Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Betydning og bruk

brukt som superlativ (1 til gjerne: med størst lyst;
jamfør heller (2
Eksempel
- jeg vil aller helst slippe;
- vil du helst ha te?
- gjøre det en helst vil
mest sannsynlig
Eksempel
- det er helst hans egen feil;
- det er vel helst slik det henger sammen
oftest;
gjerne
Eksempel
- de traff helst folk av sin egen stand;
- det vil helst gå godt

Faste uttrykk

som helst
det skal være;
i det hele
hvem som helst kan ha tatt den;
hva som helst kan ha skjedd;
hun kan være hvor som helst;
jeg vet ikke noe som helst om dette;
jeg fikk ingen som helst forklaring

Artikkelside

gjerne

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’; beslektet med gir ( og gjerrig

Betydning og bruk

med sterkt ønske
Eksempel
- vi vil gjerne sitte langt bak
med glede;
gladelig
Eksempel
- det gjør jeg så gjerne!
- jeg tar gjerne kaffe;
- jeg vil gjerne se på den boka
med fordel;
godt
Eksempel
- du kan gjerne være med;
- nå kan du gjerne komme;
- du kan gjerne hjelpe til;
- det tror jeg så gjerne;
- gjerne for meg;
- bruk gjerne fløte i sausen
muligens, trolig
Eksempel
- det kan gjerne være
som regel;
ofte
Eksempel
- det er gjerne slik;
- barn blir gjerne utålmodige på lange bilturer;
- de sover gjerne middag på denne tiden

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykke at ett alternativ er like akseptabelt som et annet
jeg kan like gjerne lese som å se på tv;
det kan like gjerne være slik

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

til enhver tid

Betydning og bruk

Se: enhver, tid

alltid, bestandig
Eksempel
- vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
- han prøver til enhver tid å prioritere familien
når som helst
Eksempel
- til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine

Artikkelside

quodlibet

substantiv intetkjønn

Uttale

kvådˊdlibet

Opphav

fra latin ‘hva en vil, hva som helst’

Betydning og bruk

musikalsk potpurri (1)

Artikkelside

hvermannsen

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør hvermann

Betydning og bruk

hvem som helst;

menigmann

Eksempel

kompliserte teorier skal gjøres tilgjengelig for hvermannsen

Artikkelside

myk, mjuk

adjektiv

Opphav

norrønt mjúkr

Betydning og bruk

som lett gir etter for trykk;
bløt (2, 2);
motsatt hard (1)
Eksempel
- mykt smør;
- mykt skinn;
- jeg sover helst på en myk madrass;
- sette seg i den mykeste stolen
- brukt som adverb:
  sitte mykt i den nye stolen
gradvis;
forsiktig (1)
Eksempel
- få en myk overgang til pensjonisttilværelsen
- brukt som adverb:
  bilen stoppet mykt
bøyelig (1);
ledig, smidig;
motsatt stiv (1)
Eksempel
- en myk gren;
- være myk i kroppen
ettergivende, føyelig;
ydmyk;
veik
Eksempel
- gjøre seg myk;
- få noen til å bli myk;
- bli myk som voks
som gjelder følelser og livskvalitet;
som legger vekt på omsorg for og hensyn til andre
Eksempel
- myke verdier;
- vise fram de mykere sidene sine

Faste uttrykk

bløtt/mykt stål
smijern
myk mann
mann som (bevisst) går mot den tradisjonelle mannsrollen
myke trafikanter
fotgjengere og syklister
mykt vann
kalkfattig vann;
bløtt vann

Artikkelside

nær 2

adverb

Opphav

norrønt nær, opprinnelig komparativ av ná- jamfør nærmere ( og nærmest

Betydning og bruk

ikke langt borte;
like ved
Eksempel
- fødselen er nær forestående;
- bo nær byen;
- være døden nær;
- kom litt nærere!
intimt, tett
Eksempel
- hun stod den avdøde nær;
- han er nær knyttet til familien
nesten (1), bortimot
Eksempel
- tjene nær 200 kroner timen;
- det hadde nær gått galt

