Avansert søk

26 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

hemme

verb

Opphav

fra tysk eller lavtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemme, stanse’

Betydning og bruk

hindre noe eller noen i å virke, utvikle eller utfolde seg fritt;
legge bånd på
Eksempel
  • bli hemmet i veksten;
  • de trange klærne hemmer meg i arbeidet;
  • hun er sterkt hemmet av sykdommen;
  • overtrening kan virke hemmende på formutviklingen

vinge 1, ving 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vængr, med betydning ‘flyvinge’ fra engelsk; jamfør ving (1

Betydning og bruk

  1. flygeredskap hos fugler og insekter
    Eksempel
    • fuglen slo med vingene
  2. noe som ligner en vinge (1, 1)
    Eksempel
    • vingene på en propell, vifte;
    • vingene på et fly
    • bot. hinnelignende sveveorgan på frukt, frø
      • vingene på frukten av lønn
  3. Eksempel
    • stå på vingen på kommandobrua

Faste uttrykk

  • komme på vingene
  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene
  • ta under sine vinger
    ta seg av;
    beskytte
    • styrmannen tok den unge matrosen under sine vinger

stekke

verb

Opphav

beslektet med stakket

Betydning og bruk

klippe kortere;
beskjære

Faste uttrykk

  • stekke/klippe vingene på
    kue, hemme
    • målet er å stekke vingene på ham;
    • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene

klam

adjektiv

Opphav

fra lavtysk ‘trang’; beslektet med klemme (2

Betydning og bruk

fuktig (og kald);
Eksempel
  • være klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • legge en klam hånd over
    hindre eller hemme

begrense

verb

Uttale

begrenˊse

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

holde innenfor visse grenser;
Eksempel
  • en trekant begrenses av tre rette linjer;
  • begrense ulykkens omfang;
  • dette begrenser mulighetene hennes

Faste uttrykk

  • begrense seg
    legge begrensninger på sin utfoldelse;
    holde seg innenfor visse grenser
    • ha vanskelig for å begrense seg;
    • jeg skal begrense meg til det viktigste
  • begrense seg til
    ikke omfatte mer enn
    • brannen begrenset seg til kjøkkenet

undertrykke

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • diktatoren undertrykte folket
    • brukt som adjektiv:
      • et undertrykt folk
  2. holde tilbake;
    hemme, stanse
    Eksempel
    • undertrykke en latter;
    • undertrykke sine følelser

stekke/klippe vingene på

Betydning og bruk

kue, hemme;
Sjå: stekke, vinge
Eksempel
  • målet er å stekke vingene på ham;
  • vi må passe på så vi ikke klipper vingene på de yngre talentene

legge en klam hånd over

Betydning og bruk

hindre eller hemme;
Se: klam

kunstbegrep

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

grunnleggende forestilling om hva kunst (3) er
Eksempel
  • kunstbegrepet har blitt mer omfattende med tiden;
  • kunstneren lar seg ikke hemme av kunstbegrepet

ukuelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke lar seg hemme eller stanse
Eksempel
  • ukuelig motstand;
  • ukuelig livsmot

Nynorskordboka 10 oppslagsord

hemme, hemje

hemma, hemja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå tysk eller lågtysk hemmen; jamfør norrønt hemja ‘hemje, stanse’

Tyding og bruk

hindre noko eller nokon i verksemd, utvikling eller utfalding;
leggje band på
Døme
  • dei andre stormaktene prøvde å hemme den engelske frammarsjen i Afrika;
  • dei tronge kleda hemmar meg i arbeidet;
  • talefeilen hemma han ein del;
  • overtrening kan verke hemmande på formutviklinga

klam

adjektiv

Opphav

frå lågtysk ‘trong’; samanheng med klemme (2

Tyding og bruk

fuktig (og kald);
Døme
  • eg er klam på hendene;
  • det var klamt og fuktig i rommet

Faste uttrykk

  • leggje ei klam hand over
    hindre eller hemme

undertrykkje, undertrykke

undertrykkja, undertrykka

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • diktatoren undertrykte folket
    • brukt som adjektiv:
      • eit undertrykt folk
  2. halde tilbake eller nede;
    hemme, stanse
    Døme
    • undertrykkje ein geisp;
    • undertrykkje kjenslene sine

leggje ei klam hand over

Tyding og bruk

hindre eller hemme;
Sjå: klam

kue

kua

verb

Opphav

jamfør norrønt kúga; truleg samanheng med kuv

Tyding og bruk

  1. tvinge til lydnad;
    slå ned
    Døme
    • kue eit opprør
  2. Døme
    • kue eit heilt folk;
    • kue og knekkje viljen
    1. brukt som adjektiv
      • eit kua barn

retardere

retardera

verb

Opphav

frå latin, av re- og tardus ‘langsam’

Tyding og bruk

minke farten eller utviklinga;
Døme
  • toget retarderte i motbakken

forkue

forkua

verb

Opphav

av for- (2

Tyding og bruk

halde nede;
  • brukt som adjektiv
    • eit forkua språk

hemming, hemjing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å hemme eller bli hemma
    Døme
    • hemming av blodtilstrøyminga
  2. noko som hemmar ein;
    Døme
    • skaden er ei hemming for å drive aktiv idrett
  3. Døme
    • dei hadde ingen hemmingar når dei hadde drukke

inhibere

inhibera

verb

Opphav

frå latin ‘hemme, stanse’

Tyding og bruk

hemme, hindre

hemning

substantiv hokjønn

Opphav

av hemme

Tyding og bruk

psykisk (eller moralsk) band som hindrar ein i å utfalde seg eller te seg naturleg
Døme
  • ha hemningar;
  • drikke for å bli kvitt hemningane;
  • ikkje ha hemningar når det gjeld å kome seg fram