Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

4 treff. Ytterlegare søkjeforslag tilgjengelege

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, fra finsk hän

Betydning og bruk

  1. brukt for å vise til en person når kjønn er ukjent, uvesentlig eller holdes skjult;
    han/hun, han eller hun, vedkommende (1
    Eksempel
    • eleven må vise hva hen duger til;
    • pasienten sier hen har vært syk lenge;
    • kjøperen må vise kvittering hvis hen returnerer varen;
    • hva mener en italiener når hen sier ‘buona sera’?
  2. brukt for å vise til en person som foretrekker pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘hun’
    Eksempel
    • hvor er Kim, har noen sett hen?
    • hen er ikke-binær
Artikkelside

hen 2

adverb

Opphav

av lavtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Betydning og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Eksempel
    • hvor skal du hen?
    • alle indisier peker hen mot deg;
    • dette leder tankene hen på fortidens store filosofer;
    • hvor vil du hen med det du sa?
    • dette fører ingensteds hen;
    • komme dit hen at en ikke kan slutte
  2. brukt for å uttrykke at noe slutter å eksistere eller endrer tilstand
    Eksempel
    • kampen døde hen;
    • håpet svinner hen;
    • synke hen i en døs
  3. av sted
    Eksempel
    • årene gled hen

Faste uttrykk

  • gi seg hen
    la noe oppta seg fullstendig;
    vise hengivenhet
    • gi seg hen til musikken;
    • lyst dreier seg om å tørre å gi seg hen
  • gå hen
    • oftest med nekting: forløpe, passere (på den nevnte måten)
      • det gikk ikke upåaktet hen
    • gjøre noe uventet
      • han gikk hen og giftet seg;
      • de gikk hen og vant hele mesterskapet
  • se hen til
    ta hensyn til;
    ta i betraktning
    • se hen til moralske argumenter
  • stå hen
    utsettes inntil videre
    • det får stå hen til det blir andre tider
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

hen 1

pronomen

Opphav

gjennom svensk hen, frå finsk hän

Tyding og bruk

  1. brukt for å vise til ein person når kjønn er ukjent, uvesentleg eller blir halde skjult;
    han/ho, han eller ho, vedkomande (1
    Døme
    • eleven må vise kva hen har lært;
    • pasienten seier hen har vore sjuk lenge;
    • kjøparen må få dei opplysningane hen har krav på;
    • kva meiner ein grekar når hen seier ‘kalimera’?
  2. brukt for å vise til ein person som føretrekkjer pronomenet ‘hen’ framfor ‘han’ eller ‘ho’
    Døme
    • kor er Kim, har nokon sett hen?
    • hen er ikkje-binær
Artikkelside

hen 2

adverb

Opphav

av lågtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Tyding og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Døme
    • kvar skal du hen?
    • kvar vil du hen med denne forteljinga?
  2. brukt for å uttrykkje at noko held opp å eksistere eller endrar tilstand
    Døme
    • ho sjukna hen og døydde

Faste uttrykk

  • gje seg hen
    la noko oppta seg fullt og heilt;
    gje seg over til sterke kjensler
    • gje seg hen til musikken;
    • han gav seg hen til saka
  • gå hen
    • oftast med nekting: passere, hende (på den nemnde måten)
      • det gjekk ikkje upåakta hen at ho slutta i stillinga
    • gjere noko uventa
      • ho har gått hen og forelska seg
  • sjå hen til
    ta omsyn til
    • sjå hen til følgjene av avgjerda
Artikkelside

Fann du ordet du leita etter?