Avansert søk

129 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tore å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider

startnummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. plassering som en deltaker har blant de som starter i et løp (2)
    Eksempel
    • dagens favoritt har startnummer 12
  2. stor merkelapp festet til en deltaker som viser nummeret hen har i et løp
    Eksempel
    • levere tilbake startnummeret etter løpet

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Betydning og bruk

person som er hedret med doktorgrad og doktortittel av et universitet, uavhengig av om hen har kvalifisert seg på vanlig vis

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

vegg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt veggr

Betydning og bruk

  1. loddrett avgrensning av en bygning utad;
    loddrett flate som skiller mellom rom
    Eksempel
    • skillevegg, stuevegg, yttervegg, tømmervegg;
    • luke i veggen mellom stua og kjøkkenet;
    • tapetsere, male en vegg;
    • rødmalte låvevegger;
    • skodda var tjukk som en vegg;
    • holde misnøyen innenfor husets fire vegger;
    • prate opp ad vegger og ned ad stolperse stolpe (1
  2. (loddrett) side(flate)
    Eksempel
    • bukvegg, fjellvegg, sylindervegg

Faste uttrykk

  • bort i/borti staur og vegger
    riv ruskende galt
    • tilbudet var helt bort i staur og vegger;
    • beløpet er borti staur og vegger
  • bort i/borti veggene
    fullstendig meningsløst;
    urimelig (1)
    • nedbemanningen var helt bort i veggene;
    • forslaget er borti veggene
  • male fanden på veggen
    svartmale tilstanden eller framtiden
  • møte veggen
    gå tom for krefter;
    bli utbrent (2)
  • sette til veggs
    stoppe motparten i en diskusjon eller lignende med vanskelige spørsmål eller svært overbevisende argumenter slik at hen blir svar skyldig
  • stange/renne hodet mot veggen
    møte uovervinnelige hindringer
    • hun stanget hodet mot veggen i jakta på suksess;
    • da gikk de trøtt av å renne hodet mot veggen
  • vegg i vegg
    ved siden av hverandre (som naboer)
    • de bodde vegg i vegg;
    • vi hadde kontor vegg i vegg

tåle

verb

Opphav

norrønt þola

Betydning og bruk

  1. klare å gjennomgå;
    greie, makte
    Eksempel
    • tåle en medisin;
    • min økonomi tåler ikke store utskeielser;
    • han har måttet tåle mye kritikk
  2. kunne omgås eller holde ut med uten å kjenne motvilje
    Eksempel
    • de tåler ikke synet av hverandre
  3. kunne spise uten å bli syk
    Eksempel
    • hen tåler ikke gluten

Faste uttrykk

  • tåle sammenligning med
    kunne måle seg med;
    være like god som
    • hans prestasjoner tåler ikke sammenligning med konkurrentenes

tone ut

Betydning og bruk

Se: tone
  1. dø hen;
    opphøre
    Eksempel
    • sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
  2. la klinge ut over
    Eksempel
    • musikken tonet ut over oss

tone 2

verb

Betydning og bruk

  1. om musikkinstrument, stemme eller lignende: gi fra seg toner eller musikk;
    lyde (1, 1) med toner, musikk eller sang;
    Eksempel
    • sangen tonet mellom veggene i klasserommet;
    • den klare stemmen toner utover konsertsalen
  2. gi en viss fargenyanse;
    gi en viss tone (1, 7)
    Eksempel
    • tone håret;
    • tone et fotografi

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjøre mindre tydelig eller framtredende;
    dempe
    • tone ned de negative sidene ved saken;
    • de måtte tone ned de ambisiøse planene
  • tone ut
    • dø hen;
      opphøre
      • sangen var ikke tonet ut da applausen braket løs
    • la klinge ut over
      • musikken tonet ut over oss

storfamilie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. familie der minst tre slektledd bor sammen;
    til forskjell fra: kjernefamilie
  2. gruppe av personer som er etterkommere av samme person;
    slekt, ætt
    Eksempel
    • i etterkant av bruddet er hen fremdeles regnet som en del av storfamilien;
    • kongeparet har invitert storfamilien til festmiddag på Slottet

