg ut over lova;
    • det går over min forstand;
    • over evne
    • brukt som adverb:
      • koke over
  11. meir enn
    Døme
    • temperaturen er over 20 °;
    • eg betaler ikkje over 1000 kr;
    • by over nokon
  12. til slutten av;
    gjennom (ei viss tid)
    Døme
    • det leid langt over middag;
    • bli buande vinteren over
    • brukt som adverb: slutt, til ende
      • uvêret dreiv over;
      • framsyninga er over
  13. brukt i uttrykk for kjensler eller annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
    Døme
    • glede seg over livet;
    • vere fornærma over noko;
    • sørgje over nokon;
    • låte vel over noko
  14. brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
    Døme
    • tenkje over noko;
    • bli klar over kva som hende;
    • preike over eit skriftord;
    • lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
  15. i samband med visse verb: i to stykke
    Døme
    • sage over ein planke;
    • file over ei jernstong

Faste uttrykk

  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gå over
    ta slutt;
    gje seg
    • sjukdomen gjekk over til slutt
  • kome over
    • støyte på;
      finne tilfeldig
      • dei kom over eit godt tilbod
    • leggje motgang eller krise bak seg
      • han kom aldri over at mora døydde så tidleg
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • over laget
    meir enn vanleg, overlag
  • over og ut
    • uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
    • slutt for godt
      • no er det over og ut for verksemda
  • snakke over seg
    tale i ørska
  • stå over
    ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
    • ho måtte stå over kampen
  • vake over
    ha jamt tilsyn med
    • dei vakte over han gjennom natta

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

beherske

beherska

verb

Uttale

behærˊske

Opphav

gjennom bokmål; av tysk beherrschen ‘herske, rå over’

Tyding og bruk

  1. ha kraft eller evne til å klare;
    Døme
    • beherske situasjonen;
    • ho beherskar engelsk, tysk og norsk;
    • sjåførar som ikkje beherskar norsk vinterføre
  2. ha kontroll (2) over;
    styre, rå over
    Døme
    • fienden beherska store landområde;
    • beherske marknaden

Faste uttrykk

  • beherske seg
    kontrollere kjensler, trong eller liknande;
    leggje band på seg;
    styre seg
    • han måtte beherske seg for ikkje å løpe vekk

rå grunnen

Tyding og bruk

ha den sterkaste posisjonen;
herske, dominere;
Sjå: grunn,
Døme
  • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
  • han rår grunnen aleine

erke-

prefiks

Opphav

norrønt erki-, gjennom gammalengelsk; opphavleg gresk arkhi- ‘over’ av arkhein ‘herske’

Tyding og bruk

  1. som er av høgaste rang;
    i ord som erkebiskop og erkeengel
  2. brukt forsterkande;
    i ord som erkefiende og erkesludder