Faste uttrykk

fjern og nær
over alt, flere steder
det kom gjester fra fjern og nær;
hun sendte julegaver til fjern og nær
ligge nær
være naturlig (3) eller forståelig;
være nærliggende
det ligger nær å anta at det var hun som hadde gjort det
nær ved/på
på nippet til;
nesten
nær på hundre gjester kom på festen;
hun var nær ved å stryke på eksamen
nær sagt
nesten;
så å si
det var gode tilbud på nær sagt alle varene;
jeg kunne gjøre nær sagt hva som helst
på langt nær
slett ikke;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt ennå;
jeg er ikke på langt nær ferdig
på én nær
med ett unntak
alle sangene, på én nær, var på engelsk;
på hotellet var alle rom, på ett nær, fulle
så nær som
unntatt
hele familien kom i bryllupet så nær som en onkel i Australia
ta seg nær av
være svært lei for;
sørge over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/gå/komme noen for nær
fornærme eller krenke noen
pressen kom skuespilleren for nær;
ikke trø sjefen for nær;
noen gikk henne for nær

Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

en eller annen, et eller annet;
en bestemt;
visse, enkelte
Eksempel
- er det noen kiosk i nærheten?
- fins det noe svar?
- jeg har ikke vært der noen gang;
- hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
- har du noen som helst grunn til å klage?
- det bor også noen pensjonister i blokka vår
- brukt som substantiv:
  det er noe i veien med bilen;
  det hendte meg noe underlig i går;
  noen var enige, andre protesterte;
  det er noen som spør etter deg;
  hun synger så godt som noen;
  dette er vakrere enn noe jeg før har sett
hvilken som helst (annen);
hvilket som helst (annet);
enhver, ethvert;
alle
om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
en del, litt;
atskillig
Eksempel
- i noen grad;
- er 50 år noen alder?
- han har visst noe penger;
- det var da noen mennesker til stede;
- han er noen og førti år gammel;
- med noen rett kan en si det;
- det hjalp nok noe;
- han er ikke noe tess;
- jeg har aldri vært noe flink til å danse;
- har du sett noe til henne?
brukt i utrop med ‘for’
Eksempel
- for noen krefter hun har!
- for noe tull!

Faste uttrykk

det er noe med alt
ingen ting er uten feil
ikke bli noe av
ikke hende;
ikke bli gjennomført
bryllupet ble ikke noe av
ikke noen
ingen
jeg har ikke noen planer for helgen;
han tok ikke noe ansvar for saken
noe av en …
en nokså stor;
langt på vei en
han er noe av en skøyer;
konserten ble noe av et antiklimaks
noe til …
litt av en;
en ordentlig
være noe til kar
noen gang
1. en eller annen gang;
  noensinne
  har du noen gang angret?
2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
  de er bedre trent enn noen gang
noen hundre
i et antall som er mer enn to hundre
noen hundre demonstranter dukket opp
noen hver
alle, de fleste
dette kan skremme noen hver
noen tusen
i et antall som overstiger to tusen
reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
være noe
ha en viktig eller sentral sosial posisjon
han kjente alle som var noe
være noe i
være riktig til en en viss grad
det var visst noe i ryktene