Nynorskordboka 58 oppslagsord

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær

hen 2

adverb

Opphav

av lågtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Tyding og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Døme
    • kvar skal du hen?
    • kvar vil du hen med denne forteljinga?
  2. brukt for å uttrykkje at noko held opp å eksistere eller endrar tilstand
    Døme
    • ho sjukna hen og døydde

Faste uttrykk

  • gje seg hen
    la noko oppta seg fullt og heilt;
    gje seg over til sterke kjensler
    • gje seg hen til musikken;
    • han gav seg hen til saka
  • gå hen
    • oftast med nekting: passere, hende (på den nemnde måten)
      • det gjekk ikkje upåakta hen at ho slutta i stillinga
    • gjere noko uventa
      • ho har gått hen og forelska seg
  • sjå hen til
    ta omsyn til
    • sjå hen til følgjene av avgjerda

startnummer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. plassering som ein deltakar har mellom dei som startar i eit løp (2)
    Døme
    • eg har mest tru på hesten med startnummer 3
  2. stor merkelapp festa til ein deltakar som syner nummeret hen har i eit løp
    Døme
    • hengje på seg startnummeret

æresdoktor

substantiv hankjønn

Opphav

etter latin Doctor honoris causa

Tyding og bruk

person som har fått doktorgrad og doktortittel av eit universitet som ei særskild heidring, uavhengig av om hen har kvalifisert seg på vanleg vis

teikn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt teikn eller tákn

Tyding og bruk

  1. fenomen eller hending som viser eller symboliserer noko
    Døme
    • ikkje vise teikn til anger;
    • det er ikkje teikn til snø enno;
    • dugnaden er eit teikn på god naboskap;
    • trivsel på arbeidsplassen eit godt teikn
  2. symbol for eit tydingsinnhald, særleg om del av alfabet eller skriftsystem
    Døme
    • det japanske skriftspråket har mange ulike teikn
  3. handrørsle og mimikk brukt som ei språkleg eining i teiknspråk (1)
  4. kroppsrørsle eller signal brukt for å gi ein kort, enkel beskjed
    Døme
    • han gav teikn om at dei skulle vere stille;
    • fotgjengaren gav teikn om at hen skulle over vegen
  5. Døme
    • teikn i i tida;
    • vedvarande feber kan vere eit dårleg teikn;
    • teikn og under

Faste uttrykk

  • teikn i sol og måne
    teikn som tyder på at noko kjem til å hende

tole 2

tola

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þola; jamfør tol (1

Tyding og bruk

  1. halde ut, greie;
    finne seg i
    Døme
    • ein lyt tole litt vondt;
    • tole urett;
    • plagget toler ikkje kokevask;
    • tole samanlikning med
  2. kunne omgåast eller halde ut med utan å kjenne motvilje
    Døme
    • eg toler ikkje synet av hen
  3. kunne ete utan å bli sjuk
    Døme
    • hen toler ikkje peanøtter

tone ut

Tyding og bruk

Sjå: tone
  1. døy hen;
    opphøyre
    Døme
    • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
  2. la klinge ut over
    Døme
    • musikken tona ut over oss

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst eller liknande: gje frå seg tonar eller musikk;
    lyde (2 med tonar, musikk eller song;
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. gje ein viss fargenyanse;
    gje ein viss tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået
  • tone ut
    • døy hen;
      opphøyre
      • salmesongen tona ut da presten steig opp på preikestolen
    • la klinge ut over
      • musikken tona ut over oss

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten

utlending

substantiv hankjønn

Opphav

av utland

Tyding og bruk

person som er frå eit anna land enn landet hen bur eller har tilhald i
Døme
  • norskundervisning for utlendingar