Artikkelside

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

brukt som selvstendig verb: ha lyst til;
ønske
Eksempel
- jeg både vil og ikke vil;
- han vet ikke hva han vil;
- hun ville at du skal komme;
- jeg vil hjem;
- gjør som du vil;
- nå vil jeg ikke mer;
- jeg har villet dette lenge
- brukt som adjektiv:
  en villet fornærmelse;
  dette er villet politikk
brukt som selvstendig verb: ha til hensikt;
forsøke å oppnå
Eksempel
- hvor vil du med dette?
- jeg vet ikke hva de vil oss;
- hva vil dere her?
- det er ikke godt å si hva de vil med livene sine
ha lyst til eller på;
ønske
Eksempel
- de verken kunne eller ville hjelpe oss;
- vil dere ha litt kaffe?
- jeg vil vite hvor du har vært;
- nå vil jeg gå og legge meg;
- hun vil gjøre det skikkelig;
- når vil du møtes?
- vi vil gjerne komme på besøk snart
brukt om framtid: komme til å (1)
Eksempel
- det vil snart vise seg;
- de vil nok angre på det;
- han vil klare seg helt fint;
- det vil bli fint når vi bare får ryddet litt
brukt om tenkte tilfeller:
Eksempel
- det ville blitt slitsomt i lengden;
- hva ville du ha gjort?
- hvis jeg hadde bedre tid, ville jeg gjort en grundigere jobb;
- hva ville de tro om de så oss nå?
- det ville vært trist om du ikke var der;
- om hun bare ville elske meg tilbake!
få til;
klare (3, greie (3, 2)
Eksempel
- steinen ville ikke rikke seg;
- klokka vil ikke gå lenger;
- det vil seg ikke for dem
brukt for å uttrykke en viss sikkerhet
Eksempel
- det vil helst gå godt;
- jeg vil anta at de kommer;
- ja, det vil jeg tro;
- du vil vel kunne få igjen noe på forsikringen?

Artikkelside

Nynorskordboka 93 oppslagsord

helst

adverb

Opphav

norrønt helzt

Tyding og bruk

brukt som superlativ (1 til gjerne (2: med størst lyst;
jamfør heller (2
Døme
- eg vil aller helst sleppe;
- vil du helst ha mjølk i kaffien?
- gjere det ein helst vil
mest sannsynleg;
rettast (3, snarast (2
Døme
- det er helst hans feil;
- det er vel helst slik det heng saman;
- det er no helst det som er feilen
oftast;
gjerne (2, 5)
Døme
- ein held seg helst saman med dei ein kjenner frå før;
- det vil helst gå godt

Faste uttrykk

som helst
det skal vere;
i det heile
kven som helst kan ha teke han;
kva som helst kan ha skjedd;
ho kan vere kvar som helst;
eg veit ikkje noko som helst om dette;
eg fekk inga som helst forklaring

Artikkelside

helse 3

helsa

verb

Opphav

norrønt heilsa; samanheng med heil ( og hell

Tyding og bruk

ynskje god dag eller farvel med ord eller rørsle
Døme
- helse med handa;
- helse i handa;
- dei helste kvarandre med ein klem;
- helse ‘god kveld’;
- han tok av lua og helste da han kom inn;
- helse gjestene velkomne
bere fram helsing
Døme
- eg skulle helse deg frå Ali;
- hels heim!
- du må helse alle kjende;
- kan du helse henne og takke for lånet?
i militæret: gjere honnør (2)
Døme
- soldaten helste med handa til lua
vitje (1)
Døme
- du må kome innom og helse på oss ein dag;
- i morgon skal eg helse på bestemor på sjukehuset
ta imot
Døme
- mange helste framlegget hans med glede

Faste uttrykk

helse på nokon
seie hei til nokon;
presentere seg for nokon
eg helste på den nye kjærasten hennar i dag

Artikkelside

gjerne 2

adverb

Opphav

norrønt gjarna av gjarn ‘lysten’, samanheng med gir (, gjer; gjerrig

Tyding og bruk

med sterkt ynske eller sterk vilje
Døme
- han vil så gjerne, men han greier det ikkje;
- eg såg gjerne at du flytta deg
med glede;
gladeleg
Døme
- det gjer eg meir enn gjerne
med fordel;
godt
Døme
- du kunne gjerne hjelpe til;
- den kan du gjerne få;
- no kan du gjerne kome;
- det trur eg gjerne;
- gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
- det kan gjerne hende;
- det kan like gjerne vere slik
som regel;
ofte
Døme
- det er gjerne slik;
- eg søv gjerne middag på den tida

Faste uttrykk

like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte

Artikkelside

tilbake

adverb

Opphav

norrønt til og bake, genitiv av bak, opphavleg ‘til baksida (av noko)’; jamfør til ( og bak (

Tyding og bruk

i retning bakover;
attende (1), attover (2)
Døme
- han lente seg tilbake i stolen;
- dei tvinga fienden tilbake
bakover i tid;
attende (2)
Døme
- eg ser tilbake på den tida med glede;
- ho tenkjer ofte tilbake på oppveksten
om rørsle: i motsett retning av den føregåande;
til utgangspunktet att;
attende (3)
Døme
- dei var snart tilbake;
- han har vendt tilbake til heimstaden;
- du må betale pengane tilbake;
- eg sende tilbake vara;
- har du levert tilbake boka du lånte?
- du må helse tilbake
brukt om utvikling til tidlegare eller dårlegare tilhøve;
nedover (3), attende (4)
Døme
- folketalet har gått tilbake;
- flaumen gjekk tilbake
på same staden;
fast;
att, attende (5)
Døme
- vi sat tilbake utan noko som helst

Faste uttrykk

fram og tilbake
1. i rørsle mellom to punkt;
  att og fram (1)
  fram og tilbake i tid;
  bilane køyrer fram og tilbake
2. for og imot
  eg har tenkt mykje fram og tilbake på kva eg skal gjere
gå tilbake på
trekkje seg;
ikkje stå ved
dei gjekk tilbake på lovnaden dei hadde gjeve
halde tilbake
ikkje sleppe frå seg;
halde igjen
ho prøvde å halde han tilbake;
dei heldt utbetalinga tilbake;
eg greidde ikkje å halde gråten tilbake
liggje/stå tilbake for
vere dårlegare enn;
vere underlegen
han ligg litt tilbake for dei andre i klassa;
ho står ikkje tilbake for nokon
setje tilbake
plassere i ein tilstand som viser forfall eller stagnasjon
sjukdomen sette han mykje tilbake
ta tilbake
1. oppheve, annullere
  eg måtte ta tilbake skuldinga
2. skaffe seg på nytt
  ta tilbake kontrollen på skipet;
  ta tilbake verdsrekorden

Artikkelside

stretch

substantiv hankjønn

Uttale

stretsj

Opphav

frå engelsk ‘strekk, elastisitet’

Tyding og bruk

tøy av elastisk garn
Døme
- ein genser i raud stretch
innebygd fleksibilitet i eit stoff;
elastisitet (1)
Døme
- ei jakke med god stretch;
- eg vil helst ha klede med stretch i

Artikkelside

veganar, vegan

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

person som berre et mat frå planteriket og unngår alle matvarer med kjøt, fisk, egg, mjølk og liknande;

jamfør veganisme

Døme

ho er veganar og et ikkje noko som helst frå dyreriket;
veganarar bruker ikkje produkt som er laga med ingrediensar frå dyr, som skinn og dun

Artikkelside

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)

Døme

buse fram;
buse på

Faste uttrykk

buse ut
seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

Artikkelside

nokon

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, samandrege av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikkje veit eg kven’

Tyding og bruk

ein eller annan, eit eller anna;
ein viss, einkvan;
somme, visse
Døme
- er det nokon kiosk i nærleiken?
- treng du noka ny skjorte?
- finst det noko svar?
- har du vore der nokon gong?
- du må ikkje gå nokon stad!
- eg har ikkje høyrt nokon ting;
- har du nokon som helst grunn til å klage?
- dei kjøpte nokre pærer
- brukt som substantiv:
  det er noko i vegen med bilen;
  det hende meg noko underleg i går;
  nokre var samde, andre protesterte;
  det er nokon som spør etter deg
kven som helst (annan);
kvar ein;
alle
Døme
- ho syng så godt som nokon;
- ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad eller liknande: ein del, litt;
atskilleg, monaleg
Døme
- i nokon grad;
- er 50 år nokon alder?
- ha noko pengar;
- ein noko eldre bil;
- det er ikkje noko att av kaka;
- kva er dette for noko?
- noko rart noko;
- det er da enda noko;
- det hjelpte nok noko;
- ho er ikkje noko tess;
- stakken er noko for sid;
- har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
- for noko tull!
- for nokre bilar dei har!

Faste uttrykk

det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
han hadde ikkje noko problem med oppgåva;
det er ikkje noko nytt i dette forslaget;
dette er ikkje noka løysing
noko av ein …
langt på veg ein;
ein nokså stor
han var noko av ein luring;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til …
litt av ein;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan;
ein einaste
ho ville ikkje vite av nokon ein
nokon gong
1. ein eller annan gong;
  nokosinne
  har du vore der nokon gong?
2. brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
  beste resultat nokon gong;
  har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?

Artikkelside

vilje 2

vilja

verb

kløyvd infinitiv: vilja

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

brukt som sjølvstendig verb: ha lyst til;
ynskje, ha hug til
Døme
- ho veit ikkje kva ho vil;
- dei vil at eg skal kome;
- eg vil heim no;
- dei ville helst på hytta i ferien;
- gjer som du vil;
- no vil eg ikkje meir;
- eg har vilja dette lenge
- brukt som adjektiv:
  det var vilja verk;
  vilja drap
brukt som sjølvstendig verb: ha som føremål;
prøve på
Døme
- kva vil du med dette?
- eg vil deg ikkje vondt;
- kva vil de her?
- det er ikkje godt å seie kva ho vil med han
ha lyst til eller på;
ha hug til, ynskje
Døme
- eg korkje kan eller vil hjelpe deg;
- eg vil ha mat;
- alltid vilje vere best;
- vil du ha litt kaffi?
- eg vil klare det sjølv;
- når vil du ha besøk?
- dei vil hjelpe oss med flyttinga
brukt om framtid: kome til å
Døme
- det vil snart syne seg;
- dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
- dei vil eingong angre det;
- ho vil klare seg heilt fint på eiga hand;
- det vil ikkje bli noko problem, trur eg
brukt om tenkte tilfelle:
Døme
- det ville vere godt om han kom;
- kva ville du gjort?
- var eg deg, ville eg ikkje tenkt meir på det;
- kva ville folk tru om dei såg oss no?
- berre han ville ringje tilbake snart!
få til;
klare (3, 1), greie (3, 2)
Døme
- bilen ville ikkje rikke seg;
- klokka vil ikkje gå lenger;
- det vil seg ikkje for dei
brukt for å uttrykkje ei viss sikkerheit
Døme
- det vil helst gå godt;
- eg vil tru at du kjem;
- eg vil tippe at heimelaget vinn

Artikkelside

tillate

tillata

verb

kløyvd infinitiv: tillata

Opphav

etter lågtysk tolaten; jamfør norrønt láta til

Tyding og bruk

gje løyve til;
la få lov
Døme
- tillate folk å seie det dei meiner;
- røyking er ikkje tillate;
- lova tillèt ikkje drikking på offentleg plass;
- her om dagen tillét læraren elevane å vere inne i friminuttet;
- dei kunne ikkje tillate at garden kom til nedfalls
- brukt som adjektiv:
  den høgaste tillatne farten
gje høve til
Døme
- eg reiser, om vêret tillèt det

Faste uttrykk

tillate seg
gjere seg så fri;
driste seg til
ho tillèt seg kva som helst;
tillat meg å bryte inn ein augeblink

Artikkelside

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 88 oppslagsord

helst

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

gjerne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

til enhver tid

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

quodlibet

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

hvermannsen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

myk, mjuk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

nær 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

noen

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

ville 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Nynorskordboka 93 oppslagsord

helst

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

nær 2

ville 2

helse 3

gjerne 2

buse 2

vilje